Bildegalleri
Åleevangeliet - Fortellingen om verdens mest gåtefulle fisk
Til salgs
145 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Åleevangeliet - Fortellingen om verdens mest gåtefulle fisk" av Patrik Svensson. Gyldendal forlag, 2019. Til norsk ved Rune R. Moen. 270 sider.
Selges for 145,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
"Ålen er mytisk, mystisk og utrydningstruet, og Åleevangeliet er en bok om verdens mest gåtefulle fisk. I naturvitenskapen er det nemlig ett mysterium som gjenstår, ett vesen forskerne ikke forstår seg på. Det kalles bare «ålespørsmålet», og har forundret vitenskapsfolk gjennom århundrer – fra Aristoteles via Sigmund Freud til dagens marinbiologer. Åleevangeliet er også en beretning om et far-sønn-forhold, og om hvordan ålefisket knyttet dem sammen: «Jeg kan ikke huske at vi noen gang snakket om noe annet enn ål og hvordan vi best kunne fange den, der nede ved elva. Faktisk kan jeg ikke huske at vi snakket sammen i det hele tatt – kanskje fordi vi aldri gjorde det», skriver Patrik Svensson i sin debutbok. Dette er en beretning om opphav, oppvekst, ensomhet, livet og hvordan det bør leves. Og om livets siste og uunngåelige utfordring: hvordan man håndterer døden."
----------------------
Ål (Anguilla anguilla) eller europeisk ål er en katadrom fisk i ålefamilien med slangelignende kropp og glatt, tykk hud. Den gyter i saltvann (Sargassohavet) og vokser opp i ferskvann. Arten forekommer i fersk- og brakkvann over hele Europa og finnes også i Nord-Afrika. I norske farvann finnes den også i saltvann utenom gytevandringene, og tendensen til å oppholde seg i brakk- og saltvann øker med breddegraden. Hunnen kan bli opptil 1,5 m lang, mens hannen sjelden blir lenger enn 0,5 m.
Ål begynner livet som flate og gjennomsiktige larver, kalt leptocephali. Ålarver driver i havets overflatevann i flere år og spiser små partikler som flyter i vannet. Ålarver forvandles deretter til glassål før de til slutt søker sine leveområder for unge og voksne. Noen individer av anguillide glasål forblir i brakkvanns- og marine områder nær kystlinjer, men de fleste av dem kommer inn i ferskvann hvor de beveger seg oppstrøms og kan bli tvunget til å klatre opp hindringer, som demninger og naturlige fossefall. Som voksen vandrer den tilbake til havet for å gyte.
Ålen i norske vassdrag, Europeisk ål, fødes som larver i Sargassohavet, de bruker 1–3 år på å drive med Golfstrømmen og Nordatlantiske strømmer. Når larvene nærmer seg kontinentalsokkelen, gjennomgår de en metamorfose. De blir glassål, små, gjennomsiktige miniatyråler, som kommer inn mot kysten. Når de når kontinentalsokkelen, svømmer de inn i elver, fjorder og kystområder som er tilgjengelige der og da, ikke nødvendigvis der foreldrene vokste opp. Når glassålene går inn i brakkvann og ferskvann, blir de pigmenterte og kalles gulål. Ålen kan ta opp oksygen gjennom skinnet, så lenge skinnet og gjellene er fuktig, kalde og ikke utsatt for direkte sol og uttørking. Dette kalles hudånding (kutan respirasjon), og det fungerer fordi skinnet er tynt og rik på blodårer. Den har evne til å regulere stoffskiftet slik at oksygenbehovet synker. Dette gjør at ålene kan krype over land, i enkelte tilfeller kan den bevege seg opptil noen hundre meter hvis forholdene er perfekte som natt, regn og vått gress. Dette gjør den i stand til å forsere demninger, fossefall og andre hindringer. Hvor lang tid det tar før ålen blir voksen og kan gyte kommer an på temperatur, næringstilgang og om den lever i ferskvann eller i kystnære områder. Hunner er ca. 12–30 år før de blir gyteklare og hanner er ofte 6–12 år, men kan også være eldre. Ålen vandrer tilbake til havet og bruker flere måneder på selve vandringen til Sargassohavet. Underveis skjer store kroppslige endringer, øynene blir større, svømmeblæren endres, gonadene (kjønnsorganene) vokser, fordøyelsessystemet brytes ned og den slutter å spise. Forskning tyder på at gytingen foregår i mars–april på dyp mellom 300 og 700 meter i vann med temperatur på ca. 20–24 °C i områder med tett Sargassotang. Ålene samles i store grupper, men ikke i tette stimer. Selv om ingen har sett den direkte, viser studier av nært beslektede arter og fysiologiske data at hunnene slipper 1–3 millioner egg samtidig som hannene slipper sperm. Eggene er små og gjennomsiktige og stiger litt opp i vannet og driver med strømmen. Ålens kropp er sterkt svekket og den dør kort tid etter gyting.
I 2009 fant japanske forskere for første gang i verden rogn av japansk ål (Anguilla japonica) utenfor kysten av Marianene. Forskere har funnet ut at ål føler magnetfelt og tror at de bruker denne evnen til å navigere tusenvis av kilometer i Atlanterhavet.
Den europeiske bestanden er gått ned med 97–99 % siden 1980. Årsakene til reduksjonen er ukjente, men menneskelig påvirkning som overfiske, spredning av parasitten Anguillicoloides crassus og vassdragsreguleringer kan være viktig. Naturlige årsaker som svingninger i den nordatlantiske oscillasjonen, klimaendringer i Sargassohavet og vekst i bestanden av skarver kan også spille en rolle. Ålen er i dag sterkt truet og er oppført både i IUCNs rødliste og Norsk rødliste for arter. Ålen er totalfredet i Norge fra 2010.
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85l_(fisk)
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 11.11.2026 kl. 13:21 ・ FINN-kode: 480691083

