Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/6)
A colour atlas of rheumatoid hand surgery
Til salgs
210 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "A colour atlas of rheumatoid hand surgery" av Kenneth M. Backhouse, Stewert H. Harrison og Ralph T. Hutchings. Trykket i 1981. 216 sider. Rikt illustrert.
Selges for 210,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-------------------------------------
Kirurgi er den delen av medisinfaget hvor legen foretar operasjoner for å behandle sykdommer eller skader. Målsetningen kan være å oppnå eller fremskynde helbredelse, lindre plager, hindre forverring av en tilstand eller forbedre funksjon.
Det er først og fremst kirurger som driver med kirurgi, men også flere andre legespesialister gjør små operasjoner. For eksempel fjerner ofte allmennleger og hudleger føflekker. Tannleger kan gjøre kirurgiske inngrep i tannkjøtt.
Selve det kirurgiske inngrepet bare er én av flere oppgaver kirurgen har med hver enkelt pasient. Arbeidsoppgavene kan deles inn i tre faser: før operasjonen (preoperativt), under operasjonen (peroperativt) og etter operasjonen (postoperativt).
Den som skal utføre inngrepet, gjør en vurdering av pasienten før operasjon. Utredning på forhånd er i stor grad tverrfaglig. Kirurgen gjør klinisk undersøkelse, men ofte er det også behov for blodprøver, røntgen- og/eller funksjonsundersøkelser.
Under operasjonen er det behov for bedøvelse. Bedøvelsen kan være lokal, regional (for eksempel spinalbedøvelse) eller generell (narkose). Lokalbedøvelse settes av kirurgen, men regional eller generell bedøvelse er oppgaver for anestesileger og anestesisykepleiere. Kirurg og anestesipersonell har tett dialog underveis.
Før selve inngrepet blir pasienten lagt i riktig stilling (leiret) avhengig av hvor på kroppen inngrepet skal utføres. Operasjonsfeltet desinfiseres, det vil si at huden over det aktuelle området vaskes med desinfeksjonsmiddel for å forebygge infeksjon. Operasjonssykepleiere har ansvaret for disse forberedelsene.
Under inngrepet er det ofte behov for mange instrumenter. Operasjonssykepleier har oversikt over instrumentene, og overleverer utstyr etter hvert som kirurgen ber om det. Underveis er det også behov for hjelp til å holde såret åpnet ved hjelp av ulike typer sårhaker. Det er derfor vanlig med minst to leger ved kirurgiske inngrep.
Etter operasjon følger kirurgen opp med tanke på resultat og eventuelle komplikasjoner av inngrepet. Behov for oppfølging varierer med type inngrep og tilstand. I noen tilfeller avsluttes kontakten når pasienten drar hjem etter operasjonen, men ofte er det behov for avtalt kontroll poliklinisk etter noen dager, uker, måneder eller år.
Valg av teknikker bestemmes av hvor på kroppen inngrepet skal utføres. Det er mye behov for skarpt utstyr som skalpell og saks. Blødninger må stoppes fortløpende, og det gjøres for eksempel ved hjelp av elektrokoagulering eller ved å knyte over blodårer med tråd. Lokalbedøvelse er ofte tilsatt adrenalin som får blodårer til å trekke seg sammen. Det gjør at det blir mindre blødning i operasjonsfeltet, noe som gir bedre oversikt.
Tradisjonell kirurgi kalles gjerne for åpen kirurgi. Det er også vanlig med kikkhullsoperasjoner. Da lages det små åpninger inn i for eksempel bukhulen, brysthulen eller et ledd. En av åpningene brukes til et kamera, og én eller flere åpninger brukes til operasjonsinstrumenter. Kirurgen fører instrumentene mens operasjonsfeltet i bukhulen, brysthulen eller leddet sees på skjerm.
Der det er mulig med kikkehullsoperasjoner, blir operasjonssåret både i huden og vevet i operasjonsområdet ellers mindre. Det betyr at risikoen for komplikasjoner blir mindre, og pasienten har ofte mindre vondt. I noen tilfeller er det bedre tilgang ved kikkehullsteknikk enn ved tradisjonell åpen teknikk.
Kikkehullsteknikken er videreutviklet til å inkludere bruk av robot. Det er fortsatt en kirurg som opererer, men med roboten som et hjelpemiddel. Instrumentene som brukes ved robotkirurgi har et ekstra ledd slik av bevegeligheten er bedre. Bevegelsene er også stødigere fordi datamaskinen behandler bevegelsene kirurgen gjør med instrumentene. Robot kan brukes innenfor mange kirurgiske disipliner som for eksempel urologi og gynekologi.
Det er mange typer kirurgi. Kirurgi som legespesialitet deles inn i følgende kategorier:
barnekirurgi
bryst- og endokrinkirurgi, operasjoner i bryst og hormonproduserende organer
gastrokirurgi, operasjoner i mage/tarm
gynekologi, operasjoner på kvinnelige kjønnsorganer
karkirurgi
kjevekirurgi, spesialisert tannlege
nevrokirurgi, operasjoner i hjernen og ryggmargen
ortopedi, operasjoner i bevegelsesapparatet
plastikkirurgi
thoraxkirurgi, operasjoner i brysthulen
urologi, operasjoner på blæren og urinveiene
øre-, nese- og halskirurgi
øyekirurgi
Det gjøres en del små inngrep av leger i andre spesialiteter også, for eksempel fastleger og hudleger. Da dreier det seg oftest om operasjoner på inngrodde tånegler eller å fjerne føflekker, fettkuler eller talgkuler. Tannleger gjør kirurgiske inngrep i tannkjøttet. Tannleger kan spesialisere seg til kjevekirurger som gjør mer omfattende kirurgi i munnen eller kjeven.
Utdannelse
Tidligere var utdanningen i kirurgi minst seks års spesialisering (videreutdanning etter ferdig legeutdannelse) i generell kirurgi, og deretter grenspesialisering i tre år i for eksempel gastrokirurgi eller urologi. Utdanningsstrukturen er endret slik at de som er under utdanning nå, ikke nødvendigvis blir generellkirurger.
Tidligere hadde alle leger turnustjeneste på 18 måneder etter endt medisinsk embetsstudium. Ved videre spesialisering ved sykehus hadde man det som ble kalt assistentlegestilling. Disse betegnelsene brukes ikke i dag. Den første legestillingen etter endt medisinstudium kalles LIS1 (lege i spesialisering 1). Videre fortsetter man som LIS2 og 3 når man går videre i spesialistutdanningen. I dag kan man velge sin grenspesialitet slik at man kan bli for eksempel bryst- og endokrinkirurg på seks år uten å være generell kirurg. To år av utdanningen skal imidlertid gi en noe bredere kirurgisk erfaring enn kun den valgte grenspesialiteten.
Hele spesialistutdanningsløpet skal være strukturert opplæring med dokumentert oppnåelse av konkrete læringsmål relevant for den spesialiteten man har valgt.
Alle norske sykehus har kirurgiske avdelinger. Geografi og bosetning har ført til at det er mange sykehus i Norge, men av både økonomiske og medisinske grunner har det over år blitt gjort endringer slik at ulike sykehus har ulike funksjoner.
Ved noen sykehus utføres bare planlagte (elektive) operasjoner, mens det ved andre sykehus er både elektiv og akutt drift. Akutte tilstander eller komplikasjoner etter planlagt kirurgi behandles ved de sykehusene som har akuttfunksjon. De største sykehusene har bredest kirurgisk aktivitet, men det er tett samarbeid mellom sykehus slik at den norske befolkningen skal ha mest mulig likt tilbud uansett hvor man bor.
En stor del av planlagte (elektive) operasjoner gjøres dagkirurgisk. Det betyr at pasientene utredes og behandles uten at det er behov for innleggelse i sykehus. Forutsetning for at operasjonen kan gjøres dagkirurgisk, er at pasientene kan mobiliseres samme dag som inngrepet er gjort og at pasientene kan håndtere smertebehandlingen selv.
Omfanget av inngrepet, andre sykdommer eller funksjonsnivå hos pasienten kan begrense muligheten for å dra hjem etter inngrepet. Da blir pasientene inneliggende på sykehuset etter operasjonen. Uansett om inngrepet er gjort dagkirurgisk eller som inneliggende pasient, blir den enkelte overvåket i postoperative avdelinger de første timene etter operasjonen.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 28.11.2025 kl. 16:10 ・ FINN-kode: 439432602
