Bildegalleri
Luftkrigens minnesmerker - En dramatisk beretning om luftkrigens virkelighet
Til salgs
90 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Luftkrigens minnesmerker - En dramatisk beretning om luftkrigens virkelighet 1940-45 sør i Norge." Av Stein Vyrje. 175 sider. Utgitt i 1991. Rufsete omslag.
Selges for 90,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
--------------------
Luftwaffe i Norge er en fellesbetegnelse på de tyske flystyrkene som opererte på eller fra norsk jord og i norsk luftrom under andre verdenskrig. Under operasjon Weserübung, angrepet på Danmark og Norge den 9. april 1940, deltok tyske fly fra X. Fliegerkorps i både kamphandlinger og støttefunksjoner som transport av forsyninger og forsterkninger. I midten av mai 1940 ble X. Fliegerkorps underlagt Luftflotte 5, som deretter ledet de tyske flyoperasjonene fra eller i Norge det meste av krigen. Den 15. september 1944 ble organisasjonen omorganisert, og alle Luftwaffes styrker i landet samlet under Kommandierende General der deutschen Luftwaffe in Norwegen.
- - -
Det norske flyvåpenet under andre verdenskrig ble organisert fra allierte land, først og fremst Storbritannia. En treningsleir for norske flygere, kalt Little Norway, ble etablert i Canada av den norske eksilregjeringen høsten 1940. Det norske flyvåpenet bestod opprinnelig at to avdelinger, hærens og marinens flyvåpen, men i 1944 ble Luftforsvaret opprettet som en tredje forsvarsgren.
Framfor å spre norske mannskaper rundt på allierte avdelinger, deltok norske skvadroner og flygere blant annet i patruljering av Atlanteren og til å sikre alliert luftherredømme over Europa. Den siste skvadronen som ble opprettet – 333. – utførte maritime luftoperasjoner mot det okkuperte Norge. Alle de norske skvadronene var integrert i og ble operativt ledet av britiske Royal Air Force (RAF) gjennom krigen.
- - -
Under andre verdenskrig bombet de allierte flere mål i Norge. Dette førte med seg tap av norske sivile liv og ødeleggelser på industri som var viktig for gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Hvordan forholdt den norske London-regjeringen seg til dette? Oppgaven ser på norske reaksjoner på allierte angrep og hva eksilmyndighetene gjorde for å opparbeide seg mer innflytelse i London for å forhindre bombing av norske mål. Oppgaven beskriver de diplomatiske prosessene rundt dette og setter dem i kontekst. Oppgaven kommer frem til at norske eksilmyndigheter lyktes i å korte ned på bombemållisten over industrimål i Norge. Dette ble blant annet nådd ved å forsyne britiske myndigheter med informasjon om norske mål, uavhengig av norske syn på målene, i et forsøk på å opparbeide tillit hos britiske myndigheter. Men det var ikke nok til å forhindre den mest tragiske bombingen av Norge, nemlig bombingen av Bergen og Vallø i 1944 og 1945. Det sørget betingelsene i avtalen norske myndigheter nådde med britiske myndigheter for. Men allikevel var det totalt sett lite bombing av Norge også i denne siste fasen av krigen, sammenlignet med resten av Europa. Årsaken til det var nok i stor grad en lavere interesse for Norge på grunn av de store ressursene krigsteateret i Tyskland og Europa krevde. Britene mente jo selv det var få viktige industrielle mål i Norge mot slutten av krigen.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 25.7.2026 kl. 07:16 ・ FINN-kode: 465284367
