Bildegalleri
(1/7)
Lomvi-ungen som ikke ville hoppe
Til salgs
190 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Lomvi-ungen som ikke ville hoppe" av Ann-Mari Lagercrantz. Gyldendal forlag, 1979. Til norsk ved Oluf Coucheron. Upaginert. Flott illustrert. Format: 28x28 cm.
Selges for 190,- kroner
Porto: 75,- kroner (sendt som pakke med Postnord)
--------------------
Lomvi er en fugleart i alkefamilien. Lomvien er svart og hvit som en alke, men med spisst nebb. Den hekker i større eller mindre kolonier i fuglefjell i tempererte og arktiske områder rundt hele den nordlige halvkule, i Europa sør til Portugal. Lomvien observeres regelmessig langs hele norskekysten utenom hekketiden, og iblant i innlandet.
Lomvien er den største av alkefuglene våre, og den kjennetegnes først og fremst på sin hvite og brunsvarte fjærdrakt, samt det spisse nebbet. Ringlomvi eller ringvi er en variant med hvit ring rundt øyet og videre en kort stripe bakover, som opptrer i en frekvens på omtrent 10–20 prosent i norske fuglefjell.
Lomvien er en kolonihekkende art som har sine hekker tett i tett, og som legger sitt ene egg direkte på en fjellhylle eller i en steinrøys. Lomviene bygger altså ikke reir. Ofte er koloniene utilgjengelige i fjellvegger, men for eksempel på Bjørnøya kan mange tusen par hekke på ett og samme flate område. Egget ruges av begge foreldrene i omtrent 32 døgn. Egget til lomvien er langt og spisst i den ene enden for å minimere risikoen for at det ruller langt.
Når lomviungen er omtrent 20–23 dager gammel hopper den fra fjellhylla si og flyr eller spaserer ned til sjøen. Ofte skjer dette med store deler av koloniens lomviunger samtidig, og ungene er da svært utsatt for å bli tatt av rovdyr. Ungen forlater deretter kolonien, som regel sammen med faren, og de begir seg ut på åpent hav sammen. Denne adferden skiller seg fra alkefugler som lunde og teist, hvor de voksne forlater ungene i reirhullene og ungene forlater reiret på egen hånd når de er klare. Som regel veier lomviungene 200–300 gram når de forlater kolonien, og en voksen lomvi veier i gjennomsnitt 960 gram i hekketiden.
Lomvien er en fiskespesialist som spiser all slags stimfisk, og for fuglene som hekker i Barentshavet er lodde en spesielt viktig næringskilde. Som regel henter den kun én stor fisk med hjem til kolonien fra hver tur ut på havet, og lomvien kan dykke ned til minst 200 meters dyp.
Lomvier i Norge hekker fra Vestlandet og nordover. Runde utenfor Ålesund er vårt sørligste store fuglefjell med flere tusen par lomvi. Hjelmsøya vest for Nordkapp har lenge hatt den største kolonien her i landet, og omfattet omtrent 70 000 av de 100 000 parene som totalbestanden i Fastlands-Norge ble anslått til rundt 1970. Senere har bestanden gått betydelig ned. I 1990-årene telte den under 30 000 par, og ved inngangen til 2000-tallet var fastlandsbestanden redusert til rundt 10 000 par. Det nyeste bestandsanslaget er fra 2015 og er på 30 000 par lomvi i Fastlands-Norge. På Svalbard bortsett fra Bjørnøya er lomvien svært fåtallig, mens polarlomvien dominerer.
Enkelte år kommer det til dels store mengder lomvier inn i Oslofjorden, og noen år er fuglene i svært dårlig form. Årsakene til dette er ikke kjent, men fuglene kan feilnavigere ganske kraftig og endre opp både i Mjøsa og Tyrifjorden. Trolig er ekstremvær og matmangel blant årsakene til fenomenet. Noen ganger dukker det opp fugler med ring, og disse har vist seg å ha opprinnelse fra Helgoland eller Skottland.
Enkelte år dukker det også opp store mengder lomvier i Oslofjorden som ikke er i spesielt dårlig form. Dersom det da ikke er nok stimfisk i fjorden trekker de som regel ut igjen etter kort tid.
På Bjørnøya ble det registrert en dramatisk tilbakegang i antall hekkende lomvier fra 1986 til 1987. I 1986 ble hekkebestanden beregnet til rundt 245 000 par. I 1987 var bestanden redusert til omtrent 36 000 par. Senere har bestanden sakte men sikkert tatt seg noe opp igjen og ligger nå på rundt 100 000 par. En tilsvarende nedgang ble registrert i kolonier i Øst-Finnmark.
Viktige årsaker til bestandsnedgangen er trolig matmangel og død som skyldes fiskeredskaper og oljeforurensning. En ny trussel, spesielt for bestandene i Finnmark, er økt temperatur i sjøvannet. Svikt i mattilgang som følge av temperaturøkning, har her redusert overlevelsen av lomvi.
Etter hekkesesongen trekker lomvien normalt bort fra hekkekolonien, og som regel foregår disse trekkbevegelsene svømmende da fuglene myter håndsvingfjærene i denne perioden. Hvor lomviene er videre utenom hekketiden har vært lite kjent, men dette er nå studert ved hjelp av lysloggere. Lomvier som hekker ved Barentshavet er i dette området også på vinteren, og fugler som hekker på Jan Mayen og Sklinna trekker også inn i Barentshavet. I tillegg er Norskehavet, Nordsjøen og området rundt Island i perioder viktig for norske lomvier. Ringmerking har vist at vi i Sør-Norge iblant finner fugler som kommer fra kolonier i Storbritannia.
https://snl.no/lomvi
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 10.10.2026 kl. 20:48 ・ FINN-kode: 478409683
