Bildegalleri
Iter Lapponicum. In viaggio nella Lapponia dei Sami.
Til salgs
90 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Iter Lapponicum. In viaggio nella Lapponia dei Sami." Av Ada Grilli Bonini. Utgitt i 2000. 465 sider. Rikt illustrert.
Italiensk reiseguide over Samenes verden på Nordkalotten.
Selges for 90,- kroner
Porto: 69,- kroner )sendt som brev med Posten)
---------------------
Samene er et urfolk som har sitt hjemland i Sápmi, som strekker seg fra Dovre i sørvest til Kvitsjøen i nordøst. I dag er Sápmi delt mellom statene Norge, Sverige, Finland, og Russland.
Også kjent som:
På samiske språk bl.a. nordsamisk sámi (ent.), sámit (flert.); lulesamisk sábme (ent.), sáme (flert.); og sørsamisk saemie (ent.), saemieh (flert.). Tidl. kalt finn og lapp av andre, men i dag har disse ordene nedsettende betydning.
Den samiske språkgruppa består av flere ulike, men beslektede språk, der det mest utbredte er nordsamisk. Samisk er et uralsk språk, hvor en stor andel av vokabularet kommer fra enda eldre europeiske språk. I dag er det mange samer som ikke kan samisk, særlig på grunn av norske myndigheters fornorskingspolitikk.
Politisk undertrykkelse av samene tiltok i løpet av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Dette ble møtt av en samepolitisk bevegelse som arbeidet for at samene skulle kunne overleve som et eget folk med eget språk og egen kultur.
I Norden har samene siden overgangen mellom 1980– og 1990–årene vært politisk representert gjennom sine egne parlamenter (sametingene). Siden 1956 finnes det også en ikke-statlig paraplyorganisasjon for samer i ulike land, kalt Samerådet.
- - -
Sápmi er navnet på samenes hjemland. Sápmi anses å strekke seg fra rundt Dovre i sørvest til Kvitsjøen i nordøst, og er i dag delt mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.
Også kjent som:
Saepmie (sørsamisk), Sábme (lulesamisk) og tilsvarende på andre samiske språk.
Sámieadnan (nordsamisk); Sameland (norsk, svensk), Saamenmaa (finsk).
Rikenes soner for «skattlegging» av samer i middelalderen. I delene av Sápmi sør for kartet var det heller ikke klare, ubestridte grenser mellom statene.
Det finnes ulike oppfatninger om hvor Sápmis sørgrense går. I eldre tid fantes det samer som var hjemmehørende på steder i Norden som ligger langt syd for det noen i dag ville oppfattet som del av Sápmi.
I deler av Sápmi har ikke-samisk befolkning vært til stede fra eldgammel tid, og levd der samtidig som samene. Noen deler av Sápmi har allerede fra gammelt av vært regnet til rikene Norge og Sverige.
I løpet av middelalderen delte de sydlige rikene Sápmi inn i delvis overlappende soner, der rikenes herskere krevde tributt fra den samiske befolkningen.
I tidlig nytid (fra 1500–tallet og frem til starten av 1800-tallet) trakk rikene statsgrenser gjennom Sápmi. Disse grensene ble dratt på tvers av samenes egne språk- og dialektgrenser, og sperret mange samiske lokalsamfunn ute fra sine tradisjonelle naturressurser. Sápmi er i dag delt mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.
Det er i Norge man finner det nærmeste man kommer en formalisert yttergrense for Sápmi, siden en av valgkretsene til det norske Sametinget bærer navnet Åarjel-Saepmie, altså «Syd-Sápmi». Denne valgkretsen slutter et lite stykke sør for Trööndelage (Trøndelag). I Russland er samene formelt ansett som urfolk i hele Murmansk-provinsen.
Den vestligste delen av Sápmi, som ligger i Norge, er et fjellrikt kystlandskap. Her finner man Sápmis største øy Iinnasuolu (Hinnøya), og de lengste fjordene – Trondheimsfjorden (130 kilometer) og Porsáŋgu (Porsangerfjorden, 120 kilometer).
Fjellkjeden Kjølen løper tvers gjennom Sápmi fra sør til nord, og har siden 1751 vært grensefjell mellom Norge og Sverige. Øst for Kjølen er landskapet prega av skog og store elver som renner ned mot Bottenvika – deriblant Sápmis lengste elv, Duortnuseatnu (Torneelva, 510 kilometer), som siden 1809 er grenseelv mellom Sverige og Finland.
Lenger nord er Sápmis innland prega av viddelandskap med innsjøer og elver – deriblant de store finnmarkselvene Eatnu (Alta-Kautokeinovassdraget) og Deatnu (Tana), sistnevnte grenseelv mellom Norge og Finland siden 1751.
Finnmarkskysten er mindre fjellhøy enn vestkysten av Sápmi, og er prega av store halvøyer som strekker seg langt ut i havet. Her finner man Sápmis og Europas nordligste punkt, Kniskkárnjárga (Knivskjellodden) ved Davvinjárga (Nordkapp).
Øst for russegrensa, som ble dratt i 1826, brer den veldige halvøya Kuellnegknjoark (Kolahalvøya) seg ut mellom Barentshavet i nord og den store vika Käddluhtt (Kandalakšabukta) i sør. I sentrum av halvøya finnes det store innsjøer og fjell, og øst for dette ligger et lavland der den lange elva Ponnè (Ponoj) bukter seg ut mot Kvitsjøen.
Det er vanskelig å fastslå størrelsen på Sápmis befolkning, grunnet de ulike måtene å avgrense området. Et anslag er at Sápmi har en befolkning på i overkant av tre millioner, hvorav den norske siden har over 970 000 innbyggere; den svenske siden rundt 1 170 000; den finske siden rundt 180 000 og den russiske siden mer enn 700 000 innbyggere.
Innafor Sápmi er samer stort sett en minoritet, men noen steder er de i flertall. Samisk språk står særlig sterkt i indre Finnmark og nærliggende strøk på finsk og svensk side av grensene. Det er også mange steder nordpå hvor en stor del av befolkningen er samisk eller av samisk ætt uten å kunne språket, blant annet på grunn av fornorskingspolitikken på 1800– og 1900–tallet. Dette gjelder særlig på kysten av Finnmark og i Nord-Troms.
Det mest utbredte samiske språket er nordsamisk (davvisámegiella), som hører hjemme i et område delt mellom fylkene Finnmark, Troms, Nordland (nordligste), Norrbotten (nordligste) og Lappland (nordvest). Språket snakkes av anslagsvis 20 000–30 000 mennesker. Den samiske språkgruppa inneholder også ti andre samiske språk, hvorav noen er alvorlig truet og noen er utdødd.
Guovdageaidnu (Kautokeino), som ligger midt i det nordsamiske området, regnes gjerne uformelt som samenes kulturelle hovedstad. Her ligger blant annet den samiskspråklige utdanningsinstitusjonen Samisk høgskole og samenes nasjonalteater Beaivváš.
Sametingene befinner seg i Kárášjohka (Karasjok), Giron (Kiruna), og Aanaar (Inari). Disse stedene er samenes politiske hovedsteder på henholdsvis norsk, svensk og finsk side av grensene gjennom Sápmi. I Kárášjohka har også den grensekryssende organisasjonen Samerådet sitt hovedkvarter.
På russisk side regnes gjerne Lujávv'r (Lovozero) som samenes hovedstad.
Det er i mindre tettbefolkede strøk at samisk språk står sterkest, men det er også mange samer som lever som del av samiske minoritetsbefolkninger i byer. Sápmis største by er Murman Lann' (Murmansk), fulgt av Tråante (Trondheim), Ubmeje (Umeå) og Romsa (Tromsø).
Byer med særlig stor samebefolkning i Sápmi anslås å være (2024) Tromsø, Áltá (Alta), Giron (Kiruna), og Roavvenjárga (Rovaniemi). De nordiske hovedstedene Oslove (Oslo), Stuehkie (Stockholm) og Helsset (Helsinki) har også samebefolkninger av størrelse, men disse ligger utenfor Sápmi.
De mest talte språkene i Sápmi er svensk, norsk, russisk og finsk. Disse språkene tales av både den ikke-samiske majoritetsbefolkninga og av samer. Blant disse fire har norsk en eldgammel tilstedeværelse på den vestlige kysten, mens russisk ankom langt seinere enn de andre til Sápmi.
I tillegg snakkes det også et stort antall andre minoritetsspråk i Sápmi. Noen av disse har en gammel historie i regionen, særlig kvensk/meänkieli, mens andre har historisk sett ankommet senere.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 4.9.2026 kl. 13:03 ・ FINN-kode: 475531851


