Truls (45) gjorde det mange bare drømmer om. Han og familien satset alt, og flyttet til et småbruk. Les hvordan det gikk!
“Småbruk” er det mest brukte søkeordet på FINN eiendom hver eneste måned. Bare i mai i år var det hele 53 000 søk på dette ordet. Det tyder på at mange lengter etter et liv på landet, men for de fleste blir det med drømmen.
Truls Friesl Berg er en av dem som gjorde alvor av planene. Han og familien (samboer og to barn) kjøpte et småbruk på hele 93 mål med to hus, garasje, stall og stabbur - ja, til og med en traktor! 🚜
Truls (45) gjorde det de fleste bare drømmer om, og flyttet fra storbyen til et småbruk i hjemtraktene.
– Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde vi nok gjort en del ting annerledes i startfasen, sier Truls.
Men før vi går nærmere inn på det, la oss spole noen år tilbake. Året er 2008 - Truls og samboeren Maren Anne har akkurat flyttet til et villastrøk et stykke utenfor Oslo.
– Vi hadde allerede bodd noen år i byen, og tenkte vel at vi var klare for rekkehus-idyll. Det var greit det, men for oss ble litt vel “Side om side”. Vi kjente rett og slett at vi savnet bylivet! Så etter en stund flyttet vi tilbake til Oslo.
I den samme perioden kjøpte paret seg også en hytte i Hurum-traktene, der de fikk fortsette å ha nærhet til naturen, og å være i fred når de hadde behov for det.
– Det var vel rundt 2015 at vi begynte å leke med tanken om å flytte igjen, og da begynte vi å se på småbruk i samme området som hytta vår lå. Vi var med i et par budrunder, men begge gikk såpass mye over takst at det ikke ble aktuelt for oss. Vi er begge opprinnelig fra Grenlands-området, og etterhvert innså vi at det kunne være greit å ha et nettverk rundt seg også. Så det var sånn vi havnet her - vi flyttet hjemover igjen.
IDYLL: Det er jamen ikke rart at mange går med en drøm om å flytte til omgivelser som dette.
Rundt vinterferie-tider i 2017, fikk de omsider tilslag på småbruk-drømmen.
– I begynnelsen var det jo ren eufori, husker Truls.
– Alt dette var vårt! Det er en ganske annen verden enn noen rådyre kvadratmeter midt i byen. Og stedet er virkelig helt fantastisk. Jeg ville aldri bytta tilbake igjen, og angrer på ingen måte på at vi gjorde dette. Datteren vår Selma (15) har arvet morens heste-interesse, og noe av det første vi gjorde var og bygge vår egen ridebane på tomta, så begge kunne dyrke den interessen videre. Nå har vi 5 hester. Litt annerledes enn å leie en stallplass i Sørkedalen, kan du si!
Det nye livet på landet inspirerer også til nye ideer og prosjekter:
– Samboeren min Maren Anne, har startet selskapet Herdlife. Her tilbys kurs og arrangementer for bedrifter, og hele familien blir involvert, forteller han.
PLASS: Både mennesker og dyr koser seg på flotte eiendommen. Her er det god boltreplass for alle og enhver.
Men den landlige idyllen har ikke kommet av seg selv. Paret måtte prioritere hardt - det var ikke akkurat bare å flytte rett inn. Hytta ble solgt, og alt ble lagt i å utvikle den nye eiendommen. Blant annet rev de det ene huset, og har bygget det opp fra grunnen av.
Veteranbilen Truls hadde sett for seg å ha mye tid til å stå i garasjen å mekke på, ble også solgt for et par år siden. Det ble ikke så mye tid han hadde trodd, og på et småbruk trenger man praktiske biler.
– Jeg har byttet bil et par ganger de siste årene, ja. Det er behov for å ta seg frem, frakte ting og kunne dra opp andre kjøretøy fra grøfta. Så da har faktisk FINN sin digitale kjøpekontrakt for bruktbil kommet veldig godt med, forteller Truls.
NYTT: Hovedhuset ble revet og bygget opp igjen helt fra grunnen av.
– Vi var nok litt sånne klassiske, naive byfolk som bare tenkte at dette blir “dritfett”, smiler han.
– Det har vært mye å lære. Det er noe ganske annet enn pusse opp et kjøkken i en leilighet, eller å surre litt rundt med motorsaga nede på hytta. Den første vinteren var ganske brutal, det var utrolig mye snø! Da måtte jeg pent opp klokka 05.00 å brøyte, før jeg kom meg på jobb i Oslo. Det er ingen å klage til her, hvis jeg ikke kommer meg ut med bilen.
ÅRSTIDER: – Jeg tenkte aldri så mye på snømåking da vi bodde i byen, forteller Truls, og innrømmer at den første vinteren på bruket var ganske hard
– Det er en annen livsstil. Man blir mer bevisst på årstidene. Før tenkte jeg for eksempel ikke så mye på om det var tæle i bakken, men når man må lage stikkrenner, høvle og gruse vei, skaffe og tørke tømmer og så videre, blir man mer obs på når ting må gjøres.
Den nydelige eiendommen ligger i en liten dal, og Truls husker spesielt en tidlig traktortur som ikke gikk helt etter planen:
– Jeg hadde vel bare kjørt traktor et par ganger som liten. Da vi overtok, stod den med både kjetting og snøfreser på, og det tok en stund før jeg i det hele tatt turte å røre den. Om jeg hadde klart å få utstyret av, hadde jeg ikke visst hvordan jeg skulle få det på igjen! ler han.
TUNGE LØFT: Traktor er et must på småbruket. Det er stadig noe som skal fraktes og flyttes. Man lærer mye underveis.
– Men man finner jo ut av ting, og utpå høsten var jeg ute med lesseapparatet fullt av tømmer jeg hadde henta oppe i skauen. Litt for fullt viste det seg - det er bratt her, og plutselig stod traktoren 45 grader, jeg måtte jobbe hardt for å ta meg inn igjen. Det ble en lærepenge - etter det kjøpte jeg meg en brukt ATV med henger på FINN! Genialt for å ta seg rundt på en eiendom som dette. Det er såpass stort her at det fortsatt er skog jeg ikke har vært i.
Det er ingen tvil om at livet på bruket er annerledes enn i byen. Og familien stortrives!
Mens datteren steller med hestene, kan sønnen Herman (12) og kameratene utfolde seg - de bygger trehytter, og har muligheten være mye i naturen.
ROLIG: Stillheten og nærhet til naturen er noe hele familien setter stor pris på.
– Det er en egen luksus å kunne leve sånn, så nærme naturen. Vi føler på en stor frihet, og ikke minst er det så stille og fredelig her. Ting går i et annet tempo, det er helt andre ting som blir viktig. Jeg har en trapp og en veranda som jeg må fikse opp på sikt - men det må bare vente til en del andre ting er ferdig. Hadde jeg bodd i byen, ville jeg gått å bekymret meg for “hva naboene måtte tenke”, når verandaen stod slik. Det slipper jeg nå, og det er deilig. Det har jo egentlig ikke noe å si, så lenge både ungene og vi trives.
– En kald høstdag oppe i skauen med motorsaga for å gjøre klar neste års tømmer. Det er meditasjon for meg, avslutter den (relativt) nybakte småbrukeren.
