Bildegalleri
(1/1)
Monet i Giverny
Til salgs
145 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Monet i Giverny" av Caroline Holmes. Cappelen forlag, 2002. 192 sider. Til norsk ved Mette-Cathrine Jahr.
Selges for 145,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
-----------
Claude Monet var en verdensberømt maler og regnes som en av de mest sentrale kunstnerne i impresjonismen. Han bodde i Paris store deler av livet sitt, hvor impresjonistisk billedkunst var aktuell fra midten til slutten av 1800-tallet.
Monets malerstil kjennetegnes av tykke, raske malerstrøk med lyse og klare farger. Han unngikk jordfarger, oker og svart, i kontrast til mange andre impresjonister. Målet til Monet var å male sine inntrykk av motivet, gjerne under spesielle lys- og værforhold.
Monet var særlig opptatt av marinemalerier, og hans mest kjente verk ble malt i kystbyene i Normandie og hans egen hage i Giverny. På sine eldre dager levde kunstneren med øyesykdommen grå stær, og formspråket hans skiftet radikalt. I ettertid har bildene fra Monets siste periode også fått stor anerkjennelse.
Oscar-Claude Monet ble født 14. november 1840 i Paris. Slekten på både mors- og farssiden hadde etablert seg der på starten av 1800-tallet. Oscar, som familien kalte ham, var altså en ekte pariser av fødsel. Monet-familien bodde først under enkle kår i Paris, men da Oscar var en liten gutt, flyttet de til Le Havre.
Han var en karismatisk skolegutt og ble særlig populær blant klassekameratene da han tegnet karikaturer av lærere. En av de portretterte, François-Charles Ochard, hadde vært elev av historiemaleren, Jacques Louis David. Ochard var Monets tegnelærer rundt denne tiden.
Moren, Louise-Justine Monet, var musiker, og huset i Le Havre ble beskrevet som et festlig og varmt hjem. Hennes død 28. januar 1857 skapte et stort tomrom i Monet-familien. Den 16 år gamle Oscar sluttet på skolen den samme sommeren og var uenig med faren sin om veien videre.
Monets tante, Marie-Jeanne Lecadre, hadde nylig blitt enke og hadde selv ingen barn. På Lecadres oppfordring fikk Monet fortsette å tegne med veiledning fra Ochard og andre kunstnere i området. Han tjente gode lommepenger på å selge karikaturene. I tillegg ble Lecadre en av Monets viktigste støttespillere da han ønsket å etablerte seg i kunstverdenen.
Det var først da Claude Monet ble introdusert for Eugène Boudin at han ble engasjert i malerkunsten. I Boudins lære kjøpte Monet sin første malerboks og fikk øynene opp for maling «en plein air», altså utendørs. Boudin var en tålmodig og ydmyk mentor og ble kreditert av Monet som hans viktigste kunstneriske innflytelse.
Neste steg ble å oppsøkte kunstlivet i Paris. I 1859 besøkte Monet kunstneren Amand Gautier, som hadde stilt ut på den anerkjente Salon de Paris og var en av tante Lecadres kontakter. Monets første opphold i Paris resulterte i noen få landskapsmalerier og mange karikaturer. Han var blant annet en hyppig bidragsyter i det illustrerte vittighetsbladet Le Charivari.
Etter noen utsvevende år i Paris mottok Monet stadige oppfordringer om å vende tilbake til Le Havre for å jobbe i familiebedriften. I 1861 var han også aktuell kandidat for militærtjeneste. Monet ville benytte anledningen til å se verden og være fri fra farens krav. Han meldte seg til tjeneste og ble utplassert i Algerie.
Militærtjenesten viste seg imidlertid å være noe annet enn det kunstneren hadde forestilt seg. Monet hadde lært seg å ri i løpet av tjenesten og grep sjansen til å kapre et esel og flykte fra leiren. Han ble imidlertid rammet av sykdom på ferden og ble permittert. Tjenesten endte med at Monet ble kausjonert ut av sin tante i 1862. Takket være henne kunne han fortsette å satse på kunsten. Da den fransk-tyske krigen brøt ut i 1870, var Monet i London. Her møtte han kunstsamleren Paul Durand-Ruel, som ble en essensiell økonomisk bidragsyter. Han var også en pådriver for Monets berømmelse.
I løpet av sin permisjon hadde Monet truffet kunstneren Johan Barthold Jongkind. Han studerte Jongkinds marineakvareller og mottok hjelpsomme råd av maleren. Da Monet dro tilbake til Paris, hadde han med seg landskapsmalerier fra Le Havre og ny inspirasjon. Veien gikk videre til Academie Suisse oglæremesteren Charles Gleyre. På akademiet ble han kjent med malere som Pierre-Auguste Renoir, Alfred Sisley og Jean Frédéric Bazille. Sistnevnte ble en av Monets nærmeste venner.
Monets debut på kunstsalongen var i 1865. Han stilte ut to verk: Seinens munning ved Honfleur og Pointe de la Heve ved lavvann. Begge maleriene fremstilte kysten på Honfleur og fikk jevnt over positiv omtale. Dette var for øvrig samme året som Édouard Manet skapte furore med sine bidrag, som inkluderte aktmaleriet Olympia. Manets bekjentskap med Monet hadde en uheldig start, blant annet på grunn av deres like navn. Den indignerte Manet mottok gratulasjoner av utspekulerte eller uvitende publikummere for Monets bidrag. Da de to kunstnerne først møttes i 1866, fulgte likevel et sterkt vennskap.
Etter 1866 ble Monets bidrag sjeldent akseptert til den årlige utstillingen. Salongens jury avviste også bidrag fra kunstnere som Paul Cézanne, Camille Pissarro, Renoir, Sisley og Bazille i 1867. Mange av de refuserte kunstnerne stilte da ut på den alternative utstillingen, Salon des réfusés. Monet var også med her noen år, men savnet en mer seriøs utstillingsplattform.
I 1873 jobbet Edgar Degas, Monet og Pissarro iherdig for å samle likesinnede kunstnere som søkte bort fra klassiske malerstiler. Den første utstillingen til kunstforeningen, Société anonyme coopérative d'artistes, ble avholdt i 1874. Utstillingskatalogens tittel, Impresjon, gav samtidig tilnavnet impresjonister til kunstnerne som var en del av foreningen. Tittelen var inspirert av Monets maleri Impresjon. Soloppgang fra 1873 – et ikonisk verk fra havnen i Le Havre. Både tilhengere og nysgjerrige skeptikere flokket til utstillingen. Den ble anerkjent som et gjennombrudd for selvstendige kunstnere i Paris. Utstillingen markerte også skiftet fra akademisk kunst til mer individualistiske kunstuttrykk.
I 1866 ble maleriet Camille eller kvinnen i grønn kjole akseptert som et av Monets bidrag til salongens utstilling. Det var den 19 år gamle Camille-Léonie Doncieux som poserte for det anerkjente bildet. Hun kom fra en middelklassefamilie som hadde flyttet til Paris fra Lyon. Camille ble gravid det følgende året, noe som bød på utfordringer for en pengelens Claude. Jean Monet ble født i 1868, men Camille og Monet giftet seg ikke offisielt før 1870. Familielivet var en tilvenningssak, men Camille og Jean var med på samtlige reiser i Europa etter hvert som arbeidsmulighetene bød seg. Inntekten var likevel svært skiftende i løpet av 1870-årene, og Monet-familien levde tidvis under trange kår i Paris.
En av Monets mest iherdige samlere var handelsmannen Ernest Hoschedé. Han inviterte kunstneren på besøk til Rottembourg-slottet hvor Hoschedé-familien bodde. Monet malte flere malerier på området i 1876. Han fikk disponere en fiskerhytte i nærheten av slottet fra sommeren og utover vinteren. Ernest var ofte borte på forretningsreiser, og Monet utviklet en svært tett relasjon til familien, spesielt husfruen Alice Hoschedé.
Camille Monet ble alvorlig syk i 1877. Til tross for dårlig helse ble hun gravid, og Michel Monet ble født i mars 1878. Det samme året flyttet Monet-familien til Vétheuil, hvor de delte en bolig med Hoschedé-familien som følger av skrantende økonomi. Men Camille Monet ble stadig verre og døde 5. september 1879. Etter dette ble Jean og Michel Monet en utvidet del av Hoschéde-familien. Alice passet på barna mens Monet reiste og arbeidet. Monet og Alices forhold ble imidlertid ikke anerkjent før etter Ernest Hoschédes død i 1891. Paret giftet seg 16. juli 1892.
Impresjonistenes arbeidsmetode skilte seg fra malertradisjonen som akademiene holdt fast ved. Et radikalt grep var å gå bort fra den klassiske lys og skygge-effekten, chiaroscuro. Impresjonistene definerte i stedet dybde og form ved hjelp av fargespill.
Landskapsmaleren William Turner blir ofte fremstilt som Monets foregangsmann. Turner la mye vekt på naturelementer i sine verk og var kjent for å male med dynamiske strøk. Han ble også ansett som en forgjenger i sin unike evne til å fremstille lys på billedflaten. Landskapskunstnere pleide tradisjonelt å male inne på et atelier, med utgangspunkt i forarbeid som tegneskisser eller akvareller. På 1850-tallet kom imidlertid malertuben, som tilrettela for at Monet og hans kolleger kunne jobbe ute i naturen.
Ettersom Monet ønsket å fange effekter og stemninger direkte fra motivet, måtte han jobbe effektivt. Dette resulterte i grove og tykke penselstrøk. Detaljer som mennesker og hus ble gjerne antydet ved hjelp av raske streker og fargeklatter. For samtidens kunstpublikum kunne maleriene til impresjonistene virke skissemessige og dermed vanskelig å fordøye. Monet var ofte misfornøyd selv, fordi arbeidsmetoden hans bød på utfordringer. Hvis han ikke var rask nok til å gripe penselen, kunne effekten forsvinne. Dessuten ble ikke alltid maleriet like slående som motivet. En god del verk ble dermed enten vraket eller retusjert av den temperamentsfulle kunstneren.
Monets tidlige kunstnerskap bestod i en del by- og parkmotiver. Han malte også stilleben, portretter og aktstudier, men jobbet mest utendørs. Landskapsmaleriene ble også mest populære, og særlig marinemotiver. Under opphold i England og Nederland tidlig på 1870-tallet malte han eksempelvis flere verk av båtene på Themsen og vindmøllene langs byen Zaandam.
Selv om landskaper og tilsynelatende urørt natur var det foretrukne motivet, viste også Monets malerier industri. Da han vendte tilbake til Frankrike i 1871, tok han inn på et hotell som lå rett ved togstasjonen Saint-Lazare. Lokomotivet, et symbol for modernismens fremgang, dukker opp i mange av Monets verk. Enkelte malerier fra Saint-Lazare-stasjonen tolkes som vitnesbyrd over industriens prakt, mens i motiver som Toget i snøen ved Argenteuil (1875) har lokomotivet en beskjeden rolle i landskapet.
Da Monet var lei av bylivet, søkte han til forstedene utenfor sentrum av Paris. Han leide en eiendom i Argenteuil frem til 1878 og kjøpte sin første båt. Dette ble hans foretrukne studio da han skulle male motiver langs Seinen. Monet reiste også mye rundt i Normandie-regionen. Rouen, Fécamp og Dieppe var steder han vendte tilbake til flere ganger gjennom livet. Det samme gjaldt kystbyen Bordighera i Italia. Her fant han stadig landskaper med ettertraktede kvaliteter.
Kornstakkene blir ofte trukket frem som vendepunktet i arbeidsprosessen til Monet. På 1890-tallet hadde han slått seg til ro i Giverny og fokuserte da på male et fåtall med motiver i serier. Samme motiv ble malt ved ulike tider på dagen, gjennom forskjellige årstider eller under spesielle værforhold. Hensikten var å fremstille de unike effektene av lys og farger i motivet. Maleriene av Rouen-katedralen er en av de mest omfattende seriene fra 1890-tallet med over 20 varianter av samme motiv.
28. januar 1895 dro Monet til Norge for å male snøen og besøke sin stesønn, Jacques Hoschedé. Etter et kort opphold i Christiania ble han losjert inn på en gård ved Sandvika. Her ble han dypt fascinert av Kolsåstoppen fordi han så enkelte likheter med Fuji-san-fjellet i Japan. Han returnerte fornøyd fra Norge med flere malerier av Kolsås og Løkke bro samt andre motiver fra Sandvika-området. Tre reiser til London fra 1899–1901 resulterte så i de omfattende seriene Charing Cross Bridge, Waterloo Bridge og Houses of Parliament. I denne perioden var han veldig opptatt av broer, men også besatt av å fange de flyktige effektene i et uforutsigbart engelsk klima. De iherdige studiene ble en forsats til Vannlilje-maleriene som oppslukte Monet fra 1900 til 1926.
snl.no
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 29.9.2026 kl. 18:22 ・ FINN-kode: 477601704
