Bildegalleri
(1/3)
Klostrene ved verdens ende. Lyse, Nonneseter, Bergen, Hovedøya, Munkeby & Tautra
Til salgs
60 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Klostrene ved verdens ende. Lyse, Nonneseter, Bergen, Hovedøya, Munkeby & Tautra." Av Karl Gervin. Pax forlag, 2007. 329 sider.
Selges for 60,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
-----------------
De første klostrene i Norge ble opprettet på begynnelsen av 1100-tallet. Det var i alt 32 klostre i Norge i middelalderen, og ni ulike katolske ordener var etablert her. Fem av klostrene var kvinneklostre. Det eldste klosteret i Norge er trolig klosteret på Munkholmen (Nidarholm).
Ved reformasjonen i Norge i 1536 ble Norge protestantisk. Den katolske kirken ble erstattet av Den norske kirken, med kongen som overhode. Alle klostrene i Norge ble opphevet, og munkeordener ble forbudt.
I 1845 ble det lov for andre kristne trossamfunn enn Den norske kirke å etablere seg i Norge. Etter dette definerte Den katolske kirken Norge som misjonsområde, og det ble etter hvert igjen etablert klostre i Norge. Mens de fleste ordenene i middelalderen hadde vært kontemplative, det vil si at de levde tilbaketrukket fra samfunnet, var munker og nonner nå i større grad involvert i utadrettet og sosialt arbeid. I siste del av 1800-tallet ble blant annet flere sykehus i Norge drevet av nonneordener.
I dag er det 13 klostre i Norge med til sammen i overkant av 100 nonner/søstre og 15 brødre/munker (2024), de fleste er utlendinger. Ni av klostrene er kontemplative. Fire er for munker.
Klostre i Norge i middelalderen
De fleste klostrene i Norge ble etablert på 1100–1200-tallet, i eller i nærheten av byer. Klosteranleggene var relativt små, med mellom 12 og 40 munker eller nonner, de fleste antagelig utlendinger (som i dag). Det finnes få skriftlige kilder, men Munkeliv i Bergen var antageligvis størst. De fleste var kontemplative og levde avsondret fra samfunnet.
Etter den store pesten svartedauden i 1349–1350, hvor en tredel av befolkningen døde, ble klostrene kraftig redusert. Noen ble nedlagt, og andre ble overtatt av andre ordner.
På 1520-tallet ble klostrene trukket inn i et storpolitisk spill. Kong Christian 2. ble avsatt i 1523, og Christian 3. overførte flere store klostereiendommer til sine menn. Christian 2. gjorde et mislykket forsøkte å ta makten i Norge i 1531-1532 med støtte fra flere klostre. Denne striden kan antagelig forklare hvorfor ni klostre brant i 1532, blant annet Munkeliv i Bergen og cistercienserklostrene på Tautra og Hovedøya.
Ved reformasjonen var det 16 klostre igjen i Norge. Disse ble nedlagt og eiendommene overtatt av kongen. De fleste ble ødelagt i løpet av 1500-tallet, men noen er i dag synlige ruiner. Tautra, Lysekloster og Hovedøya, alle Cistercienserklostre, er blant de største. I Bergen er fortsatt nederste del av kirketårnet til benediktinerklosteret Nonneseter synlig utenfor jernbanestasjonen.
Utstein kloster (augustinerkannikene) ved Stavanger er et unntak. Der er bygningene bevart og restaurert.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 1.9.2026 kl. 14:27 ・ FINN-kode: 475289316
