Bildegalleri
(1/1)
Skibet som sank
Til salgs
80 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Skibet som sank" av Ulf Veum [Ludvig Teige]. Ila boklager, 1946. 143 sider. Heftet. Navnestempel.
Selges for 80,- kroner
Porto: 46,- kroner
----------------------------
En krigsseiler er betegnelsen på et besetningsmedlem om bord i norske handelsskip under første og andre verdenskrig.
Innsatsen til krigsseilerne under andre verdenskrig anses som Norges viktigste bidrag til at de allierte seiret over den tyske krigsmakten. Under ekstremt vanskelige forhold fraktet norske handelsskip drivstoff, krigsmateriell og andre varer. Frakten foregikk først og fremst over Atlanterhavet, men også i Middelhavet, Indiahavet og den vestlige del av Stillehavet.
Ved krigsutbruddet i 1939 var den norske handelsflåten fortsatt verdens fjerde største med registrert tonnasje på ca. 4,9 millioner bruttotonn. Den var også en av de mest moderne med ca. 60 prosent av skipene dieseldrevet, noe som ga høyere hastighet og bedre lasteevne. De norske tankskipene utgjorde 19 prosent av verdens tanktonnasje.
Etter angrepet på Norge i 1940 sikret tyskerne seg kontroll over skipene som lå i tyskkontrollerte havner. Det dreide seg om rundt 0,9 millioner bruttotonn, mens resten, 4 millioner bruttotonn, gikk inn i alliert virksomhet. Daværende regjeringssjef Vidkun Quisling sendte melding til alle skip i åpent farvann med beskjed om å søke norsk, tysk eller nøytral havn, noe samtlige skip nektet å gjøre. I mai 1940 undertegnet alle disse skipssjefene en lojalitetserklæring til eksilregjeringen i London.
Foruten skipene som var i norsk område eller i tyske havner, var det mange norske skip i franske havner. Det dreide seg om 30 skip med nær 700 norske sjømenn om bord. Etter at Frankrike hadde tapt kampene og våpenstillstand opprettet i juni 1940, ble det laget en fransk/tysk regjering for de sørlige delene av landet, Vichy-regjeringen. De norske skipene ble av Nortraship beordret til å gå til havner under britisk kontroll, men de franske myndighetene nektet dem utreise. Dette gjaldt også fra de franske koloniene i Afrika.
Frem til juli 1940 var fire av skipene i Afrika gitt en utklarering tross forbudet. De gikk fra havnene i Casablanca og Alger og kom i god behold til alliert havn. Mannskapene på de andre 26 skipene ble internert og fikk tre valg hvis skipet ble rekvirert av myndighetene: enten bli sendt hjem til Norge, mønstre på franske skip eller sitte krigen ut i franske leire i Afrika. Besetningene erklærte at de ville bli i leirene eller om bord i skipene, men rundt halvparten klarte å rømme. De som ikke klarte det, ble befridd ved den amerikanske landgangen i Nord-Afrika i november 1942. En dramatisk flukt ble utført av skipet M/T «Lidvard» i juli 1941, da det brøt sperringene i Dakar, seilte ut og fortsatte i alliert tjeneste.
En spesiell situasjon oppstod med de 29 norske skipene som var i svensk havn da Norge kapitulerte. Svenske myndigheter gjorde beslag i dem, men både tyskerne og de allierte krevde dem utlevert. Båtene ble kalt kvarstadbåter etter den svenske betegnelsen for beslag, og de var blokkert inne av tyske marinefartøyer. Likevel kom fem av skipene gjennom blokaden vinteren 1942 og nådde Orknøyene. Da ytterligere ti skip gikk fra Göteborg senvinteren 1942, var tyskerne blitt orientert og bare to av skipene kom ut. De 277 mannskapene på skipene som ikke kom ut, ble ikke behandlet som krigsfanger, men sendt til konsentrasjonsleir der 43 døde.
Innsatsen krigsseilerne gjorde under andre verdenskrig, vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over den tyske krigsmakten. Under ekstremt vanskelige forhold fraktet norske handelsskip drivstoff, krigsmateriell og andre varer, først og fremst over Atlanterhavet, men også i Middelhavet, Indiahavet og den vestlige del av Stillehavet. De viktigste forsyningslinjene ble etter hvert konvoirutene i Atlanterhavet. Rutene gikk fra New York og Halifax til Liverpool, fra Sierra Leone til Port of Spain eller Liverpool, fra Gibraltar til New York eller Liverpool, og fra Liverpool til Murmansk (Murmanskkonvoiene).
Foruten krigsseilere som var om bord på skip utenfor Norge (uteflåten), var det også mange som måtte seile i norsk og nordisk farvann ( hjemmeflåten ). Skipene i uteflåten seilte til allierte havner da Norge ble okkupert i april 1940, og rederiet Nortraship ble dannet for å administrere den internasjonale flåten. Skip som var i norsk og nordisk okkupert farvann, også passasjerskip som Hurtigruten og kystruter, ble satt under tysk kontroll.
Under krigsårene var spesielt sjøfolk som seilte ute en sterkt utsatt gruppe. Krigsseilerne gjennomgikk betydelige psykiske påkjenninger; konstant fare for voldsom død, hjelpeløshet og forsvarsløshet overfor overmakt og fiendtlige fly- og ubåtangrep, og en manglende forbindelse med familie og venner hjemme i Norge.
Frem til freden i 1945 mistet ca. 3700 krigsseilere i uteflåten livet og 473 skip gikk tapt. Hjemmeflåtens tap ved krigsforlis var 199 skip og 1133 personer, av disse 441 passasjerer. Norske myndigheters behandling av krigsseilerne etter krigen har vært sterkt kritisert, og det tok mer enn 25 år før deres innsats ble akseptert.
- - - - - -
Ludvig Idar Pedersen Teige (født 22. februar 1890 i Kristiansund, død 3. september 1964 i Hokksund) var en norsk politiker, fagforeningsmann og forfatter.
I unge år var han motormaskinist i klippfiskeksport og bosatt i Kristiansund. Han deltok som representant på arbeiderpartiets landsmøte i 1915. Han flyttet plutselig til Odda der han arbeidet som industriarbeider ved Det Norske Zinkkompani i Odda. Politisk representerte Teige Arbeiderpartiet og NKP, og han var i mange år aktiv i lokalpolitikken, blant annet som NKPs gruppeleder. Han hadde en rekke kommunale verv, blant annet var han formann i Odda vergeråd, formann i styret for Odda gamlehjem, varaformann i Odda skolestyre og medlem av Odda formannskap.
I en mye omtalt straffesak i 1937 («Tysvær-saken») ble Teige dømt for å ha misbrukt stillingen sin som formann i vergerådet til å skaffe seg seksuell kontakt med unge jenter som mottok barnevernstjenester av kommunen. Han ble dømt til to års fengsel i Karmsund herredsrett, senere stadfestet av Høyesterett.
Teige utga en rekke bøker under ulike pseudonymer:
Som Svein Folkesen
1945: Chang Luis' største kup, kriminalroman (SF)
Som Stig Berg
1945: Dødsreisen i Europa, kriminalroman – i flg svenske kilder er dette en oversettelse av (svenske) «Dödsresan i Europa», 1940, av Boris Greb = Stig G K Bergh (boka har norske hovedpersoner og ikke oppgitt oversatt).
Som Ulf Seamann
1945: Plyndret skip, to sjøfortellinger
Som Ulf Veum
1945: Hildalsbruden, bygderoman
1946: En mor, roman
1946: Skipet som Sank, sjøfortelling
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 19.4.2026 kl. 16:07 ・ FINN-kode: 460545454
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
