Bildegalleri
(1/1)
KK-Jul - Norges største julemagasin! (2023)
Til salgs
60 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Ukebladet "KK" sitt julemagasin fra 2023 (tror jeg, finner ikke noe årstall i selve bladet). 155 sider.
Selges for 60,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev med Posten)
---------------------------
KK, norsk ukeblad som retter seg mot kvinner. Bladet ble startet i 1941 som en fortsettelse av Nordisk Mønstertidende, under navnet Kvinner og Klær. Fra nr. 40, 1970 har bladet hatt dagens navn.
KK er det eldste bladet i sin sjanger som utkommer i dag. Ukebladet eies av Aller Media. Stoffområdene er helse og livsstil, jobb, mote, interiør, hud og hår, mat, og samfunnet generelt.
- - -
Jul er en høytid i desember og januar. I kristendommen feires jul til minne om Jesu fødsel. Julefeiring har røtter i førkristne feiringer av midtvinter og nyttår. I Norden avspeiles dette blant annet i at selve ordet jul er eldre enn kristendommen. En familiemiddag er gjerne et av høydepunktene for julefeiringen. I Norden er skikken å ha julemiddag på julaften, 24. desember. I mange land er den viktigste feiringen første juledag, 25. desember.
I kirken markeres jula med gudstjenester på julaften, første juledag og andre juledag. I kirkeåret markerer adventstiden ventetiden fram til jul.
Jul feires også av mange som ikke er kristne. Julefeiringen i Norge består av folkelige og kristne tradisjoner. Vanlige deler av julefeiringen er julemiddag, julegudstjeneste, pyntet juletre, julesanger og julegaver, eventuelt levert av julenissen. Mange av disse tradisjonene oppstod eller ble vanlige på 1800-tallet.
Første juledag er blitt etablert som «Jesu fødselsdag», selv om datoen for Jesu fødsel i virkeligheten er ukjent. Både første og andre juledag er kirkelige høytidsdager og fridager i Norge. Første juledag er offentlig flaggdag.
Julen ringes inn på julaften klokka 17.00. Da ringer og kimer kirkeklokkene. Dette kommer av at julaften lenge var den dagen det ble vasket, ryddet og pyntet til selve julehøytiden. Klokken 17.00 fikk folk fri for å ta julehelg, og da ble julen ringt inn. Tradisjonen har fortsatt, selv om det er blitt vanligere å gjøre klart til julefeiringen på lille julaften.
De eldste tradisjonene på julaften er mattradisjonene, som har røtter tilbake til norrøn tid. Den mest typiske norske julematen er svineribbe, pinnekjøtt, lutefisk, juletorsk og risgrøt. Det er også vanlig å bake julekaker. I tillegg har juleøl sterke historiske røtter.
Fra slutten av 1800-tallet har det vært vanlig med juletrær i Norge. Denne tradisjonen er kjent fra Tyskland på 1500-tallet. Å gå rundt juletreet og synge julesanger er en vanlig tradisjon på julaften.
Også julegaver ble vanlig på 1800-tallet. Det er egentlig en gammel skikk med røtter til middelalderen, men ble ikke vanlig før etter midten av 1800-tallet. I mange land er det ifølge tradisjonen julenissen som kommer med gavene til snille barn. I Norden er det vanlig å åpne gavene på kvelden julaften. I en del land åpnes julegavene første juledag. I Norge har julenissen blitt blandet sammen med nissen.
Jul, på norrønt jólablót eller jól , var den hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden. Midvinterdagen var lagt til 12. januar, midt mellom vintermål 14. oktober og sommermål 14. april.
Opprinnelsen til julefeiringen i Norden er forskerne uenige om. Noen hevder at julen var en fest til ære for solens gjenkomst. Andre har tolket den første julefeiringen som en fruktbarhetsfest fordi en rekke kultiske handlinger med vegetasjonssymboler spiller en stor rolle i de gamle skikkene. Å pynte med grønt som einer- og grankvister inne til jul var vanlig fra gammelt av, og dette har blitt tolket som vekstsymboler som fremmet trivsel og fruktbarhet. Enkelte forskere har ment at julebukken også er et uttrykk for en fruktbarhetskult. Dette var en bukk som ble slaktet til jul for godt år.
Den første norrøne kilden som nevner noe om innholdet i en slik hedensk julefest er «Haraldskvadet» etter hirdskalden Torbjørn Hornklove fra omtrent år 900. Her står det i strofe seks: «Ute [på havet] vil han [kongen] drikke jul... og ta opp Freys lek». Hva som menes med Freys lek vet man ikke, men uttrykket «drikke jul» er synonymt med å feire jul, og skal ha vært et seremonielt drikkoffer til de gamle gudene.
snl.no
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 24.9.2026 kl. 12:56 ・ FINN-kode: 477207581
