Bildegalleri
"Narviks historie" - Nils A. Ytreberg - 2 bind
Til salgs
210 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Bokverket "Narviks historie" av Nils A. Ytreberg i 2 bind. Utgitt av Narvik kommune i årene 1953-54. Bindene er på hhv. 468 og 455 sider. Papiromslaget er rufsete. NB: Tobakkslukt. Vedlagt kart over Narvik i bind 2.
Selges for 210,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
------------------------------------------------
Narvik er en kommune i Ofoten i Nordland fylke, omkring innerste del av Ofotfjorden. Den grenser i nord til Evenes kommune og til Tjeldsund, Gratangen og Bardu kommuner i Troms fylke, i øst til Sverige, og i sør og vest til Hamarøy kommune. Byen Narvik er administrasjonssenter i Narvik kommune.
Landskapet i kommunen preges av fjell og fjord, med store variasjoner. Over 60 prosent av arealet ligger høyere enn 600 meter over havet, og mange topper er dekket av breer. Høyeste topp er Storsteinsfjellet, 1894 meter over havet, som ligger i grunnfjellsområdet i øst. Fra munningen av den vide Herjangsfjorden, Ofotfjordens nordøstligste del, skjærer Rombaken med Rombaksbotn seg inn mot øst og den trange Beisfjorden mot sørøst. Lengre ute fører Skjomen, Efjorden og Tysfjorden sørover fra Ofotfjorden.
Berggrunnen består i de indre delene, Rombaksvinduet, mest av granitt og syenitt. I grunnfjellsområdet går det smale, nord-sørgående belter med bergarter av kaledonsk opprinnelse, blant annet dypbergarten gabbro innenfor Rombaksbotn, glimmerskifer og glimmergneis fra Rombaksbotn i nord til fjellet Nuorjjovárri øst for Sør-Skjomen i sør og grønnstein i Sørdalen mot svenskegrensen helt sør i kommunen.
I kyst- og fjordstrøkene vest for grunnfjellsområdet dominerer glimmerskifer og glimmergneis fra den kaledonske foldesonen. I dette området går det en smal stripe kalkstein nær overgangen til grunnfjellet fra områdene rundt Beisfjord tettsted i sør over Straumen i overgangen mellom Rombaken og Rombaksbotn og videre nordover til nedre del av Vassdalen.
I Narvik kommune finner man flere og ulike verneområder. Det klart største verneområdet er Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn naturreservat, som man finner sør og sørøst for kommunesenteret i gamle Ballangen kommune, øst for Efjorden og sørvest for Børsvatnet. Verneområdet er på mer enn 60 000 dekar, og ble opprettet i 2011 for skogvern. Verneområdet dekker ulik type skogområder, fra rundt 55 – 752 meter over havet.
Osen/Sandværet naturreservat er nest størst i kommunen, med sine drøyt 9 000 dekar. Området ble vernet i 2002 for å ivareta et område med havstrandbotanisk verdi, hvor det også er hekkeområde for sjøfugl.
Været i Narvik kan være ganske variert og uforutsigbart, med raske endringer og hyppige værskifter. Dette skyldes blant annet beliggenheten ved sjøen og de nærliggende fjellene som skapet fallvinder og på den måten kan påvirke været.
To tredeler av kommunens innbyggere bor i Narvik tettsted. Tettstedet omfatter også bydelen Fagernes i sør og Ankenesstrand vest for Beisfjordens munning. Ved fjordbotnen ligger tettstedet Beisfjord; innerst i Herjangsfjorden nord for bysenteret ligger tettstedet Bjerkvik. Lengre ute i Ofotfjorden, i botnen av sidefjorden Ballangen, ligger Ballangen, og lengst sør i kommunen, ved Tysfjorden, industristedet Kjøpsvik. For øvrig er det en del spredt bosetning langs fjordsidene og i fjordbotnene og innover i dalene.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det seks tettsteder i Narvik. Tettstedene er til sammen 11,5 km².
Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Narvik 14 051 65 % 6,9 km²
Bjerkvik 1 088 5 % 1,3 km²
Ballangen 817 4 % 1,0 km²
Kjøpsvik 780 4 % 1,0 km²
Håkvik 736 3 % 0,6 km²
Beisfjord 672 3 % 0,7 km²
Sum 18 144 84 % 11,5 km²
Narvik vokste opp omkring havna for utskipning av jernmalm fra Kiruna i Sverige da et britisk-svensk selskap i 1883 begynte å bygge Ofotbanen. Dette gikk etter få år konkurs, og det var et norsk-svensk samarbeid som i hovedsak bygget og fullførte jernbanen mellom gruvene i Kiruna og den isfrie havnen i Narvik. Malmeksporten startet i 1903, og byens hovednæring var i lang tid transport, lagring og transittutskipning av jernmalm fra gruvene til Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag (LKAB) i Kiruna. Utviklingen av nye og mer effektive utskipningsmetoder har gjennom årene redusert antall arbeidsplasser i den tidligere hjørnesteinsbedriften i Narvik vesentlig. Nest etter Mongstad er Narvik Norges største eksporthavn. I 2022 ble det skipet ut 22,5 millioner tonn fra Narvik havn, i alt vesentlig malm, pellets og magnetittkonsentrat fra Kiruna.
En ny bydel, Trekanten, er under utvikling i regi av det kommunale eiendomsselskapet Narvikgården som har overtatt grunn og bygninger på det gamle industriområdet ved Narvik havn fra LKAB og Bane Nor. Utviklingen av denne bydelen må ses som et ledd i Narviks satsing på å videreutvikle byen som teknologi- og kommunikasjonssenter i Nord-Norge. I bydelen planlegges for øvrig kultur- og idrettsanlegg, handelsvirksomhet, industri og annen næringsvirksomhet.
Narvik kommune trekker til seg turister hele året. Byen er preget av spektakulær natur med fjorder, fjell og skoger. Dette gir fantastiske muligheter for friluftsaktiviteter som fotturer, fjellklatring, sykling, fjellsykling, og skiaktiviteter både om vinteren og sommeren.
Om vinteren er det Narvikfjellet som trekker til seg besøkende fra både inn- og utland. Narvikfjellet er et skianlegg med varierte løyper.
Den tradisjonelle industrien er i dag relativt beskjeden i Narvik; i 2021 utgjorde den bare 4 prosent av kommunens arbeidsplasser. Tjenesteytende næringer spiller en betydelig større rolle. At Narvik er handelssenter for Ofoten og er en betydelig reiselivskommune, avspeiles blant annet i at varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet i 2021 hadde 21 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Transport utgjorde samme år 7 prosent av arbeidsplassene (blant annet LKAB og Rema Distribusjon Norge).
Viktigste industribransje er verkstedindustrien med 52 prosent av industriens sysselsatte i 2014 (blant annet Namek AS) og næringsmiddelindustri med 19 prosent (blant annet Kuraas AS). Industristedet Kjøpsvik ved Tysfjorden er bygd opp omkring sementfabrikken til Norcem AS, i drift fra 1920. Grunnlaget for sementproduksjonen er det mektige kalksteinsfeltet som strekker seg nordover fra Kjøpsvik, og her finnes kvarts som benyttes i produksjonen. I Kjøpsvik ligger også Nordland Betongelement AS.
I eldre tid var fiske hovednæring i kyst- og fjordstrøkene. Vinteroppholdet til den norske vårgytende sildestammen i Tysfjord og områdene rundt var av stor betydning. I dag spiller fisket en relativt beskjeden rolle, mens akvakultur er blitt en betydelig næring, og det drives oppdrett både av laks og torsk. I jordbruket er melkeproduksjonen viktigste driftsmåte.
Det foregår reindrift over store deler av kommunens areal. Den sørlige delen av kommunen tilhører Nordland reinbeiteområde, mens den nordlige (nord for Rombaken) tilhører Troms reinbeiteområde. I tillegg har svenske samebyer beiterettigheter i grensetraktene. Hyttebygging og økende kommersiell bruk av utmarka fører til konflikter med reindrifta.
Narvik er kommunen med fjerde størst vannkraftproduksjon i Nordland, og er en viktig kraftkommune på landsbasis. De 19 vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 2030 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Skjomen (i drift fra 1973), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Sildvik (1982) og Båtsvatn (1977). Statkraft Energi er hovedeier av rundt tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Nordkraft Magasin med rundt en femtedel.
Narvik har gode kommunikasjoner. Ofotbanen er tilknyttet det svenske jernbanenettet, og Narvik er nordligste stasjon på det vesteuropeiske jernbanenettet, for øvrig med tilknytning til både det finske og russiske jernbanenett. I samarbeid med de svenske statsbaner, SJ, drives fra 1993 godstransport under navnet Arctic Rail Express. Med bakgrunn i stort skipningsvolum av jernmalm arbeides det med planer om dobbeltspor på Ofotbanen. Det går persontrafikk med daglige avganger mellom Narvik og Stockholm. Det går ellers en del godstrafikk fra det sentrale Østlandsområdet til Narvik med jernbane via Sverige for videre biltransport herfra.
E6 går gjennom kommunen med bruer over Efjorden, Skjomen, Beisfjorden og Rombaken. I 2018 ble Hålogalandsbrua over ytre del av Rombaken åpnet, og med åpningen forkortet den E6 nordover med 18 kilometer. Fra Skarberget på østsiden av Tysfjorden knyttes E6 til Bognes på vestsiden med ferjeforbindelse, og dette er den siste gjenværende ferjestrekningen på E6.
E10 til Sverige tar av fra E6 ved Nygård i Rombaken og følger Ofotbanen på svensk side. Bjerkvik er knutepunkt for E6 nordover og E10 vestover til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, samt til Harstad, Vesterålen og Lofoten. Tettstedet Kjøpsvik betjenes av riksveg 827 fra Sætran på vestsiden av Efjorden. Fra Kjøpsvik er det ferjeforbindelse til Drag i Hamarøy kommune.
Narviks lokale flyplass, like vest for bysenteret, Narvik lufthavn, Framnes, ble i 2018 lagt ned samtidig med åpningen av Hålogalandsbrua. Narvik har felles stamflyplass med Harstad (Harstad/Narvik lufthavn, Evenes) som ligger mellom de to byene. Det er hurtigbåtforbindelse mellom Narvik og Svolvær med anløp av Evenes flyplass.
Kronologi - Narvik:
1842
Ankenes kirke innvies
1883
Arbeidet med Ofotbanen påbegynnes
1887
Tettstedet fikk navnet Victoriahavn, etter besøk av den svenske kongefamilien
1901
Narvik vedtas opprettet som kjøpstad, med virkning fra 1902, og stedsnavnet endres til Narvik
1902
Ofotbanen åpnes
1920
Sementfabrikken Norcem etableres i Kjøpsvik
1923
Ofotbanen elektrifiseres
1925
Narvik kirke innvies
1940
Narvik angripes av den tyske okkupasjonsmakten
1954
Kulturfestivalen "Vinterfestuka" arrangeres for første gang
1972
Narvik lufthavn, Framnes, åpnes for trafikk
1973
Skjomen kraftverk igangsettes
1974
Ankenes kommune og Narvik kommune slås sammen
1975
Kjøpsvik kirke innvies
2016
Áhkánjárga vedtas som samisk navn på Narvik
2017
Narvik lufthavn, Framnes, legges ned - siste flight 31. mars 2017.
2018
Hålogalandsbrua åpnes
2019
Nytt kommunevåpen vedtas. Hovedmotiv fjellet Stetind.
2020
Narvik kommune slås sammen med Ballangen kommune og nordre del av Tysfjord kommune
2022
Narvik har videregående skoler med flere studieretninger. Fra 2016 er den tidligere Høgskolen i Narvik fusjonert med UiT, Norges arktiske universitet. Campus Narvik, som ligger på Oscarsborg, har hovedvekt på teknologiske fag; det er også tilbud for helsefag, blant annet sykepleierutdanning, og økonomisk-administrative fag. På Frydenlund i Narvik, rett vest for bysenteret, ligger Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik. Kommunen har et stort innendørs idrettsanlegg med svømmehall.
Narvik hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen og Tjeldsund.
Narvik kommune tilsvarer de seks sokna Ankenes, Bjerkvik, Narvik, Skjomen, Ballangen og Kjøpsvik i Ofoten prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Narvik til Salten fogderi i Nordlands amt.
Narvik ble vedtatt opprettet som kjøpstad i 1901 med virkning fra 1902. Kommunen ble da opprettet ved utskillelse fra Ankenes, som igjen ble sammenslått med Narvik i 1974. Narvik ble 1. januar 2020 sammenslått med Ballangen og nordre del av Tysfjord i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget i juni 2017.
Etter utbruddet av andre verdenskrig var Narvik strategisk viktig både for den tyske okkupasjonsmakten og de allierte, og 9. april 1940 var Narvik et av hovedmålene for den tyske invasjonen. Byen ble inntatt og de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» senket. Store allierte styrker ble satt inn, og byen ble erobret tilbake etter harde kamper den 28. mai 1940. 8. juni kunne tyskerne igjen rykke inn i byen etter den norske kapitulasjonen. Felttoget ved Narvik var de alliertes første seier under andre verdenskrig. Her gjorde også norske soldater en betydelig innsats. Om lag hele befolkningen på 10 000 mennesker var evakuert før 8. juni 1940, og 165 bygninger var totalt ødelagt.
Ofotbanen har stor betydning som turistbane. Det er gondolbane til Fagernesfjellet rett ovenfor byens sentrum og stolheis videre til Fagernestoppen. Narvik har flere alpinanlegg. Hver vinter arrangeres Vinterfestuka til minne om de kvinner og menn som ved byggingen av Ofotbanen la grunnlaget for byen. I sentrum ligger torget med frihetsmonumentet og rådhuset. Like ved ligger Narvik Krigsmuseum, som forteller om kampene i Narvik i 1940 og krigen i Nord-Norge for øvrig.
Kommunen har flere kirker, blant annet Narvik kirke, en langkirke fra 1925 bygd i naturstein. Kirken har sitteplass til 700 personer. Fredskapellet ble reist i 1957 på stedet hvor det hadde stått et kapell som ble ødelagt under krigshandlingene i 1940. Kapellet har altertavle av Axel Revold.
Det er til sammen rundt 15 kirke- og kapellbygg i Narvik kommune. En annen markant kirkebygning er Ankenes kirke, som sto ferdig i 1842. Kirken er åttekantet, bygget i tømmer og har sitteplass til 290 personer.
I Tysfjord ligger Tysfjord hovedkirke (kalles også Kjøpsvik kirke), som er en av de nyeste i kommunen. Kirken sto ferdig som arbeidskirke i 1975, og er bygget i betong, med plass til 400 personer. Denne kirken ble bygget ved siden av den gamle fra 1887, som ble revet når den nye sto klar. Den gamle kirken hadde dårlig vedlikehold, og det ble derfor bestemt å bytte den ut. Det var også før 1887 en mindre kirke på stedet, men denne ble flyttet til Korsnes i Tysfjord.
Det nye kommunevåpenet fra 2019 har Norges nasjonalfjell Stetind som motiv.
Navnet "Narvik" er opprinnelig et gårdsnavn av usikker opprinnelse. Fem forslag til betydningen av førsteleddet er satt frem:
av norrønt knǫrr, 'knarr, handelsskip'
av gudenavnet Njǫr ð r
av mannsnavnet norrønt Narfi (i moderne norsk Narve)
av norrønt nór, ‘smalt sund’ med sikte på innløpet til Beisfjorden
av samisk njárga, 'ness, halvøy'
Etter besøk av det svenske kronprinsparet Gustav og Victoria på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn, kalt Victoriahavn. Da Stortinget vedtok opprettelse av kjøpstaden i 1901, ble imidlertid Narvik vedtatt som navn på den nye byen.
I 2016 vedtok kommunestyret å stadfeste byens samiske navn, Áhkánjárga, som offisielt navn på tettstedet i tillegg til det norske navnet. Kommunen Narvik, som også kalles Áhkánjárga på samisk, har imidlertid ikke fått offisielt stadfesta noe samisk navn. Ordet áhkká betyr 'kone' men kan også ha betydningen 'gudinne', mens njárga betyr 'nes, halvøy.' Det har blitt foreslått at i stedsnavnet Áhkkánjárga kan áhkká vise til de samiske navnene på to fjell som ligger på halvøya, Beisfjordtøtta og Rombakstøtta.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 27.5.2025 kl. 16:08 ・ FINN-kode: 409804106
