Jobbindeks 2025: En av tre jobbsøkere støtter seg på kunstig intelligens når de skal skrive søknad. Jobbanalytiker i FINN, Christopher Ringvold, sier AI-bruken må tilpasses nye krav og forventninger: Jobbsøknaden slik vi kjenner den, er død, understreker han.
I løpet av ett år lyses det ut over 275 000 stillinger på FINN jobb. Til disse utlysningene forventes det at søkere sender inn en tradisjonell søknad som innledes med et utfyllende søknadsbrev og har en dokumenterende CV som vedlegg.
– Dette er i ferd med å snu. Søknadsbrevet er ikke lenger viktig, sier produktdirektør og jobbanalytiker i FINN jobb, Christopher Ringvold. Han har fulgt jobbmarkedet tett de siste syv årene, og kjenner tendensene og utviklingen i markedet godt.
I en fersk undersøkelse gjennomført blant 400 brukere av FINN jobb, kommer det frem at en av tre har brukt kunstig intelligens til å formulere jobbsøknader. Blant disse sier 42 % at de bruker AI fordi de opplever at søknadsbrevet blir bedre. Blant respondentene som ikke har brukt AI i jobbsøkerprosessen, sier 45 % at de skriver bedre og mer personlige søknader på egenhånd.
– Det er ikke juks å bruke AI, men spørsmålet er om det blir så relevant lenger. I alle fall ikke til selve søknadsbrevet. Kunstig intelligens bidrar rett og slett til å gjøre søknadsbrevene overflødige. Det blir vanskeligere å skille kandidatene basert på datagenerert tekst, sier Ringvold.
Han får støtte av Hanne Revholt, leder for rekruttering i Skatteetaten. Hun sier at søknadsbrevet i stor grad er på vei ut for stillinger som lyses ut til Skatteetaten.
– I 2024 hadde vi 770 stillingsutlysninger, og i mange av dem ba vi ikke om søknadsbrev, kun CV, sier Revholt.
Hun sier at bruken av kunstig intelligens gjør søknadsbrevene mindre relevante, men den viktigste årsaken er at søknadsbrev rett og slett ikke er en standardisert og valid metode.
– Søknadsbrevet er basert på fritekst og blir ofte en fortelling om hvem man er som person og for eksempel hva man liker å gjøre på fritiden, dette er informasjon som kan skape en skjevhet i vurderingene. I tillegg ser vi at det kan oppstå utilsiktet diskriminering basert på språklige feil for eksempel. Ved å fjerne søknadsbrevet fjerner vi også unødvendig støy og forutinntatthet, sier Revholt.
Når CV-en blir viktigere, er det essensielt at den skreddersys til den spesifikke stillingsutlysningen.
– Unge jobbsøkere bør ikke lene seg for mye på foreldrene i søkeprosessen. Det er tydelig forskjell på hvordan det var å søke jobb for foreldregenerasjonen, sammenlignet med hvordan dagens nyutdannede skal søke jobb. Nå er CV-en det sentrale, i et helt annet omfang enn tidligere - ikke et velformulert søknadsbrev som kan være skrevet av en robot, sier Christopher Ringvold.
– Det er en fantastisk spennende tid i jobbsøkermarkedet. Selv om kunstig intelligens kan hjelpe oss med mye, kan den ikke gi oss relevant prosjekt- eller jobberfaring. Den må vi skaffe og evne å synliggjøre selv, sier Ringvold. CV-en blir derfor nøkkeldokumentet i søknadsprosessen, og der den enkelte søker får vist sin relevans for stillingen.
For å hjelpe jobbsøkerne med dette har FINN laget en egen CV-bygger som er gratis for alle å bruke. Test den ut!
I Skatteetaten er krav om søknadsbrev tatt bort i flertallet av stillingene som lyses ut.
– Som statlig virksomhet er vi lovpålagt å ansette den best kvalifiserte kandidaten. Derfor er det viktig for oss å se på dokumentert kompetanse, hva har du studert, hvilke prosjekter du har jobbet med, hva kan du vise til? Dette kan du vise godt gjennom en skreddersydd CV, sier Hanne Revholt.
Hun viser til at CV ofte har vært det man bruker minst tid på i jobbsøking tidligere fordi mange har brukt en mal der man ramser opp stillinger man har hatt.
– Man må faktisk tilpasse og skreddersy CV-en til stillingen man søker på. Synliggjør hvilke prosjekter du har jobbet med, hvilke arbeidsoppgaver du har hatt, resultater du har oppnådd, relevante kvalifikasjoner og eventuelle verv som kan telle positivt. En og samme CV fungerer sjelden like godt til alle stillinger – man må matche den med stillingen man søker på, sier hun.
Jobbindeks 2025: “Bruk av kunstig intelligens er ikke juks”, sier rekruttererne FINN jobb har snakket med. Samtidig peker de på at bruk av AI i søknadsprosesser reiser nye spørsmål – og noen dilemmaer.
Jobbindeks 2025: Hvordan påvirker kunstig intelligens måten vi søker jobb på? For å finne svaret spurte vi 410 brukere av FINN*. Resultatene viser at mange allerede bruker AI som et verktøy i jakten på ny jobb – men samtidig lurer en viss skepsis i bakgrunnen.
Jobbindeks 2025: Effektivisering og tøffere konkurranse er tydelige tendenser som treffer det norske jobbmarkedet og jobbsøkere i tiden fremover.
Bilder i denne artikkelen er laget ved bruk av AI.