Bildegalleri
Sigrid Undset og Roma
Til salgs
80 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Sigrid Undset og Roma" av Tordis Ørjasæter. Aschehoug forlag, 1996. 154 sider.
Selges for 80,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
------------------
Sigrid Undset er Norges internasjonalt mest kjente kvinnelige forfatter. Hun skrev romaner, noveller, essay, helgenfortellinger, selvbiografiske tekster og noen få dikt og skuespill. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine mektige skildringer av middelalderen i Norden. Hennes mest kjente verk er trilogien om Kristin Lavransdatter fra 1920–1922, som skildrer livet i 1300-tallets Norge.
Undsets romaner utgjør hoveddelen av hennes litterære verk. Romanene har fått ulike merkelapper innenfor det realistiske spekteret og kan ses som nyrealistiske, kristen-realistiske eller som realistiske med melodramatiske overtoner. Undset var alltid opptatt av å skildre livet slik det er. Hun var imot sentimentalisme, teatralskhet og snerpenhet. Som forfatter var hun påvirket av norrøne sagatekster og middelalderballader som hun leste fra hun var ungdom, men hun elsket også danske folkeviser. Senere ble hun begeistret for engelsk litteratur som Charlotte Brontë og D. H. Lawrence, men også katolske forfattere som Julian av Norwich og Gilbert Keith Chesterton kom til å spille en rolle i hennes utvikling. Etter utmerkelsene i samtiden ble hun av litteraturforskere på 1970-tallet kritisert for å være reaksjonær og antifeministisk – et syn som de seneste årene er blitt revidert og nyansert.
Ifølge Undset lot den moderne livsstilen menneskene være uten orientering. Hun fant løsningen i den katolske tanken om Guds væren som absolutt og objektiv sannhet. Dette livssynet viser Undset frem, blant annet i romanene om Kristin Lavransdatter. Her skildres Kristins liv fra hun vokser opp på en gård i Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1300-talet, til hun dør av pesten i et kloster utenfor Trondheim i 1349. Det første bindet, Kransen, fra 1920, er blitt lest som Norges fineste kjærlighetsroman. Kristin vraker mannen som faren hennes har valgt for henne, og trasser seg til et ekteskap med den vakre ridderen Erlend. Kristin og Erlends kjærlighet skildres som ekte pasjon – en elskov som bryter alle grenser. I det andre bindet, Husfrue, fra 1921, tåler den hverdagens slit og foreldreskapets utfordringer. Men trilogien om Kristin er også en religiøs roman som skildrer et menneskes reise til Gud: Mot slutten av Korset fra 1922 erkjenner Kristin at hennes liv ikke var styrt av menneskelige makter, men av Gud.
Som beskrivelse av betydningen kristendommen hadde for menneskenes liv i middelalderen, fremkalte trilogien reaksjoner. Historikeren Edvard Bull mente Undset overdrev kristendommens rolle når hun så den som en reell makt i menneskenes liv. Litteraturhistorikeren Fredrik Paasche støttet opp om hennes tolkning.
Olav Audunssøn
I sitt andre store middelalderverk, tobindsromanen om Olav Audunssøn (Olav Audunssøn i Hestviken fra 1925 og Olav Audunssøn og hans børn fra 1927) skildrer hun Olavs strid med Guds vilje. Olav velger å ikke skrifte drapet av mannen som gjorde forloveden Ingunn gravid. Synden virker livslang som gift i hans sjel, selv om han ellers forsøker å føre et plettfritt liv. Det er først stesønnen Eirik som virker frelsende for Olav. Med beskrivelsen av forholdet mellom Olav og Eirik etter Ingunns død gir Undset et forbløffende moderne bilde av farskap.
Undset visste en god del om det å være alene om barneomsorg. I 1920 valgte hun å flytte fra Kristiania og sin mann, maleren Anders Castus Svarstad. På Lillehammer kjøpte hun eiendommen hun senere kalte Bjerkebæk, og levde der med to sønner og en datter som var psykisk utviklingshemmet. I 1924 konverterte Undset til katolisismen – en prosess hun skildret i de to romanene om den moderne bedriftslederen Paul Selmer (Gymnadenia fra 1929 og Den brennende busk fra 1930). Overbevisningen om at Gud er noe menneskeskapt, ble erstattet av troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og som slike må de omgås og anerkjennes.
Konversjonen til katolisismen har gjort det vanskeligere for moderne lesere å komme overens med de verkene som Undset skrev etter 1925. De er blitt lest som «katolsk propaganda» og sett på som litterært mindre verdifulle. En rekke prester rykket dessuten forarget ut mot Undset, men det hindret henne ikke i å skrive helgenfortellinger, som blant annet biografien om Caterina av Siena, utgitt posthumt i 1951.
Kampen mot fascismen
Allerede i 1914 hevdet Undset at det fjerde bud innebar at foreldrene måtte gjøre seg fortjent til å bli hedret av sine barn. Romanen Vaaren fra 1914 ble en eksemplifisering av denne tanken. Også i samtidsromanene fra 1930-tallet beskriver hun barn som en gave fra Gud, som et vesen skapt i hans bilde. I romanen Ida Elisabeth fra 1932 advarer hun sterkt mot å behandle sine nærmeste som første- og annenrangs mennesker. Den moderne alenemoren Ida Elisabeth oppdager i løpet av romanen hva det innebærer å være mor. Hun velger bort samlivet med en mann som mener at man må gjøre seg fortjent til omsorg. Ida Elisabeth tar seg av alle mennesker, ikke minst dem som trenger omsorg mest fordi de er svakest.
I essayene fra samme tid advarer hun mot nazistenes rasehygiene. I romanen Den trofaste hustru fra 1936 diskuterer romanfigurene den fremvoksende ideologien som farlig tankegods. Hvor rett hun hadde, måtte hun smertelig erfare da hennes sønn Anders falt i kamp mot tyskerne i 1940. Selv ble hun tvunget til å flykte til USA, hvor hun straks tok til å arbeide for frigjørelsen av Norge og skrev reisedagboken Tilbake til fremtiden, som skildrer krigsutbruddet i Norge og hennes egen flukt til USA (først publisert på engelsk i 1942). Hun forfattet opprop til motstand og holdt en rekke taler i radio. Samlingen Artikler og taler fra krigstiden ble utgitt i 1952 etter hennes død. I erindringsboken Lykkelige dager fra 1942 skildret hun det frie livet før krigen. Nordmennene i eksil skulle huske hva de kjempet for. Etter at hun returnerte til Norge i 1945, ble hun i 1947 hedret med storkorset av St. Olav «for fremragende litterært virke og for tjenester for fedrelandet». Undset døde i 1949.
https://snl.no/Sigrid_Undset
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 3.11.2026 kl. 15:11 ・ FINN-kode: 480190947



