Bildegalleri
Bear Hearts livsvisdom - En medisinmanns leveregler
Til salgs
50 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Bear Hearts livsvisdom - En medisinmanns leveregler." Av Bear Heart og Molly Larkin. Til norsk ved Bjarte Kaldhol. Damm & Søn, 2004. Heftet. 127 sider. Det ligger vedlagt boken et fotografi fra 1983 av en gård (ser ut til å være fra USA).
Selges for 50,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev med Posten)
" Bear Hearts livsvisdom gjenspeiler den indianske medisinmannens erindringer, erfaringer og synspunkter og er høydepunktene fra boka om hans liv Vinden er min mor (1999). Bear Heart er høvding og medisinmann i muskogee-stammen og er en av de meget få medisinmenn som er villig til å dele sin visdom med andre."
---------------
Creek-indianerne er et amerikansk urfolk som opprinnelig kom fra det sørøstlige USA. De er også kjent som muscogee-indianere, et navn de bruker om seg selv. I dag lever de hovedsakelig i Oklahoma, Alabama, Georgia og Florida. De er fjernt beslektet med seminole-indianerne både gjennom språk og kultur.
De tidligste creekene var trolig etterkommere av folk som bodde langs Tennessee-elven. De spredde seg etter hvert og ble delt i forskjellige stammer som hitchiti, alabama og coushatta. Stammene utviklet sine egne språk og dialekter. De som levde langs Ocmulgee-elven, ble kalt «creek-indianere» (elveindianere) av britiske kolonister fra Syd-Carolina, men etter hvert ble dette uttrykket brukt om alle indianerne som levde i området.
Under den amerikanske uavhengighetskrigen måtte de som mange andre indianere i USA ta valget om de skulle være med å kjempe eller forbli nøytrale. Creekene som bodde i de nordlige områdene kjempet på side med britene, mens de resterende indianerne forble nøytrale gjennom hele konflikten. Etter krigen ble det klart at Storbritannia hadde gitt mye av creekenes territorium til det nyopprettede USA, og staten Georgia begynte å ekspandere inn i creek-land.
I 1790 ble det, etter flere mindre konflikter, undertegnet en avtale i New York der 26 creek-indianere og den amerikanske regjering skrev under på at indianerne skulle få beholde sitt eget land uten at hvite menn skulle trenge seg inn. Dette var riktignok en stund etter at USA hadde ekspandert et godt stykke inn i landet deres.
Creek-krigen begynte som en innbyrdes borgerkrig i creek-nasjonen i 1813, men smeltet snart sammen med den britisk-amerikanske krig. Indianerne ble oppildnet av indianerhøvdingen Tecumseh og snart begynte fiendtlighetene mellom hvite og indianere. En av creekenes ledere het William Weatherford og var halvt skotsk, halvt creek og en «red stick» som var navnet på en av partene i den innbyrdes krigen blant creekene. Red stickene angrep i 1813 et amerikansk fort ved navn Fort Mims hvor det befant seg rundt 500 mennesker hvorav ca. 350 var sivile. Indianerne massakrerte alle som var der.[trenger referanse] Etter dette samlet den amerikanske regjeringen sammen en stor styrke som i fellesskap med cherokeer og de creekene som slåss mot red stickene, klarte å slå Weatherford og hans red sticks. Etter lang og seig motstand gav til slutt red stick-indianerne seg, og William Weatherford gikk selv til den amerikanske kommandøren, Andrew Jackson og kapitulerte. Jackson ble så imponert over Weatherfords mot at han lot ham gå.
Ut på 1820-tallet ble creekene fordrevet ut i reservater eller lengre vest, hvor de skulle komme i konflikt med andre indianere.
https://no.wikipedia.org/wiki/Creek_(folk)
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 28.10.2026 kl. 18:39 ・ FINN-kode: 479792607
