Bildegalleri
(1/5)
Vestens beste venn trenger ny bestevenn.
Til salgs
Beskrivelse av varen
Alder: 3 år
I skrivende stund sitter jeg med hjertet i halsen mens jeg ser på han som skulle tasse etter meg til den dagen han ikke tassa mer. Men jeg kan ikke lenger forsvare dette overfor resten av familien min. Jeg velger å begynne med det negative, som er årsaken til at jeg sitter her i utgangspunktet.
Loke er en stor og sterk Rhodesian Ridgeback gutt på 3,5 år, og han er reaktiv i møte med ukjente hunder.
Når jeg skriver reaktiv, mener jeg ikke at han bjeffer litt, drar i båndet og trenger noen som er flinkere enn meg til å korrigere ham. Jeg mener at dette må tas på alvor. Det er ikke aggresjon – det er sirkus. Kroppen blir et lokomotiv, og situasjonen eskalerer ytterligere dersom eieren til den møtende hunden blir redd eller uforutsigbar.
Vi bor slik til at vi svært sjelden møter andre hunder på tur, og derfor har hverdagen fungert godt. Men de to uventede hundemøtene jeg har hatt det siste året, har endt så alvorlig at jeg ikke lenger kan tenke at «det går sikkert bra».
Samtidig er det viktig for meg å skille mellom manglende lydighet og det som faktisk er problemet. For Loke er ikke en problemhund.
Han er utrolig våken, følger med på omgivelsene og meg, lærer fort og er svært lydig når han har fokuset sitt på meg. Når jeg først har ham med meg, har jeg ham virkelig med meg.
Problemet oppstår når noe annet blir viktigere enn meg. Da overtar iveren, og jeg taper rett og slett på fysikken.
Loke veier rundt 55 kilo og er enormt sterk. Når hele den kroppen bestemmer seg for én retning, må mennesket i den andre enden være i stand til å håndtere det. Der har forutsetningene mine dessverre endret seg.
Etter den første ulykken min var jeg fysisk skadet over lang tid. Jeg fikk ikke trent med Loke slik jeg gjorde før, eller slik jeg vet at han trenger. Vi mistet kontinuitet i en periode hvor vi egentlig trengte det motsatte.
Så kom ulykke nummer to. Jeg mistet aldri kontroll over han, men det har kostet meg mer enn jeg klarer å forsvare.
På et tidspunkt må jeg skille mellom det jeg inderlig ønsker å få til, og det som faktisk er forsvarlig – for Loke, meg og familien min.
Det er kanskje det vondeste ved hele avgjørelsen. Dette handler ikke om at jeg har sluttet å ville jobbe med ham. Hodet og hjertet mitt vil fortsatt. Kroppen min kan bare ikke lenger love ham det samme. Og jeg er alene om ansvaret for han.
Og likevel, alt dette beskriver en forsvinnende liten del av hvem Loke egentlig er.
For hjemme er han fantastisk.
Han er rolig, trygg, sosial og utrolig knyttet til menneskene sine. Han vil være der vi er og har full kontroll på hvor flokken hans befinner seg. Han er en stor sofagris, en fantastisk familiehund og en hund med enormt mye personlighet.
Og så har vi mat. Skal man finne Lokes egentlige religion, er det mat.
Han drives nesten utelukkende av det, noe som gjør ham svært mottakelig for trening når man vet hvordan han skal motiveres. Han er intelligent, selvstendig og sta på den typiske Ridgeback-måten.
Dette er ikke hunden for den som mener lydighet først og fremst handler om å «vise hvem som bestemmer».
Med Loke kommer man mye lenger med tillit, tydelighet, samarbeid – og noe spiselig i lomma. Han er svært sensitiv, på godt og vondt.
Det er også viktig å få fram at Loke fungerer godt med andre hunder.
Han har to lekekompiser han går kjempefint sammen med: en vorsteh og en liten dansk-svensk gårdshund. Med hunder han kjenner og er trygg på, oppstår ikke problemet jeg beskriver.
Utfordringen er møtet med det ukjente. Da kan forventning, intensitet og iver ta fullstendig over, og med en hund på denne størrelsen kan jeg ikke bagatellisere hva det innebærer. Problemet eskalerer når eier til møtende hund blir redd fordi skinnet til Loke bedrar…
I skogen ser man kanskje aller best hvem Loke er når verden rundt ham ikke blir for mye. Dersom jeg vet at vi er alene, kan han gå løs. Da har han et enormt fokus på hvor jeg befinner meg. Få ting får en raskere reaksjon enn at jeg plutselig blir borte fra synsfeltet hans. Han følger med, sjekker inn og holder kontroll på hvor jeg er.
Det er nettopp derfor dette er så vanskelig å skrive.
For jeg kjenner hele hunden.
Jeg kjenner han som ligger hjemme og følger med på familien sin. Han som elsker menneskene sine, lærer lynraskt når motivasjonen er riktig, leker uproblematisk med hundene han kjenner, og er våken, klok, morsom, sta og utrolig lojal.
Men jeg kjenner også den andre siden.
Og jeg kan ikke late som den ikke finnes bare fordi jeg elsker resten av ham.
Derfor skal Loke heller ikke til noen som leser dette og tenker:
«Det der fikser jeg sikkert.»
Han skal til noen som leser det og tenker:
«Jeg forstår nøyaktig hva hun beskriver.»
Han er ikke en førstegangshund. Jeg ønsker meg noen med erfaring med store, sterke og selvstendige hunder, aller helst noen som kjenner rasen eller en tilsvarende hundetype. Et menneske som forstår reaktivitet, klarer å ligge i forkant og har både de fysiske og praktiske forutsetningene for å håndtere ham når fokuset forsvinner.
Gjerne et hjem med god plass og rolige omgivelser, hvor man ikke må passere femten hunder på fortauet for å komme seg ut på tur.
Og dette skal ikke gå fort. Det skal foregå riktig.
Dette er tross alt han som skulle tasse etter meg til den dagen han ikke tassa mer, og det er antakelig den tøffeste avgjørelsen jeg har måttet ta så langt.
Han får være sammen med meg inntil riktig vedkommende dukker opp.
Hvis du tenker at dette resonnerer med deg og din visjon for en hund i livet, så har Loke absolutt potensialet ❤️
Send meg en utfyllende e-post med hvem du/dere er og hva dere kan tilby, så svarer jeg på seriøse og aktuelle henvendelser.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 27.8.2026 kl. 13:09 ・ FINN-kode: 474472927
