Bildegalleri
Bålet - fra gnist til ild
Til salgs
90 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Bålet - fra gnist til ild" av Øivind Berg. Utgitt i 2015. 157 sider.
Selges for 90,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
"Bålet er et naturlig samlingspunkt, både ute i naturen eller som peisild inne. Her er en praktisk veileder i kunsten å gjøre opp ild.
Bålet er tidenes viktigste oppdagelse som på mange måter endret menneskenes liv og utvikling. Øivind Berg trekker historiske linjer fram til vår bruk av bål som varmekilde, kokeplass og sosialt samlingspunkt.
Bålet er viktig i norsk friluftsliv først og fremst fordi det kombinerer det praktiske med det sosiale. Boka formidler kunnskap om opptenning, ulike båltyper og deres funksjoner, om treslagenes egenskaper som brensel, og om hvordan mat kan tilberedes over ild.
Boka gir tilstrekkelig kunnskap til å kunne gjøre opp ild og fyre bål under nær sagt alle forhold."
--------------------
Bål er en samlet stabel med brennbart materiale som brenner eller skal brennes. Formålet med å tenne opp et bål kan variere fra å skape varme, lage mat, bli kvitt uønsket avfall eller i rituell hensikt. Bål kan bli oppført på et tilrettelagt ildsted, men blir som oftest laget utendørs på bakken.
I Norge er bruk av åpen ild regulert. For å redusere faren for brann er det et generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog eller i nærheten av skog og annen utmark i perioden 15. april til 15. september. Det kan gjøres unntak for tilfeller der det er åpenbart at brann ikke kan oppstå. Det kan også innføres midlertidige forbud i tørre perioder. Dessuten kan kommunen fastsette lokale regler som enten utvider eller avgrenser forbudet ytterligere.
Ordet leirbål brukes om bål som rigges opp i tilknytning til turer i skog og mark. Leirbålet er noe turfølget kan samle seg rundt der man har slått leir. Ordet kan også brukes i overført betydning om en samlende hendelse.
Til slike bål brukes gjerne tørre kvister og grener som finnes på bakken. Den praktiske hensikten kan være å fremskaffe varme for tilberedning av mat og drikke eller for å holde seg varm.
I Norge er det vanlig å tenne opp bål på sankthansaften (jonsok), 23. juni, for å markere minnet om døperen Johannes’ fødselsdag, eller for å feire midtsommerdagen. Til slike bål er det vanlig å bruke mye treholdig avfall som stables opp i store dimensjoner. I mindre utstrekning har bålbrenning blitt brukt for å markere olsok, 29. juli.
I Nord- og Sentral-Europa er bålbrenning vanlig både på sankthansaften og valborgsmesseaften (se gauksmesse).
Å brenne de døde på bål har lang tradisjon mange steder i verden og nevnes i både vikingsagaene og i gresk mytologi. Kremasjon med bruk av åpent likbål er fremdeles vanlig noen steder, særlig i land med hinduistiske tradisjoner.
Gjennom historien har bål blitt brukt til ulike formål. I forhistorisk tid, da mennesket hadde utviklet teknikker for å kontrollere ilden, ble bål brukt til å fremskaffe varme, for eksempel for tilberedning av mat, men brennende bål ble også brukt bare for å holde rovdyr på avstand. Åpne bål ble etter hvert avløst av lukkede ildsteder som var tilrettelagt for kontrollert bruk av ild.
Før krutt og dynamitt kom i vanlig bruk, ble bål brukt som metode for å bryte opp fjell og lage tunneler. Når fjell utsettes for kraftig oppvarming fra et bål slår det sprekker. Etter avkjøling blir det lettere å slå løs det oppsprukne fjellet. Denne metoden ble blant annet brukt i sølvgruvene i Kongsberg.
snl.no
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 11.9.2026 kl. 13:17 ・ FINN-kode: 476118194

