Bildegalleri
(1/11)
Elverum en bygdebeskrivelse af S.H. Finne-Grønn med talrige portætter prospekter
Til salgs750 kr
Beskrivelse
Elverum en bygdebeskrivelse af S.H. Finne-Grønn med talrige portætter prospekter og karter. 1. Gaardshistorie med ættetavler. Christiania Forlagt af Cammermeyers Boghandel (Sigurd Pedersen og Eistein Råbe). 1909. 348 sider.
Stian Herlofsen (S. H.) Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var en norsk jurist, arkivar, genealog og museumsdirektør. Han skrev tallrike genealogiske bøker og artikler og var regnet som en av Norges fremste genealoger.[3] Han var kommunearkivar i Oslo 1917–1939 og direktør for Oslo Bymuseum 1920-1950. Han var medstifter og første formann i Norsk Slektshistorisk Forening og redaktør for Norsk Personalhistorisk Tidsskrift og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.
Stian Herlofsen Finne-Grønn, som vanligvis kalte seg S. H. Finne-Grønn, ble født i Risør. Etter examen artium i 1888 studerte han ved Den kongelige tegneskoles bygningslinje og var arkitektassistent i Christianssand. Han ble deretter cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1899. I perioden 1907–1914 var han amanuensis i Riksarkivet og i stiftsarkivet (nå Statsarkivet) i Christiania 1914-1917. Fra 1917 til 1939 var han kommunearkivar i Oslo. I 1912 ble han konservator ved foreningen Det gamle Christiania, som han utviklet til Oslo Bymuseum, som han var direktør for fra 1920 til 1950.
Sin fremste innsats gjorde Finne-Grønn som genealog og som en av grunnleggerne av moderne genealogisk forskning i Norge. Han grunnla og redigerte (sammen med henholdsvis Erik Andreas Thomle og Christopher Morgenstierne Munthe) landets første personalhistoriske fagtidsskrift, Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, og var en av grunnleggerne av og første formannen i Norsk Slektshistorisk Forening 1926–1929. Han var redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift fra starten i 1927 til 1936 og igjen fra 1947 til sin død. Som lokalhistoriker utga han en omfattende bygdebok om Elverum, som ble metodisk skoledannende for norske gårdshistorikere.
Han var sønn av amtsingeniør Samuel Grønn og hustru Jacobine Finne. Han ble gift 29. oktober 1900 i Kristiania med Margrethe Borchgrevink (1873-1963). De var foreldre til maleren Hans Finne-Grønn (1903-2001) og ambassadør Jørgen Finne-Grønn (1905-1998).
Finne-Grønn mottok i 1903 Kong Oscar IIs medalje for fortjenstlig virksomhet i gull og ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden[4] i 1945 for sitt arbeid innen genealogi. Han var æresmedlem av Norsk Slektshistorisk Forening (utnevnt 1942) og æresmedlem av Genealogiska Samfundet i Finland (utnevnt 1942).
Stian Herlofsen (S. H.) Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var en norsk jurist, arkivar, genealog og museumsdirektør. Han skrev tallrike genealogiske bøker og artikler og var regnet som en av Norges fremste genealoger.[3] Han var kommunearkivar i Oslo 1917–1939 og direktør for Oslo Bymuseum 1920-1950. Han var medstifter og første formann i Norsk Slektshistorisk Forening og redaktør for Norsk Personalhistorisk Tidsskrift og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.
Stian Herlofsen Finne-Grønn, som vanligvis kalte seg S. H. Finne-Grønn, ble født i Risør. Etter examen artium i 1888 studerte han ved Den kongelige tegneskoles bygningslinje og var arkitektassistent i Christianssand. Han ble deretter cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1899. I perioden 1907–1914 var han amanuensis i Riksarkivet og i stiftsarkivet (nå Statsarkivet) i Christiania 1914-1917. Fra 1917 til 1939 var han kommunearkivar i Oslo. I 1912 ble han konservator ved foreningen Det gamle Christiania, som han utviklet til Oslo Bymuseum, som han var direktør for fra 1920 til 1950.
Sin fremste innsats gjorde Finne-Grønn som genealog og som en av grunnleggerne av moderne genealogisk forskning i Norge. Han grunnla og redigerte (sammen med henholdsvis Erik Andreas Thomle og Christopher Morgenstierne Munthe) landets første personalhistoriske fagtidsskrift, Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, og var en av grunnleggerne av og første formannen i Norsk Slektshistorisk Forening 1926–1929. Han var redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift fra starten i 1927 til 1936 og igjen fra 1947 til sin død. Som lokalhistoriker utga han en omfattende bygdebok om Elverum, som ble metodisk skoledannende for norske gårdshistorikere.
Han var sønn av amtsingeniør Samuel Grønn og hustru Jacobine Finne. Han ble gift 29. oktober 1900 i Kristiania med Margrethe Borchgrevink (1873-1963). De var foreldre til maleren Hans Finne-Grønn (1903-2001) og ambassadør Jørgen Finne-Grønn (1905-1998).
Finne-Grønn mottok i 1903 Kong Oscar IIs medalje for fortjenstlig virksomhet i gull og ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden[4] i 1945 for sitt arbeid innen genealogi. Han var æresmedlem av Norsk Slektshistorisk Forening (utnevnt 1942) og æresmedlem av Genealogiska Samfundet i Finland (utnevnt 1942).
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Generell info
Hentes i Oslo eller sendes. Ring eller tekst til 924 35 058 for å diskutere overlevering eller forsendelse.
Beliggenhet
| FINN-kode | 442568095 |
|---|---|
| Sist endret | 19.12.2025 kl. 18:33 |
