Bildegalleri
Aftenposten - 21. juli 1944 - Attentat mot Hitler
Til salgs
60 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Avisen "Aftenposten" for 21. juli 1944. Hovedsaken er attentatet mot Adolf Hitler dagen i forveien. 6 sider (antatt ukomplett). Følger med en forsiden av "Aftenposten" fra 11. september 1943.
Selges for 60,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev med Posten)
---------------------
20. juli-attentatet var et bombeattentat 20. juli 1944 og del av et mislykket statskupp planlagt av en rekke høyere offiserer i Wehrmacht, det nasjonalsosialistiske Tysklands regulære hærstyrker. Planene omfattet likvidering av landets leder, diktatoren Adolf Hitler, og arrestasjon av sentrale representanter for det nasjonalsosialistiske styret, samt dannelse av en ny ikke-nazistisk regjering og umiddelbar iverksettelse av fredsforhandlinger med de vestallierte for å avslutte krigen i vest.
De fleste aktive konspiratørene var yrkesoffiserer med et konservativt politisk ståsted, men støttespillerne omfattet også sosialdemokrater, liberale og kristendemokrater. Generalfeltmarskalk Erwin von Witzleben var utpekt som ny leder for Wehrmacht; og den populære general Rommel skulle overta som statsoverhode etter Hitler.
Attentatet fant sted i Wolfsschanze i Rastenburg i Øst-Preussen, ett av Hitlers hovedkvarterer under andre verdenskrig. Det ble utført av obersten grev Claus von Stauffenberg.
Synet på 20. juli-attentatet har vært preget av den kalde krigen; i Vest-Tyskland og det gjenforente Tyskland ble attentatmennene æret som helter i etterkrigstiden, og overlevende konspiratører var sentrale i opprettelsen av Bundeswehr; i DDR og østblokken ble konspiratørene sett på som «reaksjonære agenter for amerikansk imperialisme».
-
I antagelsen om at Hitler var død, fløy Stauffenberg og Haeften til Berlin for å møtes med sine sammensvorne i krigsministeriet i Bendlerblock. Fellgiebel hadde skrekkslagen sett Hitler komme vaklende ut av ruinen: medtatt, men i live. Men Stauffenberg ble først klar over dette da han var tilbake i Berlin; han hadde selv sett et lik svøpt i Hitlers frakk bæres ut av brakken før han flyktet. Ingen i Rastenburg var i tvil om at han var den skyldige; han hadde glemt igjen flere av sakene sine, så det gikk ut ordre om å skyte ned et Heinkel-fly om det hadde kurs for Sverige eller Sveits. I Berlin ventet de sammensvorne, men det drøyet, siden sjåføren som skulle hente Stauffenberg og Haeften på flyplassen, ikke fant dem, og annen bil - eller drivstoff - lot vente på seg. Kl 16:10 prøvde general Fromm å ringe Rastenburg. Til alles forbløffelse kom han igjennom, og Keitel forklarte ham at Hitler var skadet, men i live. General Olbricht fikk med seg dette, og var for lammet av sjokk til å iverksette «operasjon Valkyrie», spesielt da han oppfattet at general Fromm ikke lenger var å stole på.
Dermed ble det først gitt klarsignal fire timer senere, da Stauffenberg ankom. Det var en alvorlig feil ved planen at Stauffenberg både skulle utføre attentatet og lede aksjonen fra Berlin. Meldingen om at Hitler fremdeles var i live, lammet de sammensvorne, når de burde ha aksjonert som om han var død. Først ved Stauffenbergs ankomst til Berlin begynte Valkyrie-ordren å gå ut, men da var kontraordrene allerede utsendt, og sjansen forspilt. Bare i Wien og Paris ble overtakelsen gjennomført. Andre steder nølte man med å arrestere SS- og partifolk, noe som viser hvor nazifisert hæren var blitt.
Uansett var det ikke mulig å isolere Rastenburg. Telefon- og teleprinterlinje kunne brytes, men ikke radiosendinger, eller de to uavhengige teleprinterne som tilhørte Deutsches Nachrichtenbüro (tysk nyhetsbyrå 1933-45) og propadandaministeriet. Reservestyrker i Berlin, som først hadde adlydt Stauffenbergs ordrer, nektet snart å gjøre dette, og kuppforsøket kollapset.
Da attentatet ble kjent, samlet ca. 350 000 mennesker seg i Wien for å vise sin støtte til regimet. I Paderborn samlet en femtedel av innbyggerne seg i en støttedemonstrasjon for nazi-styret. Også i byer som hadde vært utsatt for voldsomme allierte bombetokt, som Hamburg og Stuttgart, markerte store deler av befolkningen sin avsky for attentatet.
Flere tyske soldater falt mellom 20. juli 1944 og 8. mai 1945 enn i de foregående fem årene. Så lenge krigen varte i 1945, ble i gjennomsnitt tusen sivile drept hver dag. Togene fortsatte å rulle mot konsentrasjonsleirene så lenge infrastrukturen tillot det. Når lojaliteten mot Hitler var såpass stor hos gjennomsnittstyskeren, kan det jevnføres med observasjonene i den britiske journalisten John Gunthers bok Europa bak kulissene fra 1936, der han skrev at tyskerne «identifiserer seg med Føreren. Hvert eneste individ får del i hans autoritet.(...)Tyskerne påstår f.eks. at det ikke er de som kjemper for Hitler, men Hitler som kjemper for dem.»
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 4.7.2026 kl. 16:03 ・ FINN-kode: 468898158
