Bildegalleri
(1/5)
Af Opdragelsens Historie: Jean Jaques Rousseau
Til salgs
110 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Af Opdragelsens Historie: Jean Jaques Rousseau" av A. Hertzberg. Utgitt av "Selskabet for Folkeoplysningens Fremme" som tilleggshefte til tidsskriftet "Folkevennen" i 1893. 120 sider. Tidl. bibl.bok.
Selges for 110,- kroner
Porto: 46,- kroner
----------------------
Jean-Jacques Rousseau var en sveitsisk filosof og forfatter som bosatte seg i Frankrike og ble en av 1700-tallets mest berømte og omstridte tenkere. Hans originalitet beror særlig på at han så negativt på fornuften og vitenskapens fremskritt midt i opplysningstiden. Gjennom sin dyrking av naturen og det indre liv, som særlig kommer til uttrykk i hans fiksjon (Julie, eller den nye Héloïse) og i hans selvbiografiske tekster (Bekjennelser, Drømmerier), er han sterkt assosiert med romantikken.
Han er feilaktig assosiert med uttrykket «Tilbake til naturen».
Rousseau hevdet selv at han ble forfatter mot sin vilje, som følge av kontroverser han havnet i, som gjorde at han stadig måtte skrive mer til sitt forsvar. Gjennom forfatterskapet kom han med en rekke forslag til reformer innenfor henholdsvis politiske og sosiale institusjoner (Om samfunnspakten), religion og utdannelse (Emile). Frihet er et sentralt begrep i hans filosofi, og flere ulike frigjøringsbevegelser har sitert de kjente åpningsordene i Om samfunnspakten: «Mennesket er født fritt, overalt er det i lenker.» Hans innflytelse på moderne europeisk idéhistorie er betydelig. Immanuel Kant lot seg inspirere sterkt av hans tanker og hevdet at Rousseau var en moralfilosofiens Isaac Newton.
Rousseau ble født i Genève og mistet sin mor som nyfødt. Hans far var urmaker. Som 16-åring flyktet Rousseau fra Sveits og førte et omflakkende liv i Frankrike og Italia med en rekke strøjobber, og flere lange vandringer som han skriver om i de første fire delene av sitt selvbiografiske verk Bekjennelser (Les Confessions) fra 1781–1789. I 1742 kom han til Paris hvor han ble kjent med Voltaire, Denis Diderot og andre ledende encyklopedister. Disse var en tid hans venner, før han begynte å oppleve dem som motstandere.
I 1749 vant han en priskonkurranse ved akademiet i Dijon med skriftet Discours sur les sciences et les arts, som fikk stor oppmerksomhet og sikret ham en plass blant tidens ledende tenkere.
I senere år levde Rousseau som landflyktig i Sveits og Storbritannia på grunn av sin bekjennelse til en rasjonalistisk-teistisk tro, noe som ikke falt i god jord verken blant tidens rasjonalister eller hos kirkens menn. I motsetning til de fleste av tidens forfattere, som publiserte anonymt, signerte Rousseau sine tekster – også de mest vågale – fordi han var svært opptatt av å være autentisk.
Rousseau er kjent for å ha havnet i en rekke konflikter. Mest kjent er krangelen som oppstod mellom ham og den skotske filosofen David Hume. Denne startet i en privat korrespondanse og ble offentlig etter hvert som brevene begynte å sirkulere i Paris' salonger.
Rousseau var også sanger, komponist, blokkfløytespiller og musikklærer og hadde sin eneste regelmessige inntekt som noteskriver. Han komponerte operaballetten Les muses galantes i 1745 og sangspillet Le devin du village i 1752 samt andre musikkverker. Han utga Dictionnaire de musique i 1768, som ble oversatt til en rekke språk.
Fra 1762 viet han en betydelig del av livet til å samle planter og skrive om botanikk. I Bekjennelser (bok V) beskriver han studiet av planter som det studiet i verden som er best tilpasset hans egen naturlige smak. Våren 1778 flyttet Rousseau til Ermenonville, noen mil nord for Paris, for å botanisere. Legen hans hadde rådet ham til å forlate Paris, da han som 66-åring følte seg svimmel og svak. Han døde tidlig i juli og ble begravet i Ermenonville-parken. Han fikk raskt en kult-status, og mange valfartet til gravstedet hans. Det oppstod en rekke spekulasjoner omkring dødsårsaken, med påstander om både selvmord og mord. Legen og Rousseau-eksperten Jean Starobinski har senere konkludert med at det trolig var snakk om en naturlig død.
I 1794 ble hans aske, etter vedtak i Nasjonalforsamlingen, overført til Panthéon i Paris – de nasjonale helters gravkammer.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 24.4.2026 kl. 15:38 ・ FINN-kode: 461149780
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
