Beskrivelse
Gro Kollandsrud. Øvre Numedal. Fædreheimen. Harald Lyches og Co.s Boktrykkeri. Drammen 1939. Vi finner denne ikke til slags noe sted. Derfor den noe stive prisen.
Trekke fra Nore, Uvedal og Dagali´s bygdesaga i de siste 150 år og til vår tid.
Gro Kollandsrud skrev i 1939 boken Øvre Numedal, Fædreheimen.
Hun ble født i 1862 på gården Nørstebø i Uvdal. I boken tar hun for seg det daglige livet i Øvre Numedal. Historier som er blitt henne fortalt av foreldre, besteforeldre og egne erfaringer gjennom livet.
Her gjengis noen utdrag fra kapitlet
Gamle og unge bekjennende kristne i Hans Nilsen Hauges tid og senere.
" En gammel original i Uvdal i det forrige århundre var Fiskar - Hans, eller Hans Hansen Hegjetilboden, som han blev benevnt av amtmann Breder. Han var født på Mellem - Nørstebø og levet næsten hele sitt liv der. Om sommeren var han på fjellet, særlig var det ved Hegjetillen oppe ved Lågen på Hardangervidda; der drev han fiske, skjøt vel også villrein til husbehov. Det var en snild og hyggelig mann, han var sterkt religiøs og meget belest, som folk kalte det.
Amtmann Breder var engang på en tur over hardangervidda Fiskar - Hans`s gjest ved Hegjetillen. Hans trakterte amtmannen med ørret og det beste han hadde, overlot også sin seng til ham. Som takk for dette fikk Hans tilsendt som julegave en bibel fra amtmann Breder. Denne bibel leste Hans flittig i, den blev nok lest flere ganger fra perm til perm, især salmene og evangeliene. Det var en begivenhet å høre ham lese, skjønt han aldri hadde gått på skole. Hans var av de ekte Haugianere i Uvdal. Det var nemlig før Hans, at Hans Nilsen Hauge virket der.
På Bjønno var det , ennå i min tid, et kjent opholdssted for reisende predikanter. Ole Bjønno mor, min oldemor Birgit var alltid Hauges vertinne, når han var på gjennomreise i Numedal. Det vites sikkert, at han var der tre ganger. Det var i 1802 og 1804, altså to gange før han blev satt fast, og sikkert en gang om ikke to a tre efter at han blev fri. Han stoppet der, hvilte og holdt selvfølgelig flere opbyggelser for bygdefolket.
Som bekjent var Hauge en innsiktsfull og nevenyttig mann på mange områder. Han satte således op en åklævev for småpikene på Bjønno; disse var min bestemor Ingeborg Waarviken og hennes søster Astrid Nørstebø. Dette åklæ befinner sig nå på Drammens museum.
Hauge gikk engang på ski over Hardangervidda; han gikk også på ski over Dagalifjellet og videre til Hallingdal, hvor han også hadde mange venner. I Uvdal hadde Hauge også mange venner, som satte stor pris på hans vennskap, nevnes kan : Bakke, Enerstvedt og Livrud, hvor han særlig brukte å opholde sig på sine reiser i Uvdal.
Vi skal høre litt mer om familien Bjønno i Hauges tid, da han var der på sine reiser i bygden.
Efter datter Astrid Nørstebø`s utsagn hvilte Hauge der engang ca. 14 dager. Endre og Birgit Bjønno, den nåværende eiers oldeforeldre, var strengt religiøse, især Birgit. Hun var av den kjente Opdalslekt, men jeg tror hun var opfødt på Livrud; hun hadde i allfall sin familie der.
Datteren Astrid kunde fortelle om et giftemål Hauge fikk i stand, uten at partene hadde sett hverandre før bryllupet. Bruden var fra Livrud og brudgommen var fra Bjella i Hallingdal, tror jeg. Da en ung mann møtte bruden og brudefølget - blant disse var Endre og Birgit Bjønno - utbrød bruden: "Men er det denne vesle "nusken" der jeg skal ha til mann da?" Det var dog ikke brudgommen, men en bror av ham. Brudgommen var en helt annen type og personlighet; stor og vakker, så hun blev visst vel fornøid med ham, sa Astrid.
Den kjente Tollef Bakke, lensmann i Uvdal, sener trelastgrosserer i Drammen, var Hauges personlige venn; det var ved hans råd og hjelp Bakke kom i virksomhet i Drammen.
Kilde : www.numedal.net