Bildegalleri
Skogens spiskammer - veien til bær- og soppriket
Til salgs
80 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Skogens spiskammer - veien til bær- og soppriket" av Lars Falk (tekst), Torbjörn Lenskog (form) og Jan Åke Bengtsson (foto) i samarbeid med Anna-Maija Tanttu (soppoppskrifter) og Berit Erikson (bæroppskrifter). Den norske Bokklubben, 1982. 118 sider.
Selges for 80,- kroner
Porto: 75,- kroner (sendt som pakke med Postnord)
-----------------------------
Bær er saftige, kjøttfulle frukter som oftest er dannet av flere fruktblad og som nesten alltid inneholder mange frø. Mange bær er søte og spiselige for mennesker. Bær har gjerne en farge som gjør dem lette å oppdage for fugler og dyr slik at de blir spist. Frøene blir ikke fordøyet i magen, men kommer ut med avføringen. Slik blir bærplanten spredt til nye steder.
Skallet, den ytterste delen av fruktveggen (også kalt eksokarp), kan være tynt eller læraktig. Den midtre og innerste delen av fruktveggen (mesokarp og endokarp) er ofte ikke adskilt. Bær kan forveksles med steinfrukter, men disse har frø som er omgitt av en steinhard indre fruktvegg, og inneholder oftest kun ett frø. Noen bær, som avokado, har imidlertid også kun ett frø. Trollbær er et eksempel på et annet unntak – en art med bær som er dannet av kun ett fruktblad.
I dagligtalen brukes ordet «bær» også om frukter som ikke er bær botanisk sett. Bjørnebær og bringebær har for eksempel samlefrukter av mange små steinfrukter, mens jordbær har en hjelpefrukt med mange smånøtter (akener) på overflaten. Einebær er ikke bær, men kongler. Melbær, hegg og kirsebær er andre eksempler på arter med frukter som ikke er bær botanisk sett, men steinfrukter.
Noen frukter som er bær i botanisk forstand blir ikke sett på som bær til vanlig. Dette gjelder for eksempel banan og tomat.
Bærplukking er noe mange driver med. I Norge er blåbær, tyttebær, bringebær, markjordbær og molter vanlig mange steder. Blokkebær, åkerbær, teiebær, bjørnebær og tranebær er også gode alternativer.
Flere bær som vokser på trær brukes også i mat og drikke. Av rognebær lages gelé, av heggebær kan man lage fruktvin og likør, og av hyllebær kan man lage fruktvin, saft og syltetøy. Einerbær brukes som smakstilsetning i brennevin og sauser.
I utmark kan man plukke ville bær som man enten kan spise på stedet, ta med seg eller selge. Retten til å plukke bær er en del av allemannsretten og er nedskrevet i friluftsloven. Det gjelder egne regler for plukking av molter.
https://snl.no/b%C3%A6r
- - - -
Matsopp er sopp som brukes til mat.
Det finnes ingen sikker regel for å avgjøre om en sopp er spiselig eller giftig. Grunnregelen er å bare spise sopp du er helt sikker på er spiselig. Man må bruke soppbøker eller helst ta med soppene til soppkontroll før de kan spises.
Matsopp består av mellom 75 og 93 prosent vann, men kan gi viktige tilskudd av proteiner, mineraler og vitaminer.
I Norge er det omtrent hundre arter som blir brukt som matsopp. De fleste av dem er hattsopper som skivesopper og rørsopper. Piggsopper, røyksopper og større sekksporesopper som morkler brukes også som matsopp. De fleste sopper har sesong om høsten (fra om lag august til oktober), men morklene har sesong om våren og forsommeren.
Norsk matsopp vokser stort sett i skogsterreng, men noen finnes også i parker, hager og på beitemark. I fjellstrøk er rødskrubb, brunskrubb, sjampinjong og rimsopp de vanligste matsoppene. I lavlandet er steinsopp, kantarell og de lyse piggsoppene noen av de mest populære matsoppene. De fleste norske matsopper er jordboende, men noen arter som stubbeskjellsopp og svovelsopp vokser på trær og gamle stubber.
Den offentlige soppkontrollen har som oppgave å kontrollere all soppen folk tar med til dem. De skal dessuten være rådgiver for private soppsankere. Den første soppkontrollen ble opprettet i Oslo i 1932. Soppkontrollørene er soppsakkyndige utdannet av Norges sopp- og nyttevekstforbund.
De fleste større byer og tettsteder har soppkontroll i sesongen. I tillegg finnes tjenesten Digital soppkontroll som applikasjon til smarttelefon og nettside.
Allerede de gamle grekerne og romerne spiste sopp, blant annet trøfler, keiserfluesopp og rørsopper som steinsopp. I mange land utgjør sopp et viktig tilskudd til kostholdet. I Finland og Russland selges det årlig 1000 tonn viltvoksende matsopp.
Dyrking av matsopp har funnet sted i Europa fra 1600-tallet, men først etter 1940-årene er soppdyrking blitt en økonomisk viktig næring som drives i stor skala. I Kina og Japan dyrkes matsopp i stor målestokk, spesielt artene shii-take, Lentinus edodes og judasøre Auricularia auricula-judae, som begge vokser på ved. I Europa dyrkes mye sjampinjong, østerssopp og enkelte trøfler. Trøflene dyrkes i spesielle eikeskoger siden de danner mykorrhiza med røttene til eik. I Norge dyrkes det mest sjampinjong og noe østerssopp. Trass iherdige forsøk har det ennå ikke lykkes å dyrke kantarell eller steinsopp.
https://snl.no/matsopp
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 20.11.2026 kl. 14:50 ・ FINN-kode: 481393022

