
Bildegalleri
Groruddalen historielag - årbok 1992
Til salgs
50 kr
Beskrivelse av varen
Groruddalen historielag - årbok 1992. 98 sider.
Selges for 50,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev med Posten)
Innhold:
Selvaagbyggs boligproduksjon i Groruddalen Olav Selvaag
Even Steen (1752-1807) og hans virke på Ellingsrud Jan Arne Tangerud
Gloendes Mads Lorentz U. Pedersen
Agronom Niels Young på Teiseneng Tormod A. Nygaard
Veitvetbyens tilblivelse Olav Selvaag
Fellesslakteriet - 80 åring med styrke Gro Hoddevik
Agnes og Olaf Simonsen på Nedre Vollebekk Elsa Martinsen
Rødstua og Gamlestua på Stig Gro Hoddevik, Finn Arnesen
I tjeneste hos Hans Nilsen Hauge på Bredtvet A. Christian Bang
Groruddalen Historielag - forord Jan Arne Tangerud
Intervju med Asbjørn Gundersen Erik Aurbakken
Intervju med Liv Gunhild Møller Rue Tone Melby
Randi og Thorstein Pettersen, Pastor Blaauwsvei 34 Anne Finhammer
Tankene bak Vestlis og Stovner senterets tilblivelse Olav Selvaag
Bleieskift og Wienerbrød Bjørn H. Syversen
Oldtidsveien - Den Trondhjemske kongevei Lorentz U. Pedersen
https://grohi.no/Book/details/451.html
- - - - - - - - -
Groruddalen er en fellesbetegnelse for Oslos nordøstre bydeler. Det omfatter omtrent bolig- og industriområdene som avgrenses av Østmarka i øst, Gjelleråsmarka i nord, Lillomarka i vest og en tenkt linje omtrent fra Bjerke via Økern til Bryn i sør. Bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner regnes til Groruddalen med til sammen rundt 140 000 innbyggere (2016).
Tidligere omfattet Groruddalen dalen fra Alungsjøen langs Alna ned til Bryn. Begrepet slik det brukes i dag er av forholdsvis ny opprinnelse. Det ble første gang brukt i 1950 i kommunens generalplan, og navnet ble vanlig i 1960-årene; i 1960 fikk Akers Avis undertittelen Groruddalens budstikke. Et eldre navn for samme område er Akersdalen.
Groruddalen var tidligere et rikt jordbruksområde, formet av et stort leir- og jordras for omkring 8300 år siden. Storparten av gårdene i dalen, rud-gårdene, ble ryddet i tiden 1050–1350. Etter svartedauden lå de fleste gårdene øde, bare Bredtvet sto igjen som fullbygd gård, men fra 1500-tallet kom de fleste ødegårdene i drift igjen. I tillegg til jordbruket oppsto det fra 1600-tallet og fremover en del industrivirksomhet i Groruddalen, først sagbruksdrift langs Alna. Omkring 1700 kom det i gang bergverksvirksomhet ved det Gothalfske Kobberverk ved Alungsjøen.
En viktig virksomhet i Groruddalen var steinhuggeriene. Grorudgranitten var ettertraktet som byggemateriale, og i 1840-årene var det en betydelig eksport fra steinbruddene her. Virksomheten skjøt ytterligere fart fra 1870-årene og fremover, da byggeaktiviteten økte i Oslo. De mange teglverkene i dalen fikk også avsetning for produksjonen sin i denne tiden. Hovedbanen ble anlagt gjennom Groruddalen i 1854, noe som medførte ny industrivirksomhet. Nylands Tændstikfabrik startet i 1865, men viktigere var Grorud Klædesfabrik som ble etablert i 1867.
Industrivirksomheten og jernbaneforbindelsen førte også til en del boligbygging utenom gårdsbrukene fra slutten av 1800-tallet. Særlig gjaldt dette området mellom Trondheimsveien og Grorud stasjon, og fra omkring 1900 Høybråten, som da ble utparsellert til småhusbebyggelse. Likevel var Groruddalen først og fremst et jordbruksområde frem til slutten av 1940-årene, da utbyggingen av drabantbyene for alvor tok til.
Flaen, Kalbakken, Veitvet og Grorud langs nordsiden av dalen var blant de første drabantbyene som ble etablert, hovedsakelig i løpet av 1950-årene. I 1960-årene kom størstedelen av Ammerud-bebyggelsen og de første drabantbyene langs sørsiden av dalen, Tveita og Haugerud, mens 1970- og 1980-årenes boligutbygging i Groruddalen strakk seg lenger mot nord og øst: Romsås, Vestli og Stovner på den ene siden, Ellingsrud, Furuset og Lindeberg på den andre. I 1980-årene var mer enn en fjerdedel av Oslos befolkning bosatt i Groruddalen.
I tillegg til jernbaneforbindelse har Groruddalen T-baneforbindelse langs nordsiden av dalen til Vestli og langs sørsiden til Ellingsrud foruten flere langs- og tverrgående bussruter. Tre hovedveier skjærer gjennom området: Trondheimsveien (riksvei 4), Østre Aker vei (riksvei 163) og Djupdalsveien (E6). Og mens dalsidene ble bebygd med boliger, ble det reist en rekke nye næringsbygg langs hovedveiene. Flere næringsbygg ble etablert på 1990-tallet, som IKEA på Furuset og de store varehusene i og ved Alnasenteret (Alna Senter) på Alnabru.
Siden 2000-tallet har Groruddalen vært et prioritert område for byutviklingen i Oslo. Det kommunale Plankontoret for Groruddalen er prosjektkontor for Groruddalssatsingen. Kontoret er en del av Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune og tilrettelegger for samarbeid mellom statlige og kommunale aktører i Groruddalssatsingen. Blant tiltakene er opparbeidelse av parker i bydelene.
snl.no
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 4.9.2026 kl. 13:16 ・ FINN-kode: 475532898


