
Bildegalleri
Vil Sovjet Krig?
Til salgs
60 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Vil Sovjet krig?" av Jahn Otto Johansen. Utgitt i 1980. 164 sider. Heftet.
"I desember 1979 rykket sovjetiske styrker inn i Afghanistan. Hva vil følgen bli? Er vi på vei inn i en ny og langvarig kald krig? Er suprmaktsavspenningen definitivt forbi? Blir det slutt på økonomiske, vitenskapelige, kulturelle og idrettslige kontakter mellom øst og vest? Eller enda verre: Går vi mot en militær konfrontasjon mellom øst og vest? Står vi foran en omfattende sovjetisk ekspansjon med militære midler? Vil Sovjet krig? spør Jahn Otto Johansen i denne boken."
Selges for 60,- kroner
Porto: 58,- kroner (Postnord)
----------------------------------------------------------------------------
Jahn Otto Johansen var en norsk journalist og senere NRKs utenrikskorrespondent i mer enn 40 år. Han har et stort forfatterskap, særlig om utenrikspolitiske forhold. Skriveglede og allsidige interesser ga ham en sterk posisjon i norske massemedier.
Etter læretid i Porsgrunn Dagblad og Varden i Skien studerte han geografi og etnografi ved Universitetet i Oslo. I 1956 ble han utenriksmedarbeider i Morgenposten. Han lærte russisk ved Forsvarets russiskkurs og hadde flere stipendopphold i Warszawa og Washington. I 1966 kom han til NRK som utenrikssjef i Dagsrevyen. Stillingen passet ham. Morgenpostens økonomi kunne ikke tilfredsstille en ambisiøs og reiselysten utenriksmedarbeider. Annerledes i NRK, der skulle store begivenheter i utlandet dekkes av egne medarbeidere.
NRK
Det spesielle miljøet i kringkastingsbygget på Marienlyst kunne skremme nyansatte. I enkelte avdelinger var det store samarbeidsproblemer, og mange medarbeidere var gått trett og spredde misnøye som ble sittende i veggene. Men Jahn Otto Johansen trivdes, var trygg på seg selv og hadde i mange år suget inn inntrykk som skulle komme ham til nytte senere. Sjelden følte han seg underlegen i diskusjoner med langt mer erfarne kolleger, og heller ikke med norske eller utenlandske diplomater. Han hadde en egen evne til å bli kjent med betydningsfulle personer, noe han beviste for fullt i senere virksomhet som NRK-korrespondent.
Den første av disse oppgavene var i Moskva, dit han flyttet i 1975. Han hadde vært der tidligere som utsendt medarbeider, og interessen for Øst-Europa hadde han fra tiden i Morgenposten. Da han kom til NRK, hadde han allerede skrevet fire bøker om forholdene bak jernteppet. De to første årene i NRK kom det ytterligere tre bøker.
Moskva-oppholdet ble kortere enn avtalt. I 1977 fikk han tilbud om å bli sjefredaktør i Dagbladet, sidestilt med redaktør Arve Solstad. Johansen skulle ha ansvar for kultur og kommentarer, Solstad for nyheter og reportasje. Det var en utmerket fordeling, mente mange av avisens medarbeidere. De så i Johansen en åndslivets forsvarer. Arve Solstad regnet de som en blanding av hestehandler og kommersialist, ifølge avisens 125 års-jubileumsbok.
De to gikk godt sammen i hverdagen; uenige kunne de ofte være, men det gikk raskt over. Det viktigste for dem var å tenke fremover. Konkurrenten VG økte jevnt, og opplagsgapet mellom avisene ble stadig større. Det skyldtes først og fremst VGs tabloidformat, som kom 1963, og at avisen gjennom årene fikk stadig bedre og mer selgende førstesider.
Diskusjonene om overgang til tabloidformat var omfattende og langdryge i Dagbladet. De fleste mente det var nødvendig å gå over til «globoid-format», som Dagbladet harselerte med da VG skiftet format. Men sterke folk kjempet imot. Først i 1983, 20 år etter VG, var omleggingen klar. Et år senere sa Jahn Otto Johansen farvel til Akersgata og gikk tilbake til Marienlyst.
Han hadde savnet den raske og personlige journalistikken, og etter vel et år som kommentator i NRK Fjernsynet var han tilbake som korrespondent, denne gangen i Washington, D.C. I en femårsperiode dekket han det amerikanske kontinent for radio og fjernsyn før han i 1990 kom tilbake til Marienlyst som utenrikssjef. Etter nye fem år gikk turen til Berlin som korrespondent. Han dekket også deler av Øst-Europa, som han også hadde gjort som Moskva-korrespondent 20 år tidligere.
Ved siden av sine faste journalistiske oppgaver skrev Johansen regelmessig bøker om utenrikspolitikk, rasisme og generelle samfunnsproblemer. Reisebeskrivelser, kunstnerportretter og personlige erindringer er også med i hans rike forfatterskap. Enkelte ganger merker man at han har hatt knapt med tid, men de fleste bøkene bygger på solide kunnskaper, egne observasjoner og aktuell informasjon hentet fra hans betydelige nettverk. Med velpleiet språk, kjent fra radio og fjernsyn, ble hans bøker ofte bestselgere.
I sitt omfattende arbeid hadde Jahn Otto Johansen alltid tid til å være med på trivelige arrangementer, særlig kulinariske begivenheter. All slags fiske hørte med til hans mange hobbyer, og hans tilberedning av fisken var viden kjent. Det var også hans bil, som hans gode venn Ludvig Eikaas hadde dekorert fra hjul til tak.
Da Harald Stanghelle skrev sine minneord om Jahn Otto Johansen i Aftenposten åpnet han slik: «Du skal ikke kjede dine omgivelser,» var det ellevte bud Jahn Otto Johansen selv formulerte som et tillegg til de bibelske. Og mens han kunne ha et liberalt forhold til flere av de ti første – ja, så var han tro mot dette.»
Verk i utvalg:
Til Ungarn, 1957
Rapport fra Sovjet, 1963
Tsjekkoslovakias skjebnetime, 1968
Rapport fra Kina, 1972
Jøde og araber, 1974
Russisk nærkontakt, 1978
Min jiddische mamma, 1980
Ludvig Eikaas, 1981
Gunnar S., 1982
Inn i Amerika, 1987
Sigøynernes Holocaust, 1989
Skumring i øst, 1991
Ingólvur av Reyni, 1993
Lutefisk. Tradisjon – tilberedning – tilbehør, 1997
Reisebrev fra det andre Tyskland, 1997
Erindringer fra en stor og en liten verden, 1999–2004 (I grenseland 1999, Kald krig og varme vennskap 2000, Medier, makt og mennesker 2001, Hjem til Europa?, 2004
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 11.9.2025 kl. 15:26 ・ FINN-kode: 355067534




