Bildegalleri
(1/4)
Flotte gamle fotografier av barn, selges samlet
Til salgs
70 kr
Frakt fra 38 kr + Trygg betaling 39 kr
Trygg handel med Fiks ferdig
Etter levering har du 24 timer til å se over varen. Hvis det er noe galt med varen, får du pengene dine tilbake.
Lag en pakke
Kjøp mer fra selgeren og betal bare én fraktkostnad.
Beskrivelse av varen
Gamle fotografier av barn
Tatt av Fredrik Oluf Knudsen og Thorstein Brændmo
Selges samlet
Fotografiene er litt falmet og har merker, men de utrolig flotte!!
Slike fotografier ble ofte brukt som visittkort, og ble kalt visittkortfoto, cdv, carte de visite eller calling card. På baksiden hadde fotografen som regel en reklame for sin forretning, og ofte er disse flotte og forseggjort.
Fotografiene er pålimt tykk kartong.
Mål (i cm):
Kartong: 10,5 x 6,5 (selve bildene er 9 x 6 og 9 x 5,5)
FOTOGRAFER:
F.O. KNUDSEN (1869–1959)
Fredrik Oluf Knudsen (født 4. april 1869 på Kvernes, død 1959 i Kristiansund) var fotograf i Kristiansund og andre steder.
Han ble penset inn på fotograf-yrket under et opphold i Amerika 1890–1896.
Virket som fotograf både i Kristiansund og på Sunndalsøra fra 1895. Reiste siden til Ålesund og fotograferte brakkene som ble satt opp umiddelbart etter bybrannen i 1904. Allerede ved nyttår 1904-05 hadde han klar prospektkort fra gjenreisingen av Ålesund. Her står påtrykt fotografens navn, men med de feilaktige initialene E.O. Man vet at Knudsen hadde et atelier i Ålesund og det er bevart bilder fra dette som viser at han drev profesjonell virksomhet. De mest kjente bildene han tok under sitt opphold i Ålesund er forretningsinteriøret i Berset og Hølsbøs kolonialforretning i Kirkegata. Etter oppholdet i Ålesund skal Knudsen ha vært på Åndalsnes og i 1909 fotograferte han i Surnadal. Trolig har han vært aktiv der noe lenger, for i folketellinga 1900 finner vi ham bosatt på Trongstien i Surnadal, som ugift fotograf.
Ved folketellinga 1910 var han i Kristiania, der han ble registrert på adressen Møllergata 16 som fraværende. Antatt oppholdssted ved tellingen var Rikshospitalet. Han var også på Sunndalsøra, trolig flyttet han dit i anleggstiden omkring 1912 . Til slutt havnet han i Kristiansund, hvor han levde lengste tiden av sitt liv, og slo seg til i Ole Olsen Ranheimsæters tidligere atelier.
THORSTEIN BRÆNDMO (1838–1912)
Thorstein Eliasson Brændmo (født i Meråker i 1838, død i Stanley, Wisconsin, 28. september 1912).
Han virket i Nordland fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland.
Brændmo var sønn av Elias Torsteinson og Marit Rollaugsdatter, som i 1865 var leilendinger på plassen Brennmo (Brændmo) i Hattfjelldal, Nordland, dit de skal ha flyttet omkring 1840. Paret hadde i 1865 fem barn boende hjemme, blant annet Andreas (1853-1912) og Rollev (1855-1948), som begge ble fotografer. I 1870-årene emigrerte familien, utenom de tre fotografene, til Amerika. Etter å ha praktisert en tid som fotografer i Norge, fulgte Andreas og Rollev etter og fortsatte virksomheten i USA. I 1904 dro også Thorstein over.
Thorstein giftet seg 6. desember 1881 med Mathea Susanne Eriksen (født 1859) fra Hemnes. Paret fikk tre barn, og to av dem, Emil (f. 1884) og Thorstein, ble også fotografer, som etablerte seg i Narvik omkring 1910.
Fram til 1871 drev Thorstein trolig som landhandler i Hattfjelldal, der han bodde som innerst hos sogneprest Søren Schjeldrup. Deretter utdannet han seg som fotograf. I begynnelsen merket han bildene med et lite gummistempel "Brændmo" i kursiv foran på kartongen. I tiden 1870-75 var han antakelig omreisende fotograf uten fast atelier, men en gang mellom 1875 og 1881 kom han til Bodø, der han startet egen praksis, med atelier i hjørnegården mellom Helliesens gate og Storgata. Her holdt han sannsynligvis til inntil han emigrerte til USA 20. juli 1904 og lokalene ble overtatt av skomaker Endal.
Etter hvert utvidet Brændmo virksomheten med en filial i sentrum av Kabelvåg fra omkring 1883 og en i Stokmarknes fra omkring 1887-88. Rundt 1900 etablerte han seg også med atelier i gate 1, senere Kongens gate 40, i Narvik, der også J. Revolds jernvareforretning holdt til. Her opptrådte han for første gang i kompaniskap med sønnen Emil Erik, et samarbeid som fortsatte etter at de begge hadde flyttet til USA i 1904, først i Maynard, Minnesota, senere i Stanley, Wisconsin. Brændmo drev forretningene godt. I Skatteligningen for Bodø for 1891 sto han oppført med en inntekt på 1800 kroner og en formue på 4000, noe som var godt over gjennomsnittet for en bodøborger.
Brændmo hadde flere lærlinger, blant annet broren Rollev, som i 1875 var blitt fotograf-svenn og bodde sammen med storebroren og hans familie i Bodø. Kanskje gikk også Andreas i lære hos sin eldre bror. I årene 1889-1901 hadde han Johan Rasch Larsen fra Rødøy i lære. Han arbeidet dessuten i Brændmos forretning i Bodø. Også Arnt O. Åsvang gikk i lære hos ham, og det samme gjorde muligens brødrene Ivar og Helge Olsen Hoff, som var sambygdinger av Brændmo. På slutten av 1880-tallet var Brændmo læremester for Johan Lind fra Kabelvåg, og i Narvik hadde han Hans Walsø Mathisen Kanstad i lære i ett år fra 1898.
Det var særlig arbeids- og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på. Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma. Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for å være deres egne. Han utga sine beste bilder som serien Norske prospekter, med motiver fra blant annet Bodø, datert 1885, Svolvær 1898 og Narvik 1897 og 1904. Antakelig tok han mesteparten av arkivet med seg da han emigrerte til USA.
____________________________________________________
Fotografering er en ganske ny oppfinnelse, mindre enn 200 år gammel. De første fotografiene av vanlige folk ble tatt av profesjonelle fotografer i slutten av 1850-årene. Disse små carte de visite (visittkort), fotografiene (11,4x6,4 cm) var vanligvis av såkalt albumin-type - et tynt papirfotografi montert på et tykkere papir. De ble enormt populære og ble utvekslet blant venner og kjente.
I begynnelsen av 1870-årene ble carte de visite erstattet av kabinettfotografier, også et albumin-fotografi, men større og montert på tykk kartong. Begge dominerte den profesjonelle fotografiindustrien i nesten tretti år. Først rundt århundreskiftet, da film på rull kom og man lanserte det rimelige Brownie-kameraet, ble fotografering og fotoalbumer en folkehobby.
De første fotoalbumer ble konstruert for å se ut som en sober bibel med tunge permer overtrukket med skinn eller tekstil, tykke blad av kartong, og en spenne som holdt det hele sammen. Bruk av fotografiske albumer ble utbredt i siste halvdel av det 19. århundre, da fotografering blomstret. Kommersielle albumer ble designet som innbundne bøker, med side av papir eller kartong delt inn i rom som bildene kunne smettes inn i.
Kilde: Elizabeth E. Peacock: Ta vare på dine gamle gjenstander: Fotoalbum, Artikkel i magasinet SPOR nr. 1/2011, utgitt av NTNU Vitenskapsmuseet.
Søkeord: kabinettkort, kabinettfotografier, kabinettbilder, kabinettfoto, visittkort, visittkortfoto, cdv, carte de visite, calling card, portretter, fotografier, foto, fotografi, lokalhistorie, reklame
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 21.9.2026 kl. 12:21 ・ FINN-kode: 476968895
