Bildegalleri
(1/7)
Borgerne paa Fredrikshald - Skildringer fra krigen aar 1716
Til salgs
110 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Borgerne paa Fredrikshald - Skildringer fra krigen aar 1716" av O. A. Øverland. Faksimileutgave utgitt i 2004. 134 sider. Første gang utgitt i 1897.
Selges for 110,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev med Posten)
---------------------
Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i Østfold fylke på Østlandet. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i nordvest og Hvaler i vest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
"Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!"
Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England.
Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, Tyska og Hollenderen.
Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) 10. april 1665[7]. I 1716 satte borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.
Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra 1814 til 1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen.
Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.
Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.
Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd. Monolitten i Frognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.
Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.
Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden.
- - - - -
Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Der festningen ligger i dag ble det i årene 1640-45 bygget mindre forsvarsverk i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609–1670). Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt.
Under Hannibalfeiden i 1643–45 var Fredrikshald base for Hannibal Sehesteds felttog i Bohuslen og Dalsland. I den forbindelse ble det oppført skanser på høydedragene øst for byen. De ble kalt Creetzensten etter byggherren, oberstløytnant Bendik Creetz. Krigen endte med freden i Brömsebro der Jemtland og Herjedalen måtte avstås til Sverige. I 1657 erklærte Danmark krig med Sverige, hovedårsaken var ønsket om å vinne tilbake de tapte landsdelene. Men krigen endte året etter med freden i Roskilde, der også Bohuslen og Trondhjems len ble tapt til Sverige. Med ett ble Fredrikshald grenseby mot Sverige, og Creetzensteen skanse ble opprustet.
Freden ble ikke langvarig. Få måneder etter fredsslutningen brøt det på ny ut krig, og tre ganger ble byen med skansen angrepet av svenske styrker, men de ble slått tilbake. Ved freden i København i 1660 kom Trondhjems len tilbake til Norge, men Bohuslen var tapt for alltid. Etter fredsslutningen ble det besluttet å befeste både Fredrikshald og Fredrikstad. Claus von Ahlefeldt og Willem Coucheron utarbeidet planer for festningsverker, og arbeidet ble påbegynt i 1661 under ledelse av lensherre Tønne Huitfeldt. Etter ti år sto anlegget ferdig som et sluttet femkantet anlegg, som fikk navnet Fredriksten etter kongelig vedtak. I 1682 ga stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve ordre om å bygge ut festningen, noe som skulle vare fram til 1700. I denne perioden fikk Fredriksten i grove trekk den framtoning den har i dag.
Opp mot 1700 økte konfliktnivået i Norden. I 1681 ble Gustav Wilhelm von Wedel – stamfaren til Wedel-Jarlsbergslekten – utnevnt til kommanderende general i Norge. Wedel var en forsiktig taktiker og foretrakk konsolidering framfor aggressiv politikk. Han fikk overlatt ansvaret for utbyggingen av Fredriksten. Og etter hvert ble de gamle palisadeverkene erstattet med konstruksjoner i jord og stein.
I 1709 gikk Frederik IV til angrep på Skåne, og den store nordiske krig var et faktum. Fredriksten ble mobilisert, men foreløpig var situasjonen rolig på den norske siden. Dette endret seg raskt fra 1715, da Karl XII vendte hjem etter de katastrofale nederlagene i Russland. Under den svenske invasjonen i 1716 ble Fredriksten beleiret en kort stund, men da borgerne brente ned Fredrikshald by, hevet svenskene beleiringen. I 1718 var Carl XII tilbake, med overveldende styrke. Gyldenløve fort ble skutt i filler og måtte overgis, men selve festningen holdt stand. Under beleiringen, den 11. desember 1718, ble Karl XII drept, og beleiringen ble opphevet nærmest øyeblikkelig.
Under «Tyttebærkrigen» i 1788 ble Fredriksten brukt som base for operasjonene i Bohuslen, men kom ikke i direkte kamp.
I krigen i 1808 var det ingen direkte konfrontasjon med fienden, men garnisonen på Fredriksten bidro vesentlig under kampene i Enningdal. Under krigen i 1814 gikk det svenske hovedangrepet rett mot Fredriksten og omringet den før hovedstyrken fortsatte videre nordover. Festningen, under kommando av J.A.C. Ohme forble beleiret fram til våpenstillstanden, men den ble ikke erobret. Likevel tillot svenskene seg å ta fanene som krigsbytte.
I 1872 ble Fredriksten nedlagt ved kongelig resolusjon. I 1888 vedtok Stortinget å beholde festningen som nasjonalt historisk minnesmerke, men fra 1897 ble det igangsatt flere bygningsmessige utbedringer. I tiden før unionsoppløsningen ble festningen modernisert med fire moderne 12 cm Schneider-Canet tårnkanoner på Overberget, Gyldenløve og på nordsiden av den gamle hovedfestningen. Som en forberedt stilling for Posisjonsartilleriet ble Vedenbatteriet bygget i Tistedal. Hjelmkollen fort ved Svinesund ble bygget som en fremskutt befestning. Fredriksten ligger så nær grensen at den kan tas under ild fra svensk side. Fra våren 1905 fikk derfor Fredriksten som den første, en ballong captif. Dette er en plattform som bæres oppe av en ballong forankret i bakken. Hermed kunne en få en bedre observasjonsplattform for egen ildledning.
Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen liggende innenfor den demilitariserte sonen, og alt moderne utstyr måtte fjernes. Fredriksten ble igjen nedlagt som krigsfestning. Tårnkanonene ble satt opp igjen på Høytorp og Trøgstad fort, men de ble fjernet igjen av tyskerne og flyttet til Vestlandet. En av disse kanonene ble hentet fra Skudeneshavn og montert på Fredriksten igjen på slutten av 1980-tallet.
Under krigen var festningen blant annet base for Hirden. Etter 1945 var den militært område og sete for Den Militære Forskole, Forsvarets Gymnas og Hærens Forvaltningsskole. I 2005 ble all militær virksomhet på Fredriksten nedlagt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 15.9.2026 kl. 13:45 ・ FINN-kode: 476474888
