Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/3)
Arne Garborg: "Den ny-norske Sprog og Nationalitetsbevægelse"
Til salgs
90 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Må fikses - Noen mangler/ødelagte deler
Boken "Den ny-norske Sprog og Nationalitetsbevægelse. Et Forsøg paa en omfattende Redegjørelse formet som polemiske Sendebrev til Modstræverne." Av Arne Garborg. Kristiania, 1877.
NB: Ufullstendig utgave, dessverre er kun de første 96 sidene (av 240) er bevart.
Selges for 90,- kroner
Porto: 58,- kroner
-------------------------------------
Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg; 1851–1924) var en norsk forfatter og intellektuell som skrev mest på landsmål (nynorsk). Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen hadde lagt grunnlaget for.
Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med åtte søsken og foreldrene Eivind Aadneson Garborg og Ane Oline Johnsdotter Raugstad. Han sa fra seg odelsretten og farsgården.
Garborgheimen var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum.
Faren slet med tunge tanker etter en religiøs omvendelse, og tok sitt eget liv i 1870. Hulda Garborg skrev at mannen slet med samvittigheten for at han sa fra seg slektsgården, og for kanskje å ha forårsaket farens selvmord. Noen hevder at Garborg slet selv med å holde fast ved barnetroen og kom inn i en religiøs krise, andre mener at Garborgs religiøse interesse var en del av hans brennende samfunnsengasjement.
Garborg gikk på lærerseminaret Christiansands Stiftsseminarium i Holt. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør.
I 1887 giftet han seg med Hulda Bergersen, og de bodde noen år i Kolbotn ved Savalen i Østerdalen. I 1897 flyttet de til Labråten i Asker, som ble hovedhjemmet deres i flere tiår.
På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd et jærhus i Knudaheio som ble brukt som sommerbolig og skrivestue.
Mens han bodde på Sandal ga han ut Lærerstandens avis, og fikk trykket sine første dikt i Aftenavisen Stavangeren.
Før samarbeidet med Mons Litleré begynte hadde Garborg bare gitt en roman på landsmål, Bondestudentar. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut Hos Mama (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som Hjå ho mor. Litleré avtalte med forlaget Philipsen i København at den danske versjonen skulle komme ut først, mens versjonen på nynorsk skulle være 50 øre billigere. De to versjonene er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. En ny versjon på nynorsk kom i 1922 og den avviker språklig fra 1890-utgaven. Samarbeidet med Garborg var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.
Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Det første bladet han gav ut, het «Seminaristen». Første nummer ble utgitt i Risør i oktober 1871. Bladet som var en avis for lærere endret senere navn til "Lærer-standens avis". Den ble lagt ned i 1873. I 1872 grunnla Garborg avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det georgistiske tidsskriftet Retfærd.
I 1899 la han fram språknormen midlandsnormalen sammen med Rasmus Flo. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans Skriftir i samling kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.
Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt. Garborg anså etter hvert kristendommen som en politisk etikk og tok til seg økonomisk teori om utjevning fra amerikaneren Henry George som ville begrense eiendomsretten.
Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman Mannfolk (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særlig kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens Gjengangere. I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til å bli redaktør av Dagbladet uten å lykkes.
Fra 1897 bodde ekteparet Garborg på Labråten i den såkalte «Kunstnerdalen» i Asker. Ekteparet var sentrale i den såkalte Askerkretsen som ellers omfattet ekteparene Marta og Rasmus Steinsvik, og Karen og Ivar Mortensson. I tillegg var Tilla og Otto Valstad, samt Rasmus Løland, Steinar Schjøtt, Olav Nygard, Kristofer Uppdal og Aksel Waldemar Johannessen med i kretsen. Ekteparene Garborg, Mortensson og Steinsvik hadde et fellesprosjekt i avisen Den 17de Mai. Rasmus Steinsvik tok opp lån og kjøpte Labråten i 1897, med sikte på at de tre familiene skulle bruke hver sin del av gården og bygningene. Ekteparet Garborg var frontfigurer i kampen for landsmålet og for den tradisjonelle bygdekulturen. Labråten handlet blant annet om å skape et hjem for Arne Garborg som ikke hadde slått seg ned noe sted. På Labråten kunne de være nær byen og samtidig utenfor byen.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 20.1.2026 kl. 13:00 ・ FINN-kode: 446941046
