Bildegalleri
Kulepenn i form av en kniv - ca. 14 cm i lengde
Til salgs
20 kr
Beskrivelse av varen
Kulepenn formet som en kniv. Ca. 14 cm i lengde. Laget i plastikk.
Selges for 20,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev med Posten)
Har 6 stk. til salgs.
--------------------
Kulepenn er et skriveredskap hvor spissen har en innretning som ligner en kuleventil. Når kulepennen føres over papiret, ruller kulen mot en pasta av blekk (tørrblekk) fra en beholder i skaftet. Rullingen fører pastaen frem til papiret.
Kulepennen ble oppfunnet allerede på slutten av 1800-tallet, men ble først tatt i bruk i Storbritannia i 1930-årene, og markedsført i USA fra begynnelsen av 1940-årene. Den har etter hvert blitt veldig populær og har i stor grad erstattet fyllepennen, til dels også blyanten.
- - - -
Kniv er et tradisjonelt redskap som består av et blad med en skjærende egg og et håndtak i andre enden. Som et av menneskehetens eldste og mest brukte redskaper, har kniven endret seg sterkt over tid både når det gjelder materialer, former og bruksområder.
De eldste knivene ble laget av stein eller bein. Kunnskapen om bruk av metaller førte etter hvert til at knivbladene ble fremstilt av bronse, jern eller stål. Bladet i moderne kniver utføres i hardt eller rustfritt stål eller av bløtt stål laminert med eggstål.
Tradisjonelt smis knivbladet sammen slik at det bløte stålet omslutter det harde eggstålet. Eggstålet utgjør den skjærende eggen. Fremstilling av knivbladet kan omfatte prosesser som smiing, filing, herding, sliping og polering. Knivbladet består av:
Ryggen, som er baksiden av kniven.
Slipefasen, som er den flaten som skal ligge plant mot brynet når kniven settes opp (gjøres skarp). Slipefasen kan ha forskjellige vinkler tilpasset ulike bruksområder. Vanligvis har knivbladet en slipefas på hver side.
Eggen, som er punktet der slipefasene møtes, og det punktet som skjærer.
Tangen, som er forlengelsen av knivbladet, og som omsluttes av skaftet.
Skaftet kan bestå av naturmaterialer som tre, horn, bein, never lagt lagvis, lær, metaller eller syntetiske materialer. Det blir festet til bladets forlengelse, tangen, med lim eller bolter. Begge ender av skaftet, både nærmest bladet og den andre enden, kan avsluttes med en plate eller hylse, kalt en holk. Hele skaftet kan i noen tilfeller være utført i stål, som en integrert del av kniven.
Kniver med et fast skaft plasseres gjerne i en knivslire når de ikke er i bruk. Det vanligste er knivslirer i lær, men det finnes også slirer i tre, metall, horn, never og plast. Knivsliren er gjerne utstyrt med en hempe, slik at kniven kan henge lett tilgjengelig i et belte.
De fleste kniver har fast skaft, men lommekniver eller foldekniver har hengslede blad som kan skjules i håndtaket. Spisekniven kalt junge kan også foldes sammen. Tønnekniven har også knivbladet skjult i skaftet når den ikke brukes.
Formen på kniven varierer etter bruksområde. Fiskere kan bruke én type kniv når fisken bløgges, og en annen til flekking. Storviltjegere har sine spesielle kniver, det har også soldater.
Mange forskjellige kniver brukes i forbindelse med bearbeidelse, tilvirking og fortæring av matvarer. I de fleste hjem finnes ulike kniver som forskjærkniver, stekekniver, bordkniver, smørkniver, fruktkniver med mer. Barberkniver ble laget og brukt allerede i bronsealderen.
Steder som er berømt for knivfabrikasjon fra eldre tid er Sheffield i Storbritannia, Solingen i Tyskland og Eskilstuna i Sverige. I Norge har kniver fremstilt ved småindustri på Toten vært av anerkjent kvalitet, det gjelder også kniver fra Geilo. Disse fremstilles nå fabrikkmessig både i alminnelig stål og i rustfritt stål. Flere bygder i Norge har vært kjent for å ha sterke knivtradisjoner, med knivsmeder som laget ekstra gode knivblader, for eksempel Tinn i Telemark.
Også i Norge har kniver vært i alminnelig bruk helt fra steinalderen, da de ble laget av flint og skifer. Nye materialer førte til en rekke varierende knivformer, med dolkelignende kniver og vanlige brukskniver som de mest kjente. Siden kniver var en svært vanlig handelsvare, har knivsmedkunsten utviklet seg etter de skiftende moteretninger.
I Norge har tollekniven hatt et bredt anvendelsesområde over lang tid. Formen på blad og skaft har ikke endret seg vesentlig fra yngre jernalder. Tidligere, da redskaper og kar for en stor del var laget av tre, var kniven et viktig redskap som ble flittig brukt, enten det var for å spikke en skje eller skjære enkel dekor. Fremdeles brukes kniven flittig for eksempel til spikking, for å partere kjøtt, eller til å gjøre opp fisk.
I folkemedisin har man brukt en kniv som har tatt liv, en såkalt skakniv, til å stoppe blod eller helbrede sår og andre sykdommer.
I moderne tid har fremstilling av kniver med tilhørende slirer blitt en populær hobby. Man bygger gjerne på lokale knivtradisjoner, som kan variere en god del fra landsdel til landsdel. Kniver av høy kvalitet har blitt samleobjekter.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 18.9.2026 kl. 18:25 ・ FINN-kode: 476731290
