Bildegalleri
Djeveløya i Oslofjorden. Historien om Bastøy og andre straffeanstalter ...
Til salgs
120 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Djeveløya i Oslofjorden. Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter." Av Yngvar Ustvedt. Cappelen forlag, 2000. 192 sider.
Selges for 120,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
-----------------
Bastøy skolehjem, også kalt Bastø skolehjem, Foldin verneskole (fra 1953) og seinere Foldin offentlige skole (fra 1965), var et skolehjem og en verneskole for gutter som hadde tilpasningsvansker og atferdsproblemer eller var rammet av omsorgssvikt. Skolen lå på øya Bastøy i Oslofjorden, 4–5 kilometer sørøst for Horten, i Horten kommune i Vestfold. Skoleanlegget ble tatt i bruk i 1900 som «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» og ble drevet fram til 1970. Året etter ble bygningene overtatt av Statens vernehjem Bastøy. Anlegget er i dag Bastøy fengsel, et humanøkologisk lavsikkerhetsfengsel.
Bastø ble et kjent skolehjem som «uskikkelige gutter» over hele Norge kunne bli truet med.
Bastøy skolehjem ble opprettet med bakgrunn i «vergerådsloven» av 6. juni 1896 som forpliktet den norske stat til å opprette institusjoner som besørget passende opplæring for forsømte barn og ungdom med tilpasningsvansker. Ifølge reglementet fra 1900 skulle skolehjemmet «virke som Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter(...)ved passende Undervisning og Arbeide og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse.» I 1898 kjøpte derfor staten Bastøy for 95 000 kroner og opprettet et skolehjem for gutter der.
I 1900 stod skolehjemmet ferdig til innflytning. Det var organisert i 4 hjem med hver sin «husfar», hans tre medhjelpere, samt en kvinnelig assistent «som skal representere det moderlige element». Høsten 1915 kom det i tillegg en «særavdeling» for «særlig vanskelige gutter» med 24 plasser for aldersgruppen 12-21 år. Skolehjemmene sto under Kirke- og undervisningsdepartementets tilsyn fram til 1941, da ansvaret ble delegert til Direktoratet for skolehjemmene i 1941.
Krigsårene var harde for innbyggerne på Bastøy, som ofte ble helt isolert av miner og is, og iblant havnet i kryssild fra luftvernet. I 1940 begynte tyskerne å sende ungdom til Bastøy etter domfellelse i krigsrett, og i 1941 ble det etter krav fra tyske myndigheter opprettet en avdeling med funksjon som ungdomsfengsel. Etter frigjøringen i 1945 ble dette en vanlig avdeling.
I januar 1947 var det plass til 110 elever fra hele landet, og 2 814 gutter hadde i årenes løp oppholdt seg her. Den «lukkede» særavdelingen var endret til «åpen», slik som de andre avdelingene, og det var 3 idrettsplasser tilpasset ulike alderstrinn. Behandlingen av elevene rettet seg mer etter moderne pedagogikk med tilvenning til et liv i frihet. Fra 1. juli 1953 ble skolehjemmet overført til Sosialdepartementet, og endret navn fra Bastøy skolehjem til Foldin verneskole og senere Foldin offentlige skole.
Guttehjemmet ble nedlagt 1. oktober 1970 og endret til «Statens vernehjem, Bastøy» for bostedsløse som var henvist av sosialkontorene etter endringer i Løsgjengerloven. Sosialdepartementet hadde fortsatt driftsansvar. I 1983 ble også vernehjemmet nedlagt.
Anlegget ble bygd etter tegninger av Chr. Fürst. Det ble reist fem internater, en kirke og en skolebygning, en driftsbygning, bestyrerbolig, boliger for ansatte og et økonomibygg, med blant annet hovedkjøkken, vaskeri, spisesal, kontorer, gjesterom og sykerom. Skolehjemmets bygninger lå spredt utover et relativt stort område. Som det sentrale midtpunkt i anlegget lå hovedbygningene. Rundt disse lå internatene hvor guttene bodde, ulike driftsbygninger og boliger hvor de ansatte holdt til.
Da skolehjemmet ble tatt i bruk, var tre av de fem internatene ferdig bygget. I 1903 og 1905 sto de to øvrige bygningene klare til innflytting. De fem internatene fikk navnene: Fjordgløtt, Granly, Solvang, Breidablikk og Fram. Fram fikk seinere kallenavnet «Hitchcock» av guttene. Internatene hadde plass til 30 gutter og var noenlunde likt innredet, med dagligstue, sovesaler, toalettrom, bad, dusj, straffeceller og egne leiligheter for betjeningen.
Den første skolehjemseleven kom til Bastøy 11. oktober 1900. Guttene var i skolepliktig alder, fra 8 til 18 år gamle. Guttene som ble sendt til øya var ingen ensartet gruppe. De kom fra hele landet, de fleste fra byer og tettsteder. Omsorgsvikt, mishandling og fattige kår var bakgrunnen for svært mange. Ofte hadde de foreldre som ikke var i stand til å ta seg av dem. Mange hadde tilbrakt hele eller deler av barndommen på andre barneinstitusjoner eller skolehjem før de kom til Bastøy.
De fleste guttene ble kategorisert av vergerådene som barn med forsømt oppdragelse og ble sendt på skolehjem fordi de skulket skolen, drev rundt i gatene eller ruset seg. En vanlig grunn til innsettelse var småkriminelle handlinger som nasking og tyveri. Noen hadde begått mer alvorlig kriminalitet som vold eller overgrep. Selv om Bastøy hadde plass til rundt 150 elever, var elevtallet omkring 100 fram til andre verdenskrig. Seinere var det budsjettert med 90 elever.
Fra skolehjemmet åpnet i 1900 og fram til 1915 hadde Bastøy status som et «særlig» eller «strengere» skolehjem. Det ble i denne perioden kalt for «Bastøy særlige skolehjem». I dette lå det at til Bastøya ble bare de vanskeligste guttene sendt. Det viste seg at skillet mellom mildere og strengere skolehjem ikke fungerte i praksis. I 1915 ble det derfor opprettet særavdelinger ved det enkelte skolehjem. På Bastøy ble internatet «Fjordgløtt» brukt som særavdeling.
Selve opplæringen omfattet blant annet gårdsdrift ved et gårdsbruk på rundt 300 mål dyrket mark og med et gartneri. Det ble også drevet opplæring i to snekkerverksteder, ett for fagopplæring og ett for reparasjonsarbeider, et skomakerverksted, blikkenslagerverksted, malerverksted og en smie. Hvert verksted hadde en fagutdannet lærer. I tillegg ble det drevet vanlig skoleundervisning. Det ble også gitt opplæring i teoretisk og praktisk sjømannskap. Noen elever hadde også arbeid og skolegang i land, men bodde på øya.
Bastøy skolehjem ble beryktet for et svært hardt straffesystem og brutal behandling av guttene som var plassert der, og liknet på flere måter et fengsel.
- - -
Skolehjem var en tidligere norsk institusjon eller anstalt som kombinerte barnehjem og skole, og som hadde til oppgave å forbedre barn og ungdom som hadde vist dårlig oppførsel eller var rammet av omsorgssvikt. Skolehjemmene ble tidvis også kalt redningshjem, forbedrings- og oppdragelsesanstalter eller 'offentlige skoler'. Skolehjemmene i Norge sto under Kirke- og undervisningsdepartementets tilsyn, med hjemmel i Lov av 6. juni 1896 om Behandlingen av forsømte Børn. I 1951 kom 'Spesialskoleloven', og skolene ble da etter hvert kalt spesialskoler. Noen få av skolehjemmene ble da overført til Sosialdepartementet fra 1. juli 1953, og fikk betegnelsen verneskoler. Dette gjaldt Bjerketun i Bærum og Bastøy (Foldin).
De mest kjente skolehjemmene i Norge var de statlig drevne guttehjemmene Toftes gave på Helgøya i Mjøsa, Ulfsnesøy oppdragelsesanstalt fem mil øst for Bergen, Lindøy utenfor Stavanger, Falstad skolehjem på Ekne ved Levanger i Nord-Trøndelag og Bastøy skolehjem i Oslofjorden, utenfor Horten.
wikipedia.no
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 16.9.2026 kl. 12:13 ・ FINN-kode: 476547516
