Bildegalleri
(1/5)
Granner ved grensen - da Sverige og Norge hørte sammen
Til salgs
130 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Granner ved grensen - da Sverige og Norge hørte sammen" av Olav Aaraas og AnnaKarin Svensson. Utgitt i 2005. 118 sider.
Selges for 130,- kroner
Porto: 76,- kroner (sendt som pakke med Posten)
-----------------
"Grenseliv før unionsoppløsningen
Boka ”Granner ved grensen - da Sverige og Norge hørte sammen” gir beskrivelser av hverdagslivet ved grensen i tida før unionsoppløsningen.
Historikeren og forfatteren Olav Aaraas har skrevet boka ”Granner ved grensen - da Sverige og Norge hørte sammen”. I 1814 møter vi en norsk gutt og ei svensk jente, som senere gifter seg. Vi følger de to, og mange andre, helt fram til unionsoppløsningen. Vi får beskrivelser av samkvemmet over grensen ved Halden og ved Kongsvinger. For dem som bor ved grensen, er det utenkelig at det skal bryte ut krig - de er jo gode naboer.
Aaraas gjør noen faktastopp inne i fortellingen. I den dialogrike boka snakker svenskene svensk. Gjennom noter henvises leseren til norsk oversettelse bak. På den måten får unge lesere fin trening i nabospråket. Boka egner seg godt til høytlesning.
Den svenske kunstneren AnnaKarin Svensson har laget fine tidsriktige illustrasjoner. Boka er et samarbeid mellom Halden historiske Samlinger, Värmlands Museum, Kvinnemuseet i Kongsvinger og Bohusläns museum, det sistnevnte er utgiver."
https://www.utdanningsnytt.no/omtale/grenseliv-for-unionsopplosningen/197535
- - - - -
Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige, som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905. I Sverige regnes 26. oktober som dagen for unionsoppløsningen. Det var da kong Oscar 2. frasa seg den norske kronen.
Den svensk-norske unionen fra 1814 hadde vært en personalunion med felles konge. Det vil si at Norge ble styrt som et eget rike, med egen regjering, eget parlament (Stortinget), egen administrasjon, lovgivning, hær og flåte. Rikene hadde imidlertid felles utenrikspolitikk, som kongen og den svenske utenriksministeren dominerte i de første tiårene. Senere fikk norske statsråder representasjon i ministerielt statsråd og sammensatt statsråd.
Karl Johan, den svenske kronprinsen som førte den svenske politikken i 1814, hadde gitt store konsesjoner til nordmennene. I 1818 ble han konge i de to rikene. Han forsøkte da å skape en tettere union med sterkere kongemakt, men nordmennene sto imot. Da Karl Johan døde i 1844, ble motsetningene dempet, og 1850-årene ble «unionens lykkelige tid».
I 1860-årene ble imidlertid harmonien brutt. I Norge fikk den unionsskeptiske venstrebevegelsen vind i seilene, og i 1884 kom partiet Venstre til regjeringsmakten og innledet etter hvert en «knyttnevepolitikk» i unionssaken. Norges mulighet for å føre en egen utenrikspolitikk hadde lenge vært et stridstema. Nå krevde Venstre at Norge burde få et eget nasjonalt konsulatvesen.
I 1895 ble det krise, og Sverige raslet med sablene. Venstre la seg på en mykere linje, og krisen ble overvunnet. Den blusset imidlertid opp igjen, spesielt ved de såkalte «lydrikepunkter», et lovforslag om at et norsk konsulatvesen skulle være underlagt det svenske utenriksstyret (se konsulatsaken). Forslaget ble fremmet av den svenske statsminister Erik Boström i 1904. Det var nå klart for de fleste på begge sider at det gikk mot en unionsoppløsning. Spørsmålet var bare hvordan.
I Norge tok Christian Michelsen styringen. Han ble statsminister og skar igjennom ved å få Stortinget til å vedta en lov om eget konsulatvesen. Da kongen nektet sanksjon, gikk regjeringen av, og Michelsen formulerte den berømte 7. juni-beslutningen, som sa at siden kongen ikke var i stand til å danne en ny norsk regjering, hadde han opphørt å fungere som norsk konge, og unionen var følgelig oppløst. Sverige skulle ha skylden for unionsbruddet.
I 1905 var svenskene stort sett innstilt på unionsoppløsning, men reagerte på måten det ble gjort på. Forhandlingene som fulgte, gjaldt svenskenes betingelser for å gå med på unionsoppløsningen. Det var tendenser til krise i forhandlingene. Begge parter var imidlertid innstilt på å unngå krig, noe de også klarte.
I samtiden, som i ettertiden, er den fredelige oppløsningen av den svensk-norske union sett på som et politisk-diplomatisk mesterstykke. På den store fredskongressen i Haag i 1907 ble til og med kong Oscar 2. hyllet som «fredsfyrste».
snl.no
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 25.8.2026 kl. 14:13 ・ FINN-kode: 474565063
