Bildegalleri
"Aftenposten" - 4. september 1939 - annen verdenskrig begynner
Til salgs
110 kr
Beskrivelse av varen
Avisen "Aftenposten" for 4. september 1939. Frankrike og Storbritannia erklærer Tyskland krig. Annen verdenskrig starter. Brettet to ganger med slitasje i brettten.
Selges for 110,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
--------------------
Andre verdenskrig var en global krig som varte fra 1939 til 1945.
På den ene siden av krigen stod aksemaktene: Tyskland, Italia (1940–1943), Slovakia (1939–1945), Den uavhengige staten Kroatia, Bulgaria, Romania og Ungarn (alle fire 1941–1944), samt Japan (1941–1945) og Thailand (1942–1945). Finland var i årene 1941–1944 i en løs allianse med Tyskland som begrenset seg til krigen mellom Finland og Sovjetunionen.
På den andre siden stod de allierte: Polen, Storbritannia med Samveldet av nasjoner og Frankrike (alle tre fra 1939), Norge, Belgia og Nederland (alle tre fra 1940), Jugoslavia, Hellas, Sovjetunionen, USA og Tsjekkoslovakia (alle fem fra 1941), Tyrkia (1945), samt Kina; dessuten en rekke land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
- - -
Mindre enn 21 år etter at første verdenskrig var slutt, brøt det igjen ut krig i Europa, en krig som kom til å overgå den første både i geografisk omfang, tap av menneskeliv og økonomiske omkostninger. Noe av bakgrunnen lå i fredsoppgjørene fra den første, som hadde skapt misnøye og frustrasjon både blant seierherrer og beseirede.
Versaillesfreden opprørte Tyskland, som både berøvet det landområder og påla erstatninger og militære restriksjoner. Seirende makter som Italia og Japan hørte også til de misfornøyde fordi fredsoppgjøret ikke hadde tilfredsstilt deres territorielle ambisjoner. Den internasjonale økonomiske krisen i 1930-årene forsterket nasjonalismen i mange land. I Italia kom Benito Mussolini og fascistene til makten allerede i 1922, i Tyskland Adolf Hitler og nasjonalsosialistene i 1933, mens ytterliggående militaristiske krefter fikk stadig sterkere innflytelse i den japanske politiske ledelsen.
I de tre landene var disse kreftene innstilt både på en endring av den politiske verdensorden og en omfordeling av verdens markeds- og råvareressurser. De fikk lett spill i 1930-årene. USA trakk seg inn i isolasjonisme, mens Sovjetunionen dels ble holdt utenfor, dels isolerte seg selv. De to stormaktene som forsvarte fredsordningen, Frankrike og Storbritannia, viste samtidig manglende vilje og evne til å opprettholde den. Da japanerne okkuperte Mandsjuria i 1931, skjedde det uten internasjonal inngripen, mens Mussolinis invasjon av Etiopia i 1935 bare resulterte i halvhjertede og ufullstendige sanksjoner mot Italia.
Tyskland representerte det sterkeste urosenteret i Europa. Hitlers maktovertakelse i 1933 brakte ny kraft og dynamikk inn i tysk utenrikspolitikk og nye ambisjoner om å hevde seg som stormakt kom på sikt til syne. Militær opprustning ble satt i gang og allmenn verneplikt, som var forbudt i Versaillestraktaten, ble innført i 1935, noe som straks førte til en tallmessig mangedobling av den tyske hærens personellstyrke. Samme år ble det inngått en britisk-tysk flåteavtale som tillot den tyske marinen å ekspandere noe og et tysk flyvåpen opprettet. I 1936 utfordret Tyskland den første verdenskrigs seierherrer åpenlyst ved å sende tyske tropper inn i det demilitariserte Rhinland.
Tyskland og Italia formaliserte sine styrkede vennskapsbånd, basert på en felles ideologisk plattform, gjennom allianseavtalen Berlin–Roma-aksen. Dette ble fulgt av de to landenes tilnærming til Japan. I mars 1938 ble Østerrike innlemmet i Tyskland (Anschluss). Hitler krevde deretter de sudettyske områdene av Tsjekkoslovakia. Den britiske statsminister Neville Chamberlain var innstilt på å imøtekomme enkelte av Hitlers krav for å oppnå avspenning og forsoning. Denne «appeasement-politikken» kulminerte med München-avtalen i september 1938 mellom Chamberlain, Hitler, Mussolini og den franske statsminister Édouard Daladier, der Tsjekkoslovakia ble tvunget til å avstå Sudetenland til Tyskland. Men i mars 1939 besatte tyske tropper resten av Tsjekkoslovakia og viste med det at appeasement-politikken hadde mislyktes.
Storbritannia garanterte nå flere utsatte staters uavhengighet: Hellas, Romania og Polen. Fastleggingen av Polens grenser etter første verdenskrig hadde delt Tyskland i to gjennom den såkalte polske korridor, og gitt Polen en stor tysk minoritet. I 1939 krevde Tyskland en eksterritoriell vei og jernbane gjennom korridoren og innlemmelsen av byen Danzig (Gdańsk), en fristat som stod under Folkeforbundets kontroll. Polakkene, som stolte på egen militære styrke og håpet å kunne balansere mellom Tyskland og Sovjetunionen, avviste kravet. Storbritannia inngikk i april 1939 en militærallianse med Polen som var ment å skulle garantere landets selvstendighet.
Sommeren 1939 forsøkte vestmaktene å bygge opp en allianse med Sovjetunionen rettet mot Tyskland. Sovjeterne nølte med å ta imot tilbudet, idet de var mistenksomme overfor vestmaktene og ikke forberedt på en krig med Tyskland. Tyskerne hadde begynt å forberede en invasjon av Polen, men våget ikke å risikere en tofrontskrig og gikk i forhandlinger med sovjeterne. 23. august 1939 kunne den politiske sensasjonen kunngjøres: En tysk-sovjetisk ikkeangrepspakt. I en hemmelig tilleggsprotokoll fikk sovjeterne tyskernes velsignelse til å annektere tidligere russiske områder som Finland, Estland, Latvia, det østlige Polen og Bessarabia i Romania. Hitler, som nå fikk frie hender, angrep Polen 1. september.
Storbritannia og Frankrike forlangte at Tyskland innstilte angrepet og trakk sine styrker ut av Polen, og oversendte den tyske regjeringen et ultimatum med kort svarfrist 3. september. Da Hitler ikke bøyde av, erklærte Storbritannia og Frankrike samme dag Tyskland krig.
snl.no
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 4.7.2026 kl. 16:18 ・ FINN-kode: 468899743
