Bildegalleri
Gotikk, rokokko, renessanse, romansk kunst, barokk, gresk & romersk kunst
Til salgs
30 kr
Beskrivelse av varen
7 ulike bøker i bokserien "De store stilarter" utgitt på Dreyers forlag:
"Lær å kjenne gotikken" av Maria Christina Gozzoli. Utgitt i 1979. 63 sider.
"Lær å kjenne rokokko" av Flavio Conti. Utgitt i 1979. 63 sider.
"Lær å kjenne renessansen" av Flavio Conti. Utgitt i 1979. 63 sider.
"Lær å kjenne romansk kunst" av Flavio Conti. Utgitt i 1979. 63 sider. NB: Denne boken er innbundet opp ned iforhold til omslaget.
"Lær å kjenne barokken" av Flavio Conti. Utgitt i 1979. 62 sider.
"Lær å kjenne gresk kunst" av Flavio Conti. Utgitt i 1979. 63 sider.
"Lær å kjenne romersk kunst" av Malcom Colledge. Utgitt i 1981. 63 sider.
Selges enkeltvis for 30,- kroner eller samlet for 150,- kroner
Porto betales av kjøperen
-------------------
Middelalderen er navnet på stilperioden som vokste frem i høymiddelalderens Europa, mellom den romanske perioden og renessansen. Gotikken tidfestes omtrent til 1140–1500, med varierende tidsangivelser i de forskjellige landene. Gotikken startet i fransk kirkearkitektur, og stilen ses hovedsakelig i arkitektur. Men den vises også i gotisk skulptur, tekstiler og maleri, inkludert fresker, glassmalerier og illuminerte manuskripter.
Gotisk stil spredte seg fra Frankrike og utover hele Europa og fikk nasjonale og regionale særpreg. England var tidlig ute med å bygge kirker i den nye stilen, men arkitektene utviklet raskt en egen spesiell engelsk gotikk. I Italia slo gotisk arkitektur aldri helt igjennom som en stil.
Betegnelsen «gotikk» var opprinnelig ment som et skjellsord. Det oppsto i renessansen på 1500-tallet da den italienske kunsthistorikeren Giorgio Vasari uttalte at byggestilen var like barbarisk eller usivilisert som goterne. Navnet gotikk er siden den gang blitt stående som navn på stilperioden, men uten negativ mening.
Da den gotiske stilen oppstod i begynnelsen av 1100-tallet, i Île-de-France, var det store forandringer i det franske samfunnet. Kongemakten var sterk, og byene vokste. Det var en stor middelklasse som besto av håndverkere, handelsmenn, jurister, leger og lærere. Byvekst og økt interesse for kunnskap og utdanning førte til opprettelsen av katedralskoler og universiteter. Universitetet i Paris fra rundt 1150 er et av verdens eldste. Dette var nært knyttet til katedralskolen ved kirken Notre-Dame de Paris. På 1100−1200-tallet var det en voksende Maria-dyrkelse. Mange av de gotiske katedralene var tilegnet Maria og fikk derfor navnet Notre-Dame (Vår Frue).
Etter hvert ble skolastikken tidens ledende åndsretning. Skolastikerne ønsket å forene himmel og jord, tro og tanke, filosofi og teologi, Aristoteles' verker og Bibelen. Skolastikken la vekt på en systematisk oppbygging med læren inndelt i klare og tydelige argumenter slik at det var enklere å følge hele tankeprosessen.
- - -
Rokokko er en stilperiode og kunstretning. Stilen ble hovedsakelig anvendt innen interiørdesign og kunsthåndverk, men kan også sees i maleri, skulptur og arkitektur. Denne elegante og rikt dekorerte stilen startet i Paris i begynnelsen av 1700-tallet. Den spredte seg raskt til resten av Frankrike og deretter til andre deler av Europa, særlig Tyskland og Østerrike.
Rokokkoen hadde sin storhetstid i Fastlands-Europa i perioden 1730–1770. I Norge regnes rokokkoen fra rundt 1750 til 1780.
I sin egen samtid i Frankrike, fikk stilen etter hvert navnet Louis-quinze, knyttet til kong Ludvig 15.s regjeringstid i 1715–1774. Selve betegnelsen rokokko ble sannsynligvis først brukt i 1828, og da i betydningen «smakløs og overfladisk stil».
Ordet rokokko kommer fra det franske ordet rocaille, som betyr steinete terreng eller ur. Det ble kombinert med det franske ordet coquille, som betyr musling, og betegner dekorasjon med skjell og små stein på kunstig lagete grotter. Rokokko kan også være en kombinasjon av rocaille og det portugisiske ordet barocco, som betyr uregelmessig perle.
- - -
Renessansen er en sentral epoke i europeisk historie. Den starter i Italia på begynnelsen av 1400-tallet, hovedsakelig i Firenze, og har ved begynnelsen av 1600-tallet spredt seg til store deler av Europa. I Norden gjør renessansen seg hovedsakelig gjeldende på 1500- og 1600-tallet.
Renessanse (italiensk Rinascimento) betyr gjenfødelse og viser til en ny interesse i antikkens kultur, filosofi og kunst. Man så til antikken med beundring og ønsket samtidig å distansere seg fra den umiddelbare fortiden. Dermed ble tiden mellom antikken og renessansen kalt middelalderen (mellomalderen).
Viktige navn fra epoken er kunstnerne Leonardo da Vinci, Rafael, Michelangelo, Sofonisba Anguissola, Lavinia Fontana, ingeniøren og arkitekten Filippo Brunelleschi samt filosofene Marsilio Ficino og Giovanni Pico della Mirandola.
- - -
Romansk stil er en stilepoke i europeisk middelalder rundt 1000/1050–1150/1200. Det er den første felleseuropeiske stilen, selv om den ikke nådde en så vid utbredelse og ensartet form som gotikken.
Skulpturen er hovedsakelig knyttet til arkitekturen, men en rekke frittstående og selvstendige religiøse kunstverker er også bevart: krusifikser, madonnafigurer, døpefonter og antemensaler. Det halvsirkelformede feltet over inngangsportalen, tympanon, ble ofte smykket med figurfremstillinger. Menneske- og dyregjengivelser utfolder seg rikt i lavt relieff på arkitektoniske partier og på døpefonter. Den stive kroppsutformingen med tradisjoner fra tidlig kristen og bysantinsk kunst ble etter hvert ledigere og mer ekspressiv, og mot slutten av perioden begynte friskulpturen så vidt å tre frem.
Innen muralmaleriet skjelnes mellom en klassisk-bysantinsk tradisjon av mer formell og høytidelig karakter med sete på den italienske halvøya, og en mer ekspressiv retning med sete like sør for Alpene. I den romanske stilen er det ikke noe stilistisk skille mellom kunsthåndverket og monumentalkunsten. Den samme enhetlige stiloppfatning finnes så vel i metallkunst, miniatyrmaleri og bokkunst som i portalrelieff og muralmaleri, særlig høyt nådde metallkunsten og miniatyrmaleriet. Innen det siste dannet skolen i Echternach et utgangspunkt for fastlandets vedkommende, mens skriptoriene i Winchester og Canterbury var de betydeligste på De britiske øyer.
- - -
Barokken er en epoke og stilretning som regnes fra cirka 1595 til 1750 og plasseres mellom manierisme og rokokko. Stilretningen startet i Italia, med Roma som det sentrale utgangspunktet, og bredte seg etter hvert videre i resten av Europa og til de nye spanske besittelsene i Mellom- og Sør-Amerika.
Barokken kom til Norge fra Danmark og Nederland rundt 1680 og varte til slutten av 1700-tallet.
Navnet har sannsynligvis sin opprinnelse i det franske baroque, fra portugisisk barroco, som betyr uregelmessig perle. Fra midten av 1700-tallet ble navnet brukt som skjellsord i betydningen grotesk og fæl. Jacob Burckhardt (1818–1897) var den første som vurderte den barokke stilen på en positiv måte. Den endelige anerkjennelsen kom med Heinrich Wölfflin (1864–1945) som i 1888 ga ut boken Renaissance und Barock.
De barokke kunstnerne ønsket å trekke tilskueren inn i verket og brukte en rekke virkemidler for å engasjere omgivelsene og vekke følelsene. Barokke verk kunne være sammensatt av forskjellige kunstuttrykk som på en teaterscene.
Typiske trekk ved den barokke stilen, både i maleri, skulptur og arkitektur, er sanselighet, naturalisme, bruk av dynamiske virkemidler, illusjonisme, at enkeltdelene er underlagt helheten, sterkt følelsesinnhold, scenografisk utforming, idéen om et utvidet rom, diagonal komposisjon, spenning, bruk av kontraster samt lys- og skyggevirkninger.
Michelangelos (1475–1564) sene verk har trekk som viser frem mot den barokke stilen.
Viktige navn fra epoken er kunstnerne Caravaggio (1571–1610), Annibale Carracci (1560–1609), Peter Paul Rubens (1577–1640), Rembrandt (1606–1669) og Diego Velazquez (1599–1660); skulptøren og arkitekten Gian Lorenzo Bernini (1598–1680); arkitektene Francesco Borromini (1599–1667), Carlo Maderno (1556–1629) og Pietro Berettini da Cortona (1596–1669); filosofene René Descartes (1596–1650) og John Locke (1632–1704) samt vitenskapsmennene Galileo Galilei (1564–1642) og Isaac Newton (1643–1727).
- - -
Gresk antikk kunst og arkitektur omfatter kunstformer skapt i Hellas i løpet av antikken, fra rundt 700 fvt. til rundt 500 evt. Gresk kunst påvirket Romerrikets kunst. Vaser, skulptur og arkitektur fra denne perioden har overlevd.
Den klassiske perioden deles gjerne inn i tre underperioder:
Tidlig klassisk eller streng stil (cirka 480–450 fvt.)
Høyklassisk stil (cirka 450–400 fvt.)
Senklassisk stil (cirka 400–323 fvt.)
Fra 323 evt. begynner hellenismen, som er en epoke i antikk historie som strekker seg fra Aleksander den stores død i 323 fvt. til Egypt ble en del av Romerriket i 30 fvt. Hellenismen er også navnet på den kulturformen som preget den greske verden og de hellenistiske rikene på denne tiden.
- - -
Romersk kunst er kunsten som ble fremstilt i Romerriket. Romersk kunst dateres normalt fra cirka 500 fvt. til cirka 500 evt., en periode på omkring tusen år, med kontinuerlige endringer i forutsetninger, tradisjoner og trender. Romersk kunst var først og fremst visuelle fremstillinger i skulptur, mosaikk, maleri, keramikk, glass- og metallkunst. Kunsten er karakterisert av forsøk på å fortelle om historiske hendelser og situasjoner, og realistiske portretter. Statsoverhodene, ikke minst keiserne, brukte kunst som viktig talerør til folket. En stor del av den bevarte romerske kunsten ble derfor laget som en form for propaganda. Mye kommer også fra religiøse sammenhenger, slik som templer, og fra andre offentlige bygninger, som badeanlegg, og fra villaer.
Den romerske kunsten var sterkt påvirket av den greske antikkens kunst med dens klassiske og hellenistiske stiler, men romerne inkluderte også etruskiske og egyptiske elementer i sin kunst. Den idealiserende greske kunsten, den hellenistiske, som eksperimenterte med realistiske gjengivelser, og den mer realistiske etruskiske, ble styrende for den romerske kunsthistorien. Fra det første århundre og frem til slutten av det tredje vekslet romerske kunsttrender mellom det idealiserende og det realistiske, samtidig som impulser utenfra gjorde seg gjeldende. Med Romerrikets vekst økte kontakten med kulturer i provinsene, og romerne ble påvirket av tradisjoner og trender fra andre deler av middelhavsområdet.
Som en del av den antikke arven har den romerske kunsten har vært av grunnleggende betydning for den europeiske kulturhistorien gjennom kontinuerlig videreføring og nytolkning av stiler og motiver. Forskning på romersk kunst bidrar til utdypning av antikkhistorien og viser samtidig at det romerske billedspråket lever videre. Inspirasjon fra romersk kunst i vår tid fører ikke bare til dekorasjon av omgivelsene. Kjente verk fra den romerske kunsten har gjennom historien blitt brukt av ledere som ønsker å fremstille seg selv som like viktige og mektige som de romerske keiserne.
Museumssamlinger av romersk og annen antikk kunst er preget av den tiden de ble bygget opp på. De største museene for romersk kunst er i Roma og ellers i Italia, men det finnes også viktige samlinger i andre stater i middelhavsområdet, som var en del av Romerriket, samt i de store kunsthistoriske museene ellers i Europa og USA.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 25.8.2026 kl. 13:49 ・ FINN-kode: 474561297
