Bildegalleri
Landssvik og profitt
Til salgs
90 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Landssvik og profitt" av Ingeborg Solbrekken. Vigmostad Bjerke forlag, 2025. 460 sider.
Selges for 90,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
"Landssvik og profitt avdekker en dyster og ukjent side av Norges historie under okkupasjonen – en historie om grådighet, kollaborasjon og fortielse. Ingeborg Solbrekken følger pengestrømmene som bandt selveste Norges Bank og norske banker til naziregimets tyverisystem under andre verdenskrig. Med grundig dokumentasjon viser Solbrekken hvordan disse institusjonene aktivt bidro til å frata jøder, motstandsfolk, politikere og organisasjoner deres formuer – og bli viktige brikker i okkupantens strategi.
Hun trekker frem historier om ran av kjente personer som Johan Nygaardsvold, Martin Tranmæl, Gunnar Sønsteby og Leif Tronstad, sammen med mindre kjente, men like rystende skjebner.
Boken tar også for seg det ufullstendige etterkrigsoppgjøret: Ble ofrene noen gang fullt ut kompensert for det de mistet? Solbrekken stiller skarpe spørsmål. Hvorfor har overgrepene i stor grad blitt fortiet i etterkrigstiden?
Gjennom ny og omfattende empiri blottlegger Landssvik og profitt hvordan norske banker bidro til en utstrakt økonomisk utplyndring. Institusjoner som Arbeiderpartiet, Frimurerlosjen og Rederforbundet fikk sine verdier likvidert. Solbrekken graver dypt i kildene for å belyse sannheten om denne mørke delen av norsk historie.
Etterord av Christopher S. Harper."
-----------------------
Det var betydelig samarbeid mellom norske innbyggere og den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig (1940–1945). Alt samarbeid under krigen var sterkt preget det skjeve maktforholdet mellom nordmenn og den tyske okkupasjonsmakten. Tross dette arbeidet mange nordmenn sammen med okkupanten, men ut fra vidt forskjellig motivasjon og med forskjellig utbytte.
Den mest kjente formen for samarbeid med okkupasjonsmakten er det politiske samarbeidet, representert ved partiet Nasjonal Samling (NS), som i 1942 ble innsatt som statsbærende parti med Vidkun Quisling som ministerpresident. Det fantes imidlertid andre former for samarbeid, for eksempel i offentlige etater, særlig i politiet, og i næringslivet, der spesielt bygg- og anleggsbransjen tjente på økonomisk samarbeid med okkupasjonsmakten.
Under landssvikoppgjøret etter krigen ble mange av dem som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten straffet. I alt ble 92 805 saker etterforsket, 46 085 ble straffet. De fleste fikk fengselsstraff eller bøter, men 30 nordmenn ble dømt til døden.
Samarbeidet med okkupasjonsmakten kunne være et ideologisk basert samarbeid som sprang ut fra varierende typer av nazistisk overbevisning. Tysk- og nazivennlige nordmenn demonstrerer mot landsmennene som motarbeider okkupasjonsmakten. Motstanderne av okkupasjonen ble kalt jøssinger. Her fra demonstrantenes innmarsj på Universitetsplassen. På plakatene kan en lese: «Engelske gangstere bortfører nordmenn fra Svalbard» og «Til kamp mot engelske røvere og norske jøssinger».
Grovt sett kan man skille mellom fire typer motivasjon for samarbeid:
Ideologisk basert samarbeid som sprang ut fra varierende typer av nazistisk overbevisning.
Interessemaksimerende kollaborasjon, hvor man så på okkupasjonen som en mulighet til å forbedre egen eller egen gruppes posisjon.
Pragmatisk samarbeid, motivert ut fra at man så på samarbeidet som det «minste ondet».
Tvangsbasert samarbeid, hvor de som samarbeidet gjorde det på grunn av trusselen om represalier dersom man ikke samarbeidet.
Samarbeidet var ikke begrenset til det politiske nivået. Det var heller ikke bare medlemmer av det norske nazistpartiet Nasjonal Samling (NS) som hjalp okkupasjonsmakten. Også ansatte i stat og kommune, folkevalgte representanter, arbeidere og bedrifter deltok i samarbeidet, ut fra både interessemaksimerende og pragmatiske motiver. Bedrifter kunne få stor fortjeneste gjennom å påta seg tyske oppdrag.
Dette gjaldt særlig bygg- og anleggsbransjen, og denne delen av næringslivet vokste betraktelig i løpet av okkupasjonen. Den økonomiske virksomheten i Norge stanset brått opp etter den tyske invasjonen. Norske myndigheter ville forhindre at økonomien brøt sammen, og forutsetningen for å «holde hjulene i gang» var å samarbeide med okkupasjonsmakten. I tillegg var en del av samarbeidet et resultat av følte eller reelle trusler.
Den tyske okkupasjonshæren kunne true med represalier eller med å få arbeid utført ved tvang hvis man nektet. Mange nordmenn fryktet at man ville gjøre vondt verre hvis man motsatte seg, og valgte i stedet å arbeide for okkupanten.
https://snl.no/samarbeid_med_den_tyske_okkupasjonsmakten_i_Norge
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 10.10.2026 kl. 17:21 ・ FINN-kode: 478405621



