Bildegalleri
(1/8)
Skjervøy - Et prestegjeld og et herred i Nord-Troms (bind 1)
Til salgs
350 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Skjervøy - Et prestegjeld og et herred i Nord-Troms" av Maurits Fugelsøy. Bind 1. Utgitt av Skjervøy kommune i 1970. 420 sider. Bruksspor!
Selges for 350,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
-----------------
Skjervøy er en kommune i Troms fylke. Kommunen ligger i sin helhet på en rekke øyer mellom munningen av fjordene Kvænangen og Lyngen.
De største øyene i kommunen er Arnøya (275,7 kvadratkilometer (km²)), Kågen (84,7 km²), Uløya (77,9 km², hvorav 46,3 km² i Skjervøy), Laukøya (36 km²) og Skjervøya (11,8 km²).
Skjervøy grenser til Karlsøy og Lyngen i fjorden Lyngen i vest, til Loppa kommune i Finnmark ved øya Brynnilen i munningen av Kvænangen i nordøst, til Kvænangen kommune i fjorden av samme navn i øst og til Nordreisa i Maursundet/Rotsundet i sør.
Øyene er svært berglendte med høye topper. Kommunens høyeste punkt finner man på Store Kågtinden, som på Kågen strekker seg 1230 meter over havet (moh.). Også Arnøya med Arnøyhøgda (1170 moh.) og Uløya med Blåtinden på grensen til Nordreisa på Uløya (1139 moh.) har fjell med over 1000 meters høyde.
Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske foldesonen (se Den kaledonske orogenese) og består for det meste av prekambrisk gneis på vestre del av Arnøya og omdannede skiferbergarter fra kambrosilur (mest fyllitt, glimmerskifer og glimmergneis) ellers i kommunen. I sistnevnte område merkes forekomsten av harde dypbergarter av kaledonsk alder (blant annet gabbro) på Kågen og lengst sørøst på Arnøya. Kommunens høyeste fjell, Store Kågtinden, består av gabbro.
Verneområder
I kommunen finner man Tjuvdalen landskapsvernområde, som har som formål å bevare et naturlandskap med en svært formrik og tydelig kvartærgeologisk lokalitet, og som dokumenterer isens tilbaketrekning ved slutten av siste istid.
Lille Follesøya med Kavringen og områdene i mellom har et etablert dyrefredningsområde med fokus på vern av sjøfugl. Det er registrert som et viktig hekke- og hvileområde for måker, ærfugl, grågås og vadefugler.
Store Follesøya og Hakstein er etablert som naturreservat i kommunen.
Bosetningen i Skjervøy har vist en sentraliserende utvikling helt siden de første etterkrigsårene, og Skjervøya med kommunesenteret har i dag storparten av kommunens befolkning.
Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Skjervøy med 2435 innbyggere (2025). 87 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,3 km².
Skjervøys folketall vokste helt frem til 1980, men gikk deretter noe tilbake. Rundt århundreskiftet stoppet denne nedgangen opp, og kommunen hadde i tiårsperioden 2015–2025 en nedgang i folketallet på gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig, mot en vekst på 0,4 prosent for hele fylket.
Fiske og fiskeforedling er sentrale næringer i kommunen, og inkludert de ansatte som jobber i næringsmiddelindustrien (som hovedsakelig er rettet mot fiskemottak og -foredling) utgjør dette rundt 27 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2024). Det ble i 2024 bragt i land rundt 3078 tonn fisk, mest torsk og sei, til en førstehåndsverdi på 65,4 millioner kroner (2024). Kommunen har flere fiskeforedlingsanlegg, blant annet et stort filetanlegg, og næringsmiddelindustrien sysselsetter i alt rundt 90 prosent av industriens ansatte (2024). Tettstedet Skjervøy er en viktig fiskerihavn og et servicesenter for fiskeflåten i Nord-Troms. Ut over dette har kommunen noe tekstil- og verkstedindustri (jern- og metallvareindustri). Det var tidligere skipsverft i kommunen, men dette gikk konkurs i 2010.
Jordbruk er gått tilbake de siste årene, og i 2024 er det ikke registrert ansatte innen jordbruk i kommunen.
Turisttrafikken spiller en økende rolle i Skjervøy, og næringen varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter ti prosent av arbeidsplassene i kommunen (2024).
Det er primært friluftsliv og naturbasert reiseliv som trekker tilreisende til kommunen. I Skjervøy ligger blant annet øyene Kågen og Uløya, som er kjente toppturdestinasjoner både sommer og vinter.
Fra Skjervøya er det broforbindelse til Kågen, med ferjefri fastlandsforbindelse videre gjennom Maursundtunnelen (fylkesvei 866) til E6 ved Langslett i Nordreisa.
Skjervøy har daglige kystruteanløp og jevnlige godsbåtanløp. Kommunen har i tillegg hurtigbåtforbindelse med blant annet Tromsø og småstedene rundt i kommunen og østover mot Kvænangen. Fra Skjervøy er det ferjeforbindelse til Arnøya og Laukøya. Nærmeste flyplass er Sørkjosen lufthavn, Sørkjosen, i nabokommunen Nordreisa.
Skjervøy hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa og Storfjord.
Skjervøy kommune tilsvarer soknet Skjervøy i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke. Skjervøy kirke er en langkirke i tre fra 1728 og er den eldste trekirken i Nord-Hålogaland bispedømme.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Skjervøy til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.
For statistiske formål er Skjervøy kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen elleve grunnkretser:
Skjervøy: Uløya, Vorterøya, Maursund, Taskeby, Skjervøy nord, Skjervøy sør
Arnøya/Laukøya: Laukøya, Lauksletta, Arnøyhamn, Akkarvik, Årviksand
Kronologi - Skjervøy:
1728
Skjervøy kirke innvies
1837
Skjervøy kommune opprettes
1896
Polarskuta "Fram" anløper Skjervøy havn
1877
Leonhard Seppala blir født
1943
Arnøytragedien
1971
Skattørsundet bru åpnes
1991
Maursundtunnelen og Kågentunnelen åpnes
Skjervøy har vært befolket i lang tid tilbake, der først sjøsamisk jakt og fiske preget en sesongbasert bosetting helt tilbake til yngre jernalder. Arkeologiske funn har påvist hellegroper i området. Dette kan tyde på at samene også drev fangst på hval eller andre sjøpattedyr i området.
Skjervøy inngår i området rundt Lyngenfjorden som nevnes som Tre stammers møte – altså med en bosetting som etter hvert også besto av kvener og nordmenn, sammen med samene.
Som en del av misjonsarbeidet blant samene ble kirken bygget i 1728, og dette var et av de første kirkestedene i Nord-Troms.
På 1600-tallet vokste Skjervøy til å bli et handelssentrum for regionen, mye takket være den fargerike dansken Christen Michelsen Heggelund (1625–1694), som gikk under navnet «Skjervøykongen». Han hadde fra 1662 handelsmonopol på stedet, og benyttet forretningsmetoder som blant annet fikk Petter Dass til å refse han i et av sine dikt. På denne tiden hadde Skjervøy et betydelig torskefiske, som gjorde at mottak og handel av fisk vokste. I tillegg kom man fra nær og fjern for å handle og bytte varer. Det var også opprettet gjestgiveri for overnatting.
Skjervøy ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra Skjervøy ble i 1886 Nordreisa utskilt som egen kommune (1057 personer), og i 1890 ble ytterligere et område (32 personer) overført til Nordreisa. Sine nåværende grenser fikk Skjervøy etter kommunereguleringer i 1965 og 1972. Da ble fastlandet på østsiden av Reisafjorden overført til Kvænangen, mens fastlandet på vestsiden samt søndre del av Uløya ble overført til Nordreisa.
I 1896 seilte Fridtjof Nansens polarskute «Fram» inn til Skjervøy, som ble skutas første havn etter tre år i polarisen.
Skjervøy var hjemstedet til hundekjøreren Leonhard Seppala, som var hovedmannen bak frakten av serum til Nome i Alaska vinteren 1925–1926 der det var brutt ut difteri. Seppala ble i 2000 kåret til «Århundrets hundekjører» av Det internasjonale hundekjørerforbundet.
Under andre verdenskrig ble åtte nordmenn, som fra en observasjonspost i fjellet på yttersiden av Arnøya sendte meldinger om skipstrafikken nordover til allierte styrker, tatt til fange og senere henrettet. Hendelsen skjedde i oktober 1943 og går i dag under navnet Arnøytragedien. Det var flere tyske militæranlegg i området, blant annet kystfort på Engnes. Da tyskerne trakk seg tilbake i 1944/1945, ble mesteparten av bebyggelsen nedbrent, og mange kulturminner gikk tapt.
Skjervøy kirke fra 1728 er bygget som en mellomting mellom langkirke og korskirke, med altertavle fra 1664. Kirken er den eldste bevarte trekirken i bispedømmet og har en kapasitet på inntil 225 personer.
I Arnøyhamn på Arnøya ligger Arnøy kirke, som ble tatt i bruk 4. juni 1978. Kirken er en langkirke i tre med plass til 250 personer. Arkitekt var Harry Gangvik.
Kommunevåpenet, godkjent i 1987, har et svart skarvehode mot en sølv bakgrunn; storskarven er vanlig i kommunen.
Navnet kommer av norrønt skerfr, ‘naken fjellgrunn’.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 11.9.2026 kl. 13:09 ・ FINN-kode: 476117422
