Bildegalleri
(1/21)
Fortid og folk på gnr. 46 - gnr. 54 og Sogndalstrand i Sokndal kommune.
Til salgs500 kr
Beskrivelse
Fortid og folk på gnr. 46 - gnr. 54 og Sogndalstrand i Sokndal kommune. Samlet og utarbeidet av Trygve Ege Olsen Steinar Skarås. Sokndal ættelag.
Gnr. 46 Haneberg
Gnr. 47 Årstad
Gnr. 48 Nedre Løvås
Gnr. 49 Øvre Løvås
Gnr. 50 Knubedal
Gnr. 51 Laugens Laksefiskeri
Gnr. 52 Kjelland
Gnr. 53 Åros
Gnr.54 Neset
Sogndalstrand
Sogndalstrand
Land Norges flagg Norge
Høyde o.h. 8 meter
Kart
Wikimedia | © OpenStreetMap
Sogndalstrand
58 19?19?N 6 17?04?Ø
Sogndalstrand på Commons
Sogndalstrand, eller Sogndalsstranda, er en fredet tettbebyggelse i Sokndal kommune i Rogaland. Tettstedet ligger ved utløpet av elven Sokno, som danner en god naturlig havn ved den ellers ganske værharde kysten av Dalane og videre nordover langs Jæren.
Sogndalstrand er et av de best besøkte reisemål i Rogaland og er det eneste tettstedet i Norge hvor både trehusbebyggelsen fra 1700 - og 1800 -tallet og omkringliggende kulturlandskap er fredet av Riksantikvaren.
Stedet fikk ladestedsrettigheter første gang på 1600-tallet. I 1798 fikk Sogndalstrand ladestedsrettigheter for 2. gang. Sogndalstrand var egen kommune fra 1845 til 1944, da stedet ble slått sammen med Sokndal kommune. I 1880-årene hadde Sogndalsstranda 550 innbyggere. Sjøfart og fiske har vært viktige næringer. En rekke skip var eid av familier fra Sogndalstrand. Mange drev fiske i kombinasjon med jordbruk. I den gamle bebyggelsen var det driftsbygninger. Østsiden av Rekefjord var også en del av Sogndalstrand. Her var det gode havneforhold. Det var bradbenk for reparasjon av skip, tollpakkhus, sildekummer, fiskemottak m.v.
Sogndalstrand var handelssenter for et større omland. På slutten av 1800-tallet hadde Sogndalstrand 20 butikker, 4 bakerier, skjenkestue, distriktslege, telegrafstasjon, skole, bank, postkontor, los, fengsel, kommunehus m.m.
Sogndalstrand Kulturhotell bruker gaten som resepsjon for hotellets gjester
Ladestedets kulturdag på Sogndalstrand, basar i Gado
Strandaspelet Klokkene i Vammelsund - historisk spel framført i Sogndalstrand Amfi i perioden 2001 - 2010
I 1881 ble det bygget en steinhvelvsbru fra gaten og over elva til Åros-siden. Brua kostet kr 1 050,-.
Kommunehuset ble bygget i 1897 og inneholdt fengsel, bank, postkontor, telegrafstasjon m.v.
Utover på 1900-tallet hadde Sogndalstrand en negativ utviklingen. Vei overtok rollen som hovedferdselsåre, en rolle som sjøen tidligere hadde hatt. Handelssenteret ble flyttet fra Sogndalstrand og 3 km innover i dalen til Hauge i Dalane. Folk flyttet og butikker ble lagt ned. I 1970- og 1980-årene var det sterkt forfall på Sogndalstrand. Det siste som ble lagt ned, var dagligvarebutikken G. Wige som ble lagt ned i begynnelsen av 1990-årene. Mange sjøhus, driftsbygninger og bolighus bar preg av mangel på vedlikehold.
I begynnelsen av 1990-årene gikk Riksantikvaren inn med betydelige midler til restaurering av bygninger på stedet.[2] Samtidig begynte Sogndalstrand Kulturhotell å etablere seg og restaurere bygg, først som en liten kafé i lokalene til G. Wige, senere i Skredderhuset, Kommunehuset, Folvikhuset m.v.
Sondalsstrand var det første kulturmiljøet i Norge som ble fredet.[2][2] Kulturmiljøet som er fredet, omfatter trehusbebebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet med omkringliggende kulturlandskap. Midlertidig fredning ble gjort i 1994, mens endelig fredning ble vedtatt i statsråd i 2005.[3] Det fredede kulturmiljøet utgjør et areal på om lag 1,16 km2; dette omfatter også sjøareal
Etter restaureringen ble Sogndalstrand et av Rogalands best besøkte reisemål.
Det lokale hotellet Sogndalstrand Kulturhotell består av åtte restaurerte trehus fra 1800-tallet. Foruten overnattingstilbudet omfatter hotellvirksomheten driften av en restaurant, et konditori og en landhandel som selger lokale produkter.
Sogndalstrand fiskeri- og sjøfartsmuseum ble etablert i 1930-årene. Dalane folkemuseum har senere overtatt driften av museet.[6]
Galleri Rosengren etablerte seg rundt 2010 som regionens største galleri innenfor samtidskunst.
Sogndalstrand Skulpturmolo består av 6 steinskulpturer laget av steinskulptør Svein Knudsen som opprinnelig kommer fra Sokndal.
I mai 2001 ble utendørsscenen Sogndalstrand Amfi innviet i mai 2001. Samme sommer hadde det lokalhistoriske spelet Klokkene i Vammelsund premiere i arenaen, som for øvrig har vært mye brukt til utendørskonserter.
Sogndalstrand er, som resten av Sokndal kommune, medlem av den internasjonale bevegelsen Cittaslow. Hovedmålet er å bedre livskvaliteten for innbyggerne og skape identitet til stedet. Som Cittaslow-kommune har Sokndal ingen turister, bare gjester. Sogndalstrand passer godt inn i Cittaslow gjennom den fredede bebyggelsen, bruk av gamle bygg til næring, bruk av lokale råvarer i maten på hotellet, de mange arrangement i Sogndalstrand Amfi, kystkultur og fokus på service og god kvalitet. Sokndal er medlem av Nordisk nettverk Cittaslow, der Eidskog, Levanger og Sokndal fra Norge, Falköping fra Sverige og Svendberg fra Danmark er medlemmer. Totalt er 135 kommuner medlemmer i 20 land. Bevegelsen ble startet i Italia i 1999 for å ta vare på små byers særpreg og kultur.
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe og for å diskutere henting og sending.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
| FINN-kode | 459816081 |
|---|---|
| Sist endret | 13.4.2026 kl. 20:24 |
