Bildegalleri
Middag til hverdag og fest (1950)
Til salgs
50 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Middag til hverdag og fest" av Asta Berg og Edith Rode. Norsk utgave ved Ingerid Askevold. Stabenfeldt forlag, Stavanger 1950. 88 sider. NB: Tidl. bibl.bok.
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
-----------------
Asta Margrethe Bang, født Rode (født 28. oktober 1903 på Capri, Italien, død 11. august 2000 på Frederiksberg) var en dansk forfatter og redaktør, der i henved 40 år arbejdede på de berlingske aviser. Hun var ældste datter af Edith og Helge Rode og søster til Gregers, Mikal og Ebbe Rode. Hun udgav sammen med sin mor nogle kogebøger og efter hendes død en bog om hende som kok og menneske. Hun er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård.
Bibliografi:
Mad-Hemmeligheder fra 80 kendte danske Hjem (1945)
Smørrebrød og koldt Bord (1946, med Edith Rode)
Middage til Hverdag og Fest (1948, med Edith Rode)
Spis fransk: Halvandet hundrede franske retter (1956, med Edith Rode)
Mors mad: opskrifter fra Edith Rodes køkken (1963)
https://da.wikipedia.org/wiki/Asta_Bang
- - - - -
Kokebok er en bok med oppskrifter på matretter og beskrivelse av hvordan de lages.
Kokebøker er kjent alt fra oldtiden; en av dem (Culinarius) går under storeteren Apicius' navn og ble trykt i 1498. Det kjennes en mengde kokebøker fra 1400- og 1500-tallet, mange også av stor kulturhistorisk interesse, med blant annet inngående skildringer av bankettene ved italienske hoff i renessansetiden.
Sieur de la Varennes Le cuisinier français (1651) danner innledningen til det franske kjøkkens dominerende plass i kokekunstens historie; klassikeren blant franske kokebøker er imidlertid Brillat-Savarins Physiologie du goût (1825), som er oversatt til mange språk.
Av de nordiske landene har Danmark bevart kokebøker helt fra middelalderen. Den klassiske danske kokebok er Anne Marie Mangors Kogebog for smaa Huusholdninger fra 1837, som også ble meget utbredt i Norge.
Den første virkelige kokebok i Norge var Maren Elisabeth Bangs Huusholdningsbog (1831); to år etter kom den mest originale av norske kokebøker, Den norske Huusmoder i sit Kjøkken og Spise-Kammer eller Norsk Huusholdningsbog, som på vers til kjente melodier gir alleslags matoppskrifter, for eksempel kjøttsuppe til Sinklarvisen og kålstuing til Mens Nordhavet bruser. I 1845 kom Hanna Winsnes' Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen, som ble den mest utbredte av norske kokebøker og kom i 13 utgaver frem til 1921. Også hennes mer sparsommelige Husholdningsbog for tarvelige Familier ble meget utbredt. Et annet kjent kokeboksforfatternavn ble Peter Chr. Asbjørnsen. Han utgav 1864 Fornuftigt Madstel under pseudonymet Clemens Bonifacius. Her gikk han løs på matstellet i Norge i sin alminnelighet og grøtkokingen i særdeleshet; det ble en hel feide, kalt «grautkrigen».
I disse årene kom de første husholdningsskolene i gang, og til disse trengtes lærebøker, noe som brakte en rekke nye kokebøker frem i dagen. Ledende var i mange år Henriette Schønberg Erkens Stor kokebok, som kom ut første gang i 1914, 20. utgave i 1951; 1914-utgaven ble utgitt i faksimile i 1980.
Stadig nye kokebøker blir utgitt i form av bøker, tidsskrifter, kartotekkort med mer. Samtidig har aviser og ukeblad spalter med oppskrifter. Likeså er det i senere år kommet en rekke bøker som omhandler historie og matkultur i de enkelte land og verdensdeler.
https://snl.no/kokebok
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 19.11.2026 kl. 13:19 ・ FINN-kode: 481323648

