Smilende mennesker

Bankundersøkelsen 2019

Bankundersøkelsen 2019 tar for seg folks tanker og opplevelser med norske banker. Vi har sett nærmere på noen av funnene.

Publisert 9. desember 2019 kl. 13.49

Vårt forhold til banken skal være personlig, og vi vil aller helst møtes for en gjennomgang av privat økonomi. På tross av ny teknologi er vi mest komfortable med å møte rådgiver i banken ansikt til ansikt, i bankens lokaler. Den nest mest foretrukne måten er å fylle ut et skjema og få rådene tilsendt. Lenger ned på listen kommer telefon, chat og videomøte. Man skulle tro at særlig de yngre foretrekker videomøte, men det var ikke tilfelle.

61 % foretrekker å møte rådgiveren ansikt til ansikt

Svarene på spørsmålet om hvilken måte man ønsker å ha en gjennomgang av privat økonomi, viser det motsatte av dit bankene faktisk er på vei – at det meste skal skje via nett, og stadig mindre i bankens lokaler. De yngste er vel så interesserte i fysiske møter som de eldste. Vi ser også tendenser til at andelen som foretrekker å møtes ansikt til ansikt er økende, sammenlignet med fjorårets undersøkelse.

Nordlendinger mener selv de er best på sparing

Ni av ti nordmenn sier at de sparer aktivt gjennom minst ett spareprodukt. Andelen er lavere blant personer med lav utdanning og lav inntekt. Antall spareprodukter man har, øker med inntektsnivået, med unntak av BSU. I snitt har vi i underkant av tre spareprodukter, selv om vi ikke sparer aktivt i alle.

Når vi deler opp spareformene ser vi at sparekonto er den vanligste formen for sparing i bank. Tre av fire sier at de sparer aktivt på denne måten. Under en av fem bruker ekstra nedbetaling på lån som en spareform. Ganske mange sier at de ikke kjenner til denne formen for sparing.

BSU

Dette produktet er uaktuelt for mange da det har en klar og avgrenset målgruppe. Likevel er det noe forskjell på hvem som sparer aktivt i BSU blant de som har mulighet til det.

Tendensen er at kvinner er noe flinkere til å spare i BSU enn menn, og det er signifikant færre på Østlandet utenom Oslo som sparer i BSU. 59 prosent av de under 34 år oppgir at de sparer aktivt i BSU.

Aksjer, fond og verdipapirer

Aksjer, fond og andre verdipapirer er forbundet med høyere risiko. De som anser seg som risikovillige er de som i størst grad sparer i aksjesparekonto, aksjer, verdipapirer, og fond. Dette er som oftest personer med interesse for bank og som ofte snakker med andre om bank.

Personer som er opptatt av å lete etter de beste betingelsene, og som derfor ikke er opptatt av å samle flest mulig produkter på ett sted, sparer også mer enn gjennomsnittet i aksjer og verdipapirer. Dette er den gruppen som i størst grad sparer gjennom andre typer investeringer som eiendom, kunst, og lignende. Her har vi også en tydelig geografisk forskjell i hvilke områder man i stor grad sparer gjennom verdipapirer, og i hvilke man ikke gjør det. Sørlandet versus Vestlandet – lav versus høy andel som sparer i aksjer og verdipapirer.

Individuell pensjonssparing

Om lag en av tre har enten individuell pensjonssparing eller en annen form for pensjonssparing ut over det som spares opp gjennom arbeidsgiver, men kun en av fire sparer aktivt. Det er få som har mer enn én form for tilleggssparing til pensjon.

Det er naturlig nok personer mellom 30 og 60 år som i størst grad sparer til pensjon. I denne aldersgruppen sparer rundt 14 prosent aktivt i individuell pensjonssparing, mens 21 prosent sparer aktivt i en annen form for pensjonssparing.

Andelen som sparer aktivt til pensjon øker noe blant de som har høyere inntekt. Blant de som har over 700 000 i personlig inntekt, er det 16 prosent og 27 prosent som sparer i henholdsvis individuell pensjonssparing og i en annen form for pensjonssparing.

Potensiale for nye kunder

Preferansen samsvarer godt med hvor fornøyd kundene er med sin hovedbank; bare fem prosent sier at de i liten grad foretrekker sin hovedbank foran en annen bank.

Drøyt en av tre er indifferent eller vet ikke, og her kan det ligge et stort potensial for å hente kunder fra konkurrentene.

Akkurat som for tilfredshet, er det de med god oversikt over kundeforholdet sitt som har høyest preferanse til banken sin. Åtte av ti som har svært god oversikt, foretrekker sin hovedbank, mens godt under halvparten av de som har dårlig oversikt sier det samme.

Lav tilfredshet og preferanse for nåværende bank er tydelige indikatorer på at en kunde kommer til å bytte bank. En sterk bidragsyter til dette kan være at man opplever å ha lite konkurransedyktige betingelser på boliglånet sitt.

Vi er fremtidsoptimister, men folk bekymrer seg i noe større grad for den økende renten nå enn det de gjorde for et år siden.

Snakk til mennesket, ikke til kunden

Nordmenn opplever seg selv som relativt kompetente når det kommer til bankforhold, men vi ønsker å ha en kontaktperson når ting blir komplekse. Slik vi tolker det ønsker forbrukeren at det legges til rette for en enklest mulig hverdag hvor man kan gjøre ting selv, men at banken er der når man trenger det, helst med en fast kontaktperson. De menneskelige faktorene er fremdeles svært viktig.

Et av de mest grunnleggende behovene folk har når det kommer til bank og personlig økonomi, er mer oversikt. En viktig faktor for å beholde en kunde over tid vil derfor være å sørge for at kunden opplever å ha god oversikt over kundeforholdet sitt.

Respondentene i undersøkelsen sa også at de savner en bank som ikke snakker til kunden, men til mennesket. Folk flest opplever ikke at de har en bank som “snakker til meg”, og dette er en ledig posisjon i markedet.