Bildegalleri
(1/18)
Banen og byen. Mandals reperbane. Christiansen & Co. gjennom 225 år Jens Vetland
Til salgs400 kr
Beskrivelse
Banen og byen. Mandals reperbane. Christiansen & Co. A/S gjennom 225 år. Av Jens Vetland. Fra lin og hamp til høyverdig industri - med hele verden som marked. . Utgiver: Mandals Reperbane, Christiansen & Co A/S. Kristiansand 2000. 96 sider.
Mandals AS er en norsk industribedrift i Mandal som ble opprettet ved dansk-norsk kongelig privilegium i 1775. Selskapet er dermed en av Norges eldste bedrifter med kontinuerlig drift. Opprinnelig ble virksomheten grunnlagt som en reperbane, men i nyere tid produserer Mandals produkter som brannslanger, trykkluftslanger, samt diverse slanger til industri og landbruk.
Selskapet produserer såkalte lay flat hoses som kan rulles sammen i trykkløs tilstand. I tillegg produserer selskapet vevemaskiner til bruk i slangeproduksjon. Selskapet har rundt 90 ansatte, og hadde i 2020 en omsetning på rundt 220 millioner kroner.
Foretaket og virksomheten til Mandals er fra 2012 heleid av industriselskapet Fenner PLC, som fra 2019 er et datterselskap i det franske konsernet Michelin Group.
Fra 2019 er Knut Mjåland administrerende direktør i selskapet, og fra 2017 er Leonard Irwin Casey Jr styreleder i selskapet.
Historikk
Zoom inn
Fra slangeveveriet, mest trolig i 1922. Dette var en svært støyende arbeidsplass. Det var nesten bare kvinnelige arbeidstakere i veveriet.
Fra fabrikkens historie
Av Mandals.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Zoom inn
Bilde fra spinneriet, hvor naturfibre som manilahamp og sisal ble spunnet og tvunnet sammen til riktig trådtykkelse. Disse fibrene ble nok også brukt til tauverksproduksjon. Bildet er trolig fra cirka 1922.
Fra fabrikkens historie
Av Mandals.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Mandals AS ble i 1775 opprettet som en reperbane, og produserte utelukkende tauverk i nesten 150 år. Fra 1922 produserer selskapet også brannslanger i tillegg til tauverk. I 1927 ble selskapet tatt over av familien Christiansen under navnet Mandals Reberbane Christiansen & Co. Det samme året ble Mandals første rundvevmaskin utviklet.
I 1960 ble Mandals den første produsenten av Armtex slangen, som er en holdbar gummibelagt brannslange, som først ble mulig å produsere etter at de syntetiske fibrene nylon og polyester kom utover 1940 og 50-tallet.
I 1970 ble selskapets gjenstående tauproduksjon solgt, og Hans Christiansen tok over selskapet. Selskapet ble kjent rundt om i verden under navnet Mandals. Reberbane Christiansen & Co. AS.
Hans Christiansen solgte i 2004 selskapet til tre lokale investorer. Mosvold-familien, Rune Iversen og Øyvind Berntsen gjorde selskapet kjent under navnet Mandals AS og selskapet fikk en ny logo. I 2008 ble søsterselskapet Mandals Technology AS stiftet. Det nystiftede selskapet tok over produksjon og utvikling av rundvevmaskinene. Mandals AS produserer fra dette året kun slanger.
I september 2012 ble selskapet kjøpt opp av Fenner PLC. Oppkjøpet ble gjort gjennom Fenner sitt datterselskap Fenner Norway AS. Etter et oppkjøp av Fenner i 2019, har Mandals AS vært en del av det franske konsernet Michelin Group.
Gammel reperbane utstilt på Hagen friluftsmuseum i Ruhr-området i Tyskland
Repslaging, taufremstilling, på en maskin fra 1928.
Arbeidere ved kabelmaskin i reperbane i Øst-Tyskland 1959.
En reperbane (fra nedertysk Reeperbahn, på højtysk: Reiferbahn) var et sted der man snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser, repslagerens verksted. Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden.
Kunsten å lage rep er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første maskinene vi har illustrasjoner av, er middelalderske, men opphavet er trolig fra lenge før det. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy.
De vanligste fibrene til tauverket var hamp og sisal. I dag lages det meste av kunstfibre.
Overbygget på en reperbane måtte være minst 400 meter langt for å kunne lage de største trossene i standard lengde. Teknikken gikk ut på å sno fibre sammen, slik at de beholdt en del av snoingen når de ble sluppet. En enkelt snodd line kaltes en kordel. Trosser kunne bestå av to slike (toslått, sjelden), tre (treslått, vanligst) eller flere som da ble kalt firslåtte osv. Snoingen av hver enkelt kordel ble da fortsatt og kordelene ble sluppet sammen slik at snoingen ble bevart. Taulengden ble da kortere og tykkelsen på trossa tilsvarende økt. Til å begynne med måtte mye av dette vries for hånd, men det ble utviklet maskiner med tannhjulsdrev, som etterhvert gjorde det mulig å få snoingen lik på alle kordelene. Det å få alt riktig, var en del av håndverket.
Tauverk av denne typen kunne skjøtes sammen ved hjelp av spleising eller festes rundt master og beslag ved hjelp av øyespleis. De møtende endene kunne ofte være så kunstferdig sammenføyd at skjøten knapt ble synlig, og selve spleisen ikke tykkere enn at et spleiset tau likevel kunne brukes i en talje.
Industrialiseringen har tatt over svært mye av dette. Etter hvert som reperbanene ble lagt ned, ble de tatt i bruk til andre formål. Der de ble til gater, har de ofte beholdt navnet, som i Hamburgs berømte og beryktede Reeperbahn.
Reperbaner i Norge
Stoltz' reperbane i Sandviken i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
Tønsberg reperbane ved Byfjorden i Tønsberg ble opprettet 1796. Flyfoto fra 1947.
Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
Den norske seilskipsfarten hadde stor framgang i Norge fra 1850-årene. Antall reperbaner i Norge økte også fra 29 baner i 1850 med totalt 276 arbeidere, til 44 reperbaner med totalt 356 arbeidere i 1860.
I Bergen har det antakelig vært reperbaner siden 1200-tallet. Den eldste dokumenterte fra 1609 lå i Baneveien på Nøstet. Da produksjonen var på topp rundt 1850 hadde Bergen 28 reperbaner. I dag er det bevart to reperbaner i Bergen: Bruuns repslageri i Fjøsangerveien 71 og Stoltz' reperbane i Sandviksvei 62. Stoltzebanen er datert tilbake til 1690-tallet og regnes som den eldste bevarte reperbane i Europa.
I Stavanger var det ti reperbaner som sysselsatte rundt 200 mann på slutten av 1800-tallet. I 1770-årene etablerte repslager Gert Gertsen fra Bergen en reperbane i Stavanger. Denne ble i 1787 overtatt av repslager Cornelius Middelthun fra Bergen. I 1785 etablerte Erik Tollefsen Berge en av Stavangers største reperbaner, senere kalt Cederberghbanen eller Stavanger reperbane. Cederberghbanen var rundt 340 meter lang. To andre store reperbaner i Stavanger var Berentsens reperbane og Hillevågsbanen. Andre mindre baner i Stavanger var Stokkabanen, Andersens reperbane, Todnembanen, Birkelands reperbane, Verslandsbanen og Vålandsbanen.
I 1749 slo Rasmus Falch seg ned kjøpstaden Kristiansund og etablerte en reperbane der. Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. Maskin-reperbanen som Lars Brun fikk oppført sammen med Hans Clausen i 1856, står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund.[1]
Tønsberg reperbane, idag Parker Scanrope AS, ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av Teie Hovedgård, Mathias Føyn.[2] Reperbanens opprettelse var direkte knyttet til skipsbyggingens behov for tauverk. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde langbane med sine 455 meter. Parker Scanrope AS er idag en betydelig leverandør innen offshore. Parker Scanrope AS er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.
Ved Hardanger Fartøyvernsenter produseres det idag handslått tauverk av naturfiber på en 80 meter lang reperbane.[3]
På Torstrand i Larvik finner vi i dag Reipbanegata. Gata har sitt navn etter en reipbane, eid av Laurvigs Dampreperbane fra 1862, overtatt av Tønsberg Reperbane i 1911 og nedlagt i 1912. Den var 360 meter lang.
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe og for å diskutere henting og sending.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
| FINN-kode | 458615736 |
|---|---|
| Sist endret | 5.4.2026 kl. 13:52 |
