En hånd holder kredittkort og laptop

PSD2 åpner en verden av muligheter for banker og tredjeparter

PSD2 (Revised Payment Services Directive) er innført i Norge. En rapport fra Cicero Consulting viser at bankene fokuserer på tjenestene som er minst interessante for forbrukerne. PSD2 åpner en verden av muligheter og vi har sett nærmere på hvilke du bør fokusere på.

Nordmenn har i gjennomsnitt rundt to bankforbindelser og 3-4 kredittkort. I tillegg har mange lojalitetspoeng hos eksempelvis SAS, Trumf og andre. Det er derfor veldig komplisert for den enkelte å ha full oversikt over alt fra transaksjoner, innskudd og gjeld. Å kunne samle alle dataene i en felles oversikt vil gi forbrukere mye bedre kontroll og innsikt i hverdagsøkonomien. Her mener Georg Olav Ramstad i Nets at det ligger det store muligheter for bankene.

- Å bruke de tekniske mulighetene med PSD2 på en brukervennlig måte kan føre bankene fra å være en passiv aktør til å bli en aktiv partner for sine kunder. For eksempel kan kundene få en mulighet til å se alle transaksjonene sine i nettbanken, uavhengig av betalingsmiddel. Eller man kan koble digitale kvitteringer til transaksjonene slik Sbanken og Sparebanken Vest har inngått et samarbeid med Zeipt om.

  • Georg Olav Ramstad i Nets

    Georg Olav Ramstad i Nets

- Ved å kjenne til alle transaksjonene til en kunde kan banken tilrettelegge for en smidig hverdagsøkonomi. Si at kunden bruker penger på en ferie en måned. Da kan banken tilby at strømregningen trekkes fra en konto kunden har i en annen bank den måneden. Kanskje man også kan trekke inn det som ligger utenfor PSD2, som aksjer, og Eurobonus- og Trumf-poeng? Dette er også verdier kundene sitter på. Et eksempel er Sbanken som allerede i dag viser balansen hos Lånekassen i kundenes nettbank.

Informasjonen man får med PSD2 er ikke så interessant i seg selv, mener Ramstad. Muligheten ligger i hvordan man bruker de til å lage bedre og mer kundetilpassede tjenester.

Ramstad sier noe om mulighetene PSD2 gir, men hva er den egentlige situasjonen i dag?

Savner handling fra bransjen

Stefan Astroza er analysesjef i Cicero Consulting. De har nylig utgitt en innsiktsrapport om PSD2 som belyser dagens situasjon og forbrukeres perspektiver på privatøkonomi og fremtidens banktjenester. Det har vært mye snakk om innføringen av det nye direktivet, men han savner handling fra bransjen.

  • Stefan Astroza, analysesjef i Cicero Consulting

    Stefan Astroza, analysesjef i Cicero Consulting

- Status er at sluttbrukerne ikke har merket noe til PSD2. Bankene har kommet langt i sin tekniske utvikling sett i forhold til andre land. Mens flere land fortsatt har analoge prosesser med kontante betalinger, ligger Norge foran med digitale løsninger og mobilbanktjenester. Men vi må enda lengre. Bankene må se forbi PSD2 for å virkelig kunne levere på kundeløftene sine.

Lav interesse, men høy tillit til bankene

Rapporten fra Cicero Consulting viser at nordmenn i snitt har 1,9 bankforbindelser og gjerne bare en bank de har et aktivt forhold til. 83 prosent sier at de bruker mindre enn en time i uken på å organisere egen økonomi.

- Bankene må se på hvilke behov kundene faktisk har og bli mer proaktive. De må bevege seg inn i sfæren av open banking og gi plass til andre aktører som løfter opplevelsen til deres egne kunder.

For bankene sitter nemlig i en gunstig posisjon. 46 prosent sier at de har mest tillit til banken når det kommer til hvilken aktør som kan tilby en oversikt over alle kontoer på tvers av banker. Bare 6 prosent har tillit til nye oppstartsselskaper og 3 prosent til sosiale medier.

- Vi har et slående bevis på at bankene har kunden i sin hule hånd. Bankene forbindes med trygghet og de bør forvalte tilliten på en god måte. Etter brudd på personvernregelverket og dårlig datasikkerhet er det ikke rart at tilliten til sosiale medier som Facebook er så lav.

Kundene i fokus?

I sin rapport har Cicero Consulting også gjort en analyse av ulike tjenester som forenkler hverdagen til nordmenn. De to tjeneste med lavest interesse blant nordmenn er å få en oversikt over lån og kreditter hos andre banker, og en oversikt over penger hos andre banker. For det nemlig slik at PSD2 enn så lenge kun har resultert i begrenset datautveksling av kontoinformasjon. Bankene hevder at kundene slik settes i høysete, men undersøkelsen viser at folk flest ikke har behov for dette. Noe som ikke er rart med tanke på at vi i gjennomsnitt har 1,9 bankforbindelser.

- Vi stiller oss spørrende til hvorfor bankene fokuserer på de to tjenestene nordmenn er minst interessert i. Bankene må løfte blikket og se forbi PSD2 for å gi faktisk kundeverdi.

Tjenester som rangeres som mest interessante for nordmenn er blant annet automatisk kategorisering av forbruk, administrering og oversikt over abonnementstjenester som for eksempel Netflix og Spotify, og personlige budsjetter som gjør det lettere å disponere pengene sine smartere. Flere banker tilbyr dette og mange tilrettelegger for dette nå.

- Se på Uber, for eksempel. Etter en kjøretur kan man bare gå ut av bilen og lukke døren, betalingen skjer av seg selv. Det er nettopp det kundene ønsker; at ting bare skal skje av seg selv. Hverdagen forenkles.

Fortsatt langt igjen til mål

- Bankene må selv ta posisjon som en tredjepartsaktør. Danske Bank er blant bankene som har inngått samarbeid et fintech-selskap for å kunne tilby nye tjenester til sine kunder. Via samarbeidet med Minna Technologies har banken lansert en abonnementstjeneste i Sverige som lar brukeren administrere Spotify- og Netflix-kontoen direkte i mobilbanken. Denne tjenesten lanseres på sikt i Norge. Sammen med Sbanken leder de foreløpig kampen om fremtidens banktjenester, men det er en lang vei å gå fortsatt.

Innsiktsrapporten tar også for seg bankenes status knyttet til ti verdiøkende tjenester innen forbruksrettede tjenester, personlig økonomistyring, rådgivning og forenkling av transaksjoner. Danske Bank og Sbanken har begge fire verdiøkende tjenester på plass i sine mobilbanker, men det er fortsatt langt igjen til mål og andre banker ligger hakk i hæl.

Cicero Consulting mener at bankene er nødt til å få orden på API-infrastrukturen og se forbi direktivets rammer – ikke vente på PSD3.