Bildegalleri
Kristin Lavransdatter-En kritisk studie & S. Undset-En studie i kristen realisme
Til salgs
120 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Bøkene:
"Kristin Lavransdatter - En kritisk studie" av Ellisev Steen. Aschehoug forlag, 1959. 225 sider. Heftet. Delevis uoppsprettet. Slitt bok.
"Sigrid Undset - En studie i kristen realisme" av A. H. Winsnes. Aschehoug forlag, 1949. 257 sider. Innbundet. Slitt bok.
Boken "Ungdom - Dikt - Med forfatterens egne tegninger" av Sigrid Undset følger med på kjøpet.
Selges samlet for 120,- kroner
Porto: 76,- kroner (sendt som pakke med Posten)
-------------
Sigrid Undset er Norges internasjonalt mest kjente kvinnelige forfatter. Hun skrev romaner, noveller, essay, helgenfortellinger, selvbiografiske tekster og noen få dikt og skuespill. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine mektige skildringer av middelalderen i Norden. Hennes mest kjente verk er trilogien om Kristin Lavransdatter fra 1920–1922, som skildrer livet i 1300-tallets Norge.
Undsets romaner utgjør hoveddelen av hennes litterære verk. Romanene har fått ulike merkelapper innenfor det realistiske spekteret og kan ses som nyrealistiske, kristen-realistiske eller som realistiske med melodramatiske overtoner. Undset var alltid opptatt av å skildre livet slik det er. Hun var imot sentimentalisme, teatralskhet og snerpenhet. Som forfatter var hun påvirket av norrøne sagatekster og middelalderballader som hun leste fra hun var ungdom, men hun elsket også danske folkeviser. Senere ble hun begeistret for engelsk litteratur som Charlotte Brontë og D. H. Lawrence, men også katolske forfattere som Julian av Norwich og Gilbert Keith Chesterton kom til å spille en rolle i hennes utvikling. Etter utmerkelsene i samtiden ble hun av litteraturforskere på 1970-tallet kritisert for å være reaksjonær og antifeministisk – et syn som de seneste årene er blitt revidert og nyansert.
Sigrid Undset ble født i 1882 i den danske småbyen Kalundborg, men vokste opp i et raskt voksende Kristiania, i dag Oslo. Hun var den eldste av tre søstre. I den selvbiografiske fortellingen Elleve aar fra 1934 beskriver hun samlivet med faren, den anerkjente vitenskapsmannen og arkeologen Ingvald Undset, og den danske moren, Charlotte Gyth Undset. I mange fortellinger gir hun detaljerte skildringer av storbyens fattigdom, de stygge, hurtigvoksende kvartalene og småborgerskapets trang til å holde fasaden, selv om den krakelerer. Fordi faren hennes led av en sykdom som hindret ham i å gå langt, fikk hun selv kjenne hvordan det var å bo i de trange gatene og mørke mursteinshusene rundt universitetet. Hun ble også tidlig kjent med oldtidssamlingen som faren var ansvarlig for, og introdusert for kildekritisk historieskriving og et kritisk-granskende syn på vitenskap. Hun utviklet tidlig mistillit til skolekunnskap og allmenn borgerlig dannelse og valgte å slutte på skolen 16 år gammel. Etter farens død begynte hun å arbeide som kontordame ved et ingeniørkontor, noe som ga henne innsikt i arbeiderklassen og småborgerskapets miljø og livsvilkår.
Med skildringene av barns oppvekst og kontordamenes triste liv i novellesamlingene Den lykkelige alder (1908), Fattige skjæbner (1912), Splinten av troldspeilet (1917) og De kloke jomfruer (1918) nyanserte hun kvinnesakskvinnenes forklaring på barns og kvinners misere. Den skyldtes ikke nødvendigvis ektemennene og fedrene, men samfunnsforholdene; moderniseringen og industrialiseringen ledet ifølge Undset til fattigdom og kulturell utarming.
Etter at hun forgjeves hadde forsøkt å få sitt første historiske romanutkast på trykk, debuterte Undset i 1907 med en moderne dagbokroman. I Fru Marta Oulie skildrer hovedpersonen hvordan hun kom til å bli utro mot mannen sin. Otto Oulie ligger syk med tuberkulose på et pleiehjem, mens konen graver seg ned i betraktninger over sitt fortapte liv. Med den kompliserte fortellerstrukturen ligner romanen på Sigmund Freuds samtidige psykoanalytiske granskninger av kvinners sjeleliv. Marta Oulie må forsone seg med tapet av en rekke idealer: idealet om den selvstendige, intelligente lærerinnen; den forelskede, rene jomfruen; den nygifte, omsorgsfulle konen; og moren til fire barn. Romanen skildrer kvinnenes vanskelige posisjon i det moderne. Gamle idealer utfordres av nye, og menneskene har mistet orienteringen på hva som er etisk rett og galt.
Med gjennombruddsromanen Jenny fra 1911 forarget Undset både konservative lesere og kvinnesakskvinner. Som ung og suksessfull kunstner lever hovedpersonen Jenny et fritt liv i Roma, men hun tar sitt eget liv da hun må gi opp drømmen om et lykkelig liv med en mann hun kan se opp til. Mens konservative kritikere hevdet at romanen beskrev for mye natterangel og var for frittalende om kvinners drifter, ergret den intellektuelle venstresiden seg over Jennys sammenbrudd.
Jenny ble tolket som et innlegg i debatten om kvinners stilling i samfunnet og som kritikk av kvinnesakskvinnenes tro på den selvstendige kvinnen. Undset videreførte diskusjonen senere i sine essay om kvinnesaken, som i 1919 ble utgitt samlet i boken Et kvindesynspunkt. I Begrepsforvirring angrep hun kvinnerettsforkjemperen Katti Anker Møller fordi hun ble forarget over Anker Møllers økonomiske retorikk. Når Anker Møller mente at kvinner skulle «streike» og ikke føde flere barn, mente Undset at setningen var for mye preget av marxistisk tankegods. Undset var sterkt imot all statlig innblanding i den menneskelige privatsfæren.
Ifølge Undset lot den moderne livsstilen menneskene være uten orientering. Hun fant løsningen i den katolske tanken om Guds væren som absolutt og objektiv sannhet. Dette livssynet viser Undset frem, blant annet i romanene om Kristin Lavransdatter. Her skildres Kristins liv fra hun vokser opp på en gård i Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1300-talet, til hun dør av pesten i et kloster utenfor Trondheim i 1349. Det første bindet, Kransen, fra 1920, er blitt lest som Norges fineste kjærlighetsroman. Kristin vraker mannen som faren hennes har valgt for henne, og trasser seg til et ekteskap med den vakre ridderen Erlend. Kristin og Erlends kjærlighet skildres som ekte pasjon – en elskov som bryter alle grenser. I det andre bindet, Husfrue, fra 1921, tåler den hverdagens slit og foreldreskapets utfordringer. Men trilogien om Kristin er også en religiøs roman som skildrer et menneskes reise til Gud: Mot slutten av Korset fra 1922 erkjenner Kristin at hennes liv ikke var styrt av menneskelige makter, men av Gud.
Som beskrivelse av betydningen kristendommen hadde for menneskenes liv i middelalderen, fremkalte trilogien reaksjoner. Historikeren Edvard Bull mente Undset overdrev kristendommens rolle når hun så den som en reell makt i menneskenes liv. Litteraturhistorikeren Fredrik Paasche støttet opp om hennes tolkning.
https://snl.no/Sigrid_Undset
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 11.11.2026 kl. 14:03 ・ FINN-kode: 480750736

