Massasjeterapeut Nina (53) fikk seg jobb på Kiwi da klinikken hennes måtte stenge

Massasjeterapeut Nina (53) fikk seg jobb på Kiwi da klinikken hennes måtte stenge

Man kan ikke bare sitte å vente på at ting skal bli ordnet opp for seg!

Det er vanvittig kult å møte mennesker som har en evne til å snu på flisa og ta et timilssteg utenfor sin egen komfortsone for å få ting til å funke i motgangstider. Det var nemlig det Nina Friling gjorde da hun, som så mange andre selvstendig næringsdrivende i Norge, fikk kjenne på koronakrisens innvirkning. Da hun måtte stenge sin massasjeklinikk på Bekkestua i Bærum tok det ikke lang tid før hun troppet opp hos sin lokale Kiwibutikk og spurte om de trengte hjelp. Plutselig var idretts- og massasjeterapeuten ikledd grønt og vonde muskler ble byttet ut med kasseapparat og varepåfylling.

Bratt læringskurve

– Det finnes grenser for hvor mange ganger du får vasket huset ditt på en uke!

På trygg avstand over FaceTime sitter ei smørblid dame og forteller om hvordan Kiwi på Majorstua i Oslo ble en del av hennes måte å takle situasjonen på.

– Jeg satt hjemme og kjedet meg, og da er det fort gjort at tankene begynner å vandre. Derfor ruslet jeg inn på Kiwi med håp om å få fylle på litt hyller, for å ha noe å bedrive tiden min med. Allerede neste dag var jeg på intervju, og dagen etter der igjen var jeg i full sving – bak kassa!

Planen var at hun skulle få to fulle dager med opplæring, men etter 10 minutter stod hun alene og scannet varer.

– Det er helt tydelig at de har et enormt trykk nå, så da var det jo fint at jeg kunne være så operativ såpass fort, sier Nina.

  • Idretts- og massasjeterapeut Nina Friling i full sving bak kassa på Kiwi. Foto: Henriette Friling

    Idretts- og massasjeterapeut Nina Friling i full sving bak kassa på Kiwi. Foto: Henriette Friling

Null erfaring - null problem

Butikksjefen for Kiwi, Runar Larsen, beskriver Nina som en læringsvilling og spenstig dame. Han er imponert over måten hun har tatt tak i sin egen situasjon på.

– Nina kom inn i butikken og sa at hun hadde lyst til å gjøre noe nyttig for seg selv og samfunnet mens hun ventet på at klinikken kunne åpne igjen. Hun var helt åpen på at hun ikke hadde erfaring fra butikk, men det trenger ikke nødvendigvis være en stopper. I intervjuet fokuserte vi heller en del på effektivitet og selvstendighet, noe Nina har masse av, sier han.

Runar forteller at han er opptatt av å gjøre det han kan for å bidra på best mulig vis, og at mangfold spiller en viktig rolle.

– Det er viktig å være åpen og mottakelig for alle kulturer, aldre og bakgrunner. Det er trangsynt å tenke at man vet alt selv, og jeg lærer så mye av mine ansatte hver dag. Jeg tror også at jeg kan lære masse av Nina, sier han.

Med bakgrunn som tidligere eier av møbelbutikk og nå eier av egen massasjeklinikk, sitter Nina på masse erfaring og kompetanse, spesielt når det kommer til kundeservice. Det merker hun at kommer godt med på jobb hos Kiwi.

– I dag er det så mange butikker som tilbyr stort sett akkurat de samme tingene, og derfor er service viktig. Jeg visste at servicen var god på Kiwi før jeg startet, men når jeg selv, som ansatt, opplever så mye vennlighet og hjelp fra de andre butikkmedarbeiderne, blir jeg nesten helt rørt, sier hun.

  • Selv om snittalderen på de ansatte er rundt 22 år, synes butikksjef Runar at Nina passer veldig godt inn hos Kiwi på Majorstua i Oslo. Foto: Henriette Friling

    Selv om snittalderen på de ansatte er rundt 22 år, synes butikksjef Runar at Nina passer veldig godt inn hos Kiwi på Majorstua i Oslo. Foto: Henriette Friling

Hiv deg ut i det hvis du kan!

Det er selvfølgelig ikke slik at alle som er permittert har anledning til å gjøre som Nina. Pågangsmot blir bare en del av regnestykket, men hvis situasjonen tillater det, kan den bli en viktig en:

– Man kan ikke bare sitte å vente på at ting skal bli ordnet opp for seg. Hvis du har mulighet, kom deg ut å gjør noe samfunnsnyttig. Det trenger ikke å være hver dag, men litt er bedre enn ingenting, sier Nina.

Butikksjefen henger seg på:

– Finn noe å sette fingrene i, noe å bedrive tiden med. I tillegg til Nina har jeg også ansatt en osteopat og en som driver med data, som bare ønsket å hjelpe til. Penger har aldri vært motivasjonen, men heller ønsket om å være samfunnsnyttig, sier han.

Både samfunn og eget sinn kan dra nytte av en stå-på-vilje som Nina har, men hun vil også legge til en tredje ting, som hun mener er minst like viktig:

– Jeg har fått så stor respekt for jobben butikkmedarbeidere gjør. Det er tungt arbeid! Jeg kommer fra en fysisk jobb selv, men jeg har merket det i kroppen etter at jeg er ferdig på vakt. Du jobber hardt med å fremstille butikken på best mulig måte samtidig som du skal være på tilbudssiden, sier hun.

Om Nina skal trekke én god ting ut av denne situasjonen er det all den velfortjente skryten dagligvarebutikker og deres medarbeidere endelig får.

– Uansett hva man gjør, så er alt et ærlig arbeid. Sånn er man nødt til å se på ting. Alle er like viktig, og det føler jeg at blir løftet frem nå. Hvis jeg småprater med kundene og forteller om min situasjon, er de mange som sier "takk for at du gidder", sier hun.

Det kan være vanskelig å forstå hvordan det føles når hele ens inntektsgrunnlag forsvinner over natta. At de økonomiske konsekvensene raskt forringes både sosialt og mentalt er det likevel liten tvil om. Derfor er det så fint at mennesker som Nina baner vei og viser at dette er mulig. Dette får vi til.

Takk for at du gidder, Nina :)