Bildegalleri
(1/2)
Kampen om Norge. Tyskernes bilder fra det norske felttoget.
Til salgs
145 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Kampen om Norge. Tyskernes bilder fra det norske felttoget." Forord av Hans Fredrik Dahl. Tekster av Per Erik Olsen. Vega forlag, 2008. 144 sider. Rikt illustrert.
Selges for 145,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
-------------------------
Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytralt, men 9. april 1940 angrep tyske tropper landet. Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi seg, men etter to måneder hadde de tyske styrkene erobret hele landet, og fra da av og til frigjøringen i 1945 sto Norge under tysk okkupasjon. Kongen og regjeringen flyktet til London og fortsatte kampen derfra.
Under okkupasjonen ble Norge styrt av den tyske nazisten Josef Terboven, som fikk tittelen rikskommissær og kunne støtte seg på et tysk undertrykkelsesapparat med Gestapo i spissen. Alle partier ble forbudt bortsett fra Nasjonal Samling, ledet av Vidkun Quisling, som snart fikk besette alle statsrådspostene og med overtalelse og tvang søkte å omvende det norske folk til nasjonalsosialismen. Det ble innført streng sensur, og motstandere av regimet ble forfulgt.
Det tyske militære, Wehrmacht, utgjorde en okkupasjonsstyrke på flere hundre tusen mann, og militære interesser kom til å sette et sterkt preg på norsk økonomi, nærings- og arbeidsliv. Tyskerne bygde brakker, kanonstillinger og festningsanlegg i stort omfang med norske penger, norske leveranser og norsk arbeidskraft.
Okkupasjonen møtte motstand, og det utviklet seg en sivil og militær motstandsbevegelse. Den sivile var rettet mot Nasjonal Samlings nazifiseringsfremstøt, mens den militære tok sikte på å bygge opp en undergrunnshær som skulle tre i aksjon ved frigjøringen, og som det siste krigsåret også drev sabotasje.
Frigjøringen av Norge startet da sovjetiske tropper rykket inn i Øst-Finnmark høsten 1944, mens tyskerne raserte resten av Finnmark og Nord-Troms, og det meste av befolkningen ble tvangsevakuert sørover. For øvrig ble landet frigjort på fredelig vis da tyskerne overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945. 7. juni kom kong Haakon tilbake fra London.
- - -
Motstand eller overgivelse?
Den sittende regjeringen i Norge, ledet av Johan Nygaardsvold, avviste tyskernes ultimatum om å overgi seg ved invasjonen 9. april. Regjeringen flyktet i stedet sammen med Stortinget og kong Haakon til Hamar og deretter Elverum, hvor Stortinget holdt sitt siste møte om kvelden 9. april.
Det var da uklart om regjeringen ville holde fast på motstandslinjen, og Stortinget var innstilt på å forhandle med tyskerne. Imidlertid endret situasjonen seg dramatisk samme kveld da Quisling søkte å gjennomføre et statskupp. Over radio erklærte han at han hadde utnevnt en ny regjering med seg selv som statsminister, og at all motstand måtte opphøre.
Neste dag krevde tyskerne at kongen godtok Quisling som ny regjeringssjef. Det kunne kongen og regjeringen ikke gå med på og satset i stedet på kamplinjen. 11. april utnevnte de en ny og handlekraftig forsvarssjef, Otto Ruge. Norge var definitivt blitt en krigførende stat i storkrigen.
Kampene i Norge varte i to måneder, og fem nasjoner deltok: norske, tyske, britiske, franske og i nord også polske soldater. Tyskerne fikk allerede den første invasjonsdagen kontroll med de viktigste norske havnebyene og hadde deretter som mål å opprette en forbindelse mellom Oslo og Trondheim. Ruge på sin side tok sikte på å føre en oppholdende strid på Østlandet mens han ventet på hjelpen som de allierte hadde lovet.
De tenkte først å gjenerobre Trondheim, men måtte nøye seg med å støtte norske styrker i Gudbrandsdalen. Etter at tyske tropper nordfra og sørfra møtte hverandre ved Berkåk i Sør-Trøndelag 30. april, ble forsvaret av Sør-Norge oppgitt. Derimot fortsatte kampene ved Narvik, som de allierte gjenerobret, og det var i slutten av mai bare et tidsspørsmål før tyskerne måtte overgi seg. Men tyskerne hadde nå også angrepet Frankrike, og de allierte trengte alle sine tropper der. De bestemte seg derfor for å oppgi kampen i Nord-Norge, trakk seg ut, og de norske styrkene overga seg 10. juni.
Kongen og regjeringen var sterkt i tvil om hva de skulle gjøre da de fikk vite at de allierte ville trekke seg ut av Norge, men bestemte seg til slutt for at de ville føre motstandslinjen videre i utlendighet. 7. juni dro kongen og regjeringen til London, der en norsk eksilregjering ble etablert.
Dermed fikk man et dobbelt Norge under krigen, et krigførende ute-Norge og et okkupert hjemme-Norge. Kongen ble det samlende og populære symbol for både «hjemmefront» og «utefront». Regjeringen var i det vesentlige en Arbeiderparti-regjering selv om den var blitt tilført noen få borgerlige statsråder og opptrådte som en nasjonal samlingsregjering. Den ble sterkt kritisert for sin forsvars- og utenrikspolitikk før krigen og sin opptreden i aprildagene 1940. Regjeringen sto politisk svakt, men styrket sin stilling etter hvert.
Ute-Norges viktigste bidrag til den allierte krigsinnsatsen var handelsflåten, som ble stilt under et statlig rederi, Nortraship. Marinen og flyvåpenet deltok i løpende operasjoner sammen med de allierte, mens den norske brigaden som ble opprettet i Skottland, skulle settes inn ved den endelige frigjøringen av Norge.
Forbindelsen mellom utemyndighetene og den voksende motstandsbevegelsen i det okkuperte Norge ble gradvis utbygd, og utemyndighetene kunne i økende grad gi bevegelsen materiell og annen støtte. Personell fra Kompani Linge ble sendt hjem for å styrke den militære delen av bevegelsen og utføre sabotasjeoppdrag. Den mest kjente sabotasjehandlingen av denne typen var tungtvannsaksjonen på Rjukan.
Nærmere 50 000 nordmenn som flyktet til Sverige, dannet også et Norge i eksil, med Den norske legasjonen i Stockholm som sitt sentrum. For forholdet mellom utemyndighetene og hjemmefronten ble forbindelsen Oslo–Stockholm–London sentral. Fra 1943 tillot svenske myndigheter at det ble opprettet en militær styrke som fikk navnet «polititropper», og som i mai 1945 talte 14 500 mann.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 19.8.2026 kl. 19:06 ・ FINN-kode: 473917252
