Bildegalleri
(1/7)
Luftkrigens minnesmerker - En dramatisk beretning om luftkrigens virkelighet
Til salgs
90 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Luftkrigens minnesmerker - En dramatisk beretning om luftkrigens virkelighet 1940-45 sør i Norge." Av Stein Vyrje. 175 sider. Utgitt i 1991. Rufsete omslag.
Selges for 90,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
--------------------
Luftwaffe i Norge er en fellesbetegnelse på de tyske flystyrkene som opererte på eller fra norsk jord og i norsk luftrom under andre verdenskrig. Under operasjon Weserübung, angrepet på Danmark og Norge den 9. april 1940, deltok tyske fly fra X. Fliegerkorps i både kamphandlinger og støttefunksjoner som transport av forsyninger og forsterkninger. I midten av mai 1940 ble X. Fliegerkorps underlagt Luftflotte 5, som deretter ledet de tyske flyoperasjonene fra eller i Norge det meste av krigen. Den 15. september 1944 ble organisasjonen omorganisert, og alle Luftwaffes styrker i landet samlet under Kommandierende General der deutschen Luftwaffe in Norwegen.
- - -
Det norske flyvåpenet under andre verdenskrig ble organisert fra allierte land, først og fremst Storbritannia. En treningsleir for norske flygere, kalt Little Norway, ble etablert i Canada av den norske eksilregjeringen høsten 1940. Det norske flyvåpenet bestod opprinnelig at to avdelinger, hærens og marinens flyvåpen, men i 1944 ble Luftforsvaret opprettet som en tredje forsvarsgren.
Framfor å spre norske mannskaper rundt på allierte avdelinger, deltok norske skvadroner og flygere blant annet i patruljering av Atlanteren og til å sikre alliert luftherredømme over Europa. Den siste skvadronen som ble opprettet – 333. – utførte maritime luftoperasjoner mot det okkuperte Norge. Alle de norske skvadronene var integrert i og ble operativt ledet av britiske Royal Air Force (RAF) gjennom krigen.
- - -
Under andre verdenskrig bombet de allierte flere mål i Norge. Dette førte med seg tap av norske sivile liv og ødeleggelser på industri som var viktig for gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Hvordan forholdt den norske London-regjeringen seg til dette? Oppgaven ser på norske reaksjoner på allierte angrep og hva eksilmyndighetene gjorde for å opparbeide seg mer innflytelse i London for å forhindre bombing av norske mål. Oppgaven beskriver de diplomatiske prosessene rundt dette og setter dem i kontekst. Oppgaven kommer frem til at norske eksilmyndigheter lyktes i å korte ned på bombemållisten over industrimål i Norge. Dette ble blant annet nådd ved å forsyne britiske myndigheter med informasjon om norske mål, uavhengig av norske syn på målene, i et forsøk på å opparbeide tillit hos britiske myndigheter. Men det var ikke nok til å forhindre den mest tragiske bombingen av Norge, nemlig bombingen av Bergen og Vallø i 1944 og 1945. Det sørget betingelsene i avtalen norske myndigheter nådde med britiske myndigheter for. Men allikevel var det totalt sett lite bombing av Norge også i denne siste fasen av krigen, sammenlignet med resten av Europa. Årsaken til det var nok i stor grad en lavere interesse for Norge på grunn av de store ressursene krigsteateret i Tyskland og Europa krevde. Britene mente jo selv det var få viktige industrielle mål i Norge mot slutten av krigen. Allikevel bør ikke innsatsen til norske myndigheter undervurderes. «Station lis»t høsten 1943 var lang, og til slutt stod det bare igjen to reelle mål, Knaben og Sulitjelma, som ikke endte med å bli bombet. Fra et norsk perspektiv må det sies å være en suksess.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 29.5.2026 kl. 14:51 ・ FINN-kode: 465284367
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
