Bildegalleri
(1/2)
Fredrikstad under krig og okkupasjon
Til salgs
105 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Fredrikstad under krig og okkupasjon" av Martin Dehli. Utgitt av Fredrikstad kommune i 1981. 310 sider. Heftet.
Selges for 105,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten
-------------------
Fredrikstad er en kommune i Østfold fylke, omkring munningen og det nedre løpet av Glomma. På vestbredden når kommunen opp til Visterflo, på østbredden til tettbebyggelsen Årum, like under Sarpefossen. Fredrikstad omfatter også områdene langs Oslofjordens østbredd nordover til munningen av Krokstadfjorden med øyene utenfor, samt de nærmeste øyene utenfor Glommas munning. Fredrikstad grenser mot Råde i nordvest, Sarpsborg i nordøst og øst og Hvaler i sjøen i sør.
Fredrikstad kommune fikk en byutvidelse i 1964 da nabokommunen Glemmen ble tillagt, og fikk sine nåværende grenser i 1994 da omegnskommunene Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy ble tillagt. Fredrikstad kommune omfatter etter dette områder som i 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, utgjorde bykommunen Fredrikstad og herredskommunene Fredrikstad Landdistrikt (Glemmen, hvorfra Kråkerøy allerede 1908 utskilt og opprettet som egen kommune), Borge (delt 1910 i Borge og Torsnes kommuner) og Onsøy, samt Rolvsøy (opprettet 1911 som kommune ved utskilling fra Tune).
Fredrikstad ble etter sammenslåingen i 1994 Østfold fylkes mest folkerike kommune og fikk en mer naturlig avgrensning enn tidligere, kanskje med unntak av at Årumområdet, som ligger like nedenfor Sarpefossen, ble lagt til Fredrikstad og ikke til Sarpsborg. Fra 1994 har Fredrikstad et areal på 287 kvadratkilometer, mot 42 kvadratkilometer før sammenslåingen dette året og bare 11 kvadratkilometer før sammenslåingen i 1964.
Det er en sammenhengende, bymessig bebyggelse på begge sider av Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg, og dette er bakgrunnen for at Statistisk Sentralbyrå siden 1999 har definert det som ett tettsted, Fredrikstad/Sarpsborg. Dette tettsteder er Norges sjette største tettsted. Det strekker seg fra Viker i Onsøy i sørvest til Hafslundsøya nordøst for bysenteret Sarpsborg i nordøst.
Tettest bosetning i Fredrikstad-delen av dette tettstedet er det rundt bysenteret og langs begge sider av Glomma, ikke minst på vestsiden, likeledes i områdene rundt munningen av Kjølbergelva (Seutelva), blant annet Gressvik på vestsiden og Trosvik på østsiden, samt på nordre del av Kråkerøy. Av Fredrikstad kommunes befolkning bor 27 prosent på østsiden av Glommas hovedløp, 61 prosent på vestsiden og 12 prosent på Kråkerøy/Kjøkøy (2023).
Fredrikstad (med nåværende kommunegrenser) har hatt jevn vekst i folketallet siden andre verdenskrig til tross for tilbakegangen i den tradisjonelle industrien. I tiårsperioden 2013–2023 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Østfold som helhet.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det 11 tettsteder i Fredrikstad (2025). Tettstedene er til sammen 41,8 km² og omfatter 15 prosent av arealet i kommunen.
Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Fredrikstad/Sarpsborg ¹ 71 989 84 % 36,0 km²
Lervik 3 341 4 % 2,3 km²
Slevik 1 217 1 % 0,9 km²
Skivika ² 1 004 1 % 0,5 km²
Glosli 776 1 % 0,6 km²
Lunde 477 1 % 0,2 km²
Øyenkilen 471 1 % 0,5 km²
Rostadneset 281 0 % 0,2 km²
Holm 265 0 % 0,2 km²
Nylende 230 0 % 0,2 km²
Spetalen ³ 128 0 % 0,2 km²
Sum 80 179 94 % 41,8 km²
Det sentrale Fredrikstad består av to deler. Østre Fredrikstad omfatter områdene på østbredden av Glomma. Her lå den opprinnelige byen, nå Gamlebyen. Vestre Fredrikstad var opprinnelig forstad, men på midten av 1800-tallet passerte folketallet her Gamlebyens. På vestsiden ligger bysenteret og jernbanestasjonen i tillegg til atskillig næringsvirksomhet, for en stor del langs elva. Øra sør for Gamlebyen er et viktig næringsområde med økende betydning de siste årene som følge av nærheten til byens viktigste havneområde. For øvrig er det viktige næringsområder ved fylkesvei 109 og jernbanen nordøst for bysenteret (Råbekken og Lisleby) og ved Kjølbergelva/Vesterelva.
Bebyggelsen på Vestsiden bestod til å begynne med i vesentlig grad av mindre trehus. Bebyggelsen her har imidlertid utover på 1900-tallet blitt vesentlig endret, særlig i de mest sentrale strøk der flere områder er fornyet, særlig fra 1960-årene og fremover. Bybildet gir her et variert inntrykk både på grunn av topografien med mange bratte fjellknauser skilt av lavereliggende, flatere partier, og på grunn av bebyggelsen fra flere tidsepoker.
Som følge av flere branner er lite av bebyggelsen i Gamlebyen fra 1600-tallet bevart utover deler av festningsanlegget som voller, vanngraver og vollporter, likeledes selve byplanen med gateanlegg og flere grunnmurer som er benyttet til ny bebyggelse. Gamlebyen er på den måten i dag en severdighet som Nordens eneste bevarte festningsby med en rekke bygninger fra 1700-tallet, foruten de rent militære bygningene, det gamle slaveriet fra 1731 (fengsel til 1829), rådhuset fra 1784, kirken fra 1779 (restaurert i 1966), flere håndverks- og handelsgårder, bolighus med mer. Selv den gamle brolegningen i gatene i Gamlebyen er stort sett bevart, og sentralt i denne bydelen ligger Kongens torv med statuen av byens grunnlegger, Frederik 2. Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903, men ble frem til 2002 fremdeles brukt til militære formål. I flere av de gamle gårdene drives det i dag ulike typer håndverk, blant annet brukskunst.
Fredrikstad har en kirke fra middelalderen, Glemmen gamle kirke, som er bygd cirka 1182 og er Fredrikstad eldste, bestående bygning. Kirken som er bygget av bruddstein, ligger like nordøst for bysenteret. Den har romansk døpefont og sengotisk krusifiks og ble restaurert i 1692, 1732 og 1939 og påbygd i 1991. Glemmen nye kirke, som i dag er byens største kirke, ble bygd som langkirke i tegl i 1853, utvidet til korskirke i 1888 og gjenåpnet i 1949 etter en brann i 1944. Fredrikstad domkirke, som er en langkirke i teglstein i nygotisk stil, ble bygd i 1880 som Vestre Fredrikstad kirke, domkirke fra 1968 da Borg bispedømme ble opprettet. Kirken ble restaurert i 1954 og påbygd i 1973.
For statistiske formål er Fredrikstad kommune (per 2016) inndelt i 25 delområder med til sammen 176 grunnkretser. Delområdene er:
Østsiden syd
Østsiden nord
Sentrum syd
Sentrum vest
Glemmen vest
Glemmen nord
Glemmen mellom
Sentrum nord
Glemmen øst
Glemmen nord øst
Hauge
Rekustad
Nylende
Nordre Kråkerøy
Vestre Kråkerøy
Søndre Kråkerøy
Gressvik nordre
Gressvik søndre
Sydbygda
Midtbygda
Vestbygda
Sellebakk
Torp
Borge
Torsnes
Kommunevåpenet (godkjent i 1967) har en opprett gull bjørn foran en gull borg mot en rød bakgrunn; motivet har sine røtter i et segl fra 1610 som ble laget til hyllingen av Christian 4.s sønn, prins Christian, samme år. Våpenet har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen.
Fredrikstad har navn etter grunnleggeren, kong Frederik 2., og er for øvrig første by i Norge som fikk navn etter en konge.
https://snl.no/Fredrikstad
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 10.10.2026 kl. 17:02 ・ FINN-kode: 478403623
