Bildegalleri
Plastpose - VM-Brød fra ski-VM i 1985
Til salgs
60 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Plastposer fra "Sentralbakeriet Bryne." VM BRØD med logoen til ski-VM i Seefeld i 1985. Utviklet i samarbeid med de jorske skijentene og Brødfaktakomitèen. Små skade efter limbånd på begge posene. Måler ca. 48x24 cm.
Selges samlet for 60,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev med Posten)
-----------------
Ski-VM 1985 ble arrangert 16.–27. januar i Seefeld i Østerrike. Hopp, stor bakke ble arrangert i Innsbruck.
Langrennsøvelsene ble preget av at flere utøvere benyttet en primitiv form for fri teknikk, der man «sparket fra» utenfor sporet med én ski. Dette skulle bli det siste verdensmesterskapet der det ikke var et regulert skille mellom klassisk skiteknikk og fri teknikk. Dette var også det første internasjonale mesterskapet der Gunder-metoden ble benyttet under den individuelle øvelsen i kombinert.
Det ble konkurrert i 13 øvelser, av disse var det 4 lagøvelser. Norge tok 15 av 39 medaljer, mens Finland vant 9 medaljer. Anette Bøe ble den mestvinnende utøveren med fire medaljer, to gull, en sølv og en bronse. Grete Ingeborg Nykkelmo tok også fire medaljer, en gull, en sølv og to bronse.
- - - -
Seefeld in Tirol er en kommune i Tirol i Østerrike. Det er et populært turiststed for fotturister om sommeren og skisport om vinteren. Seefeld ligger ca. 20 km vest for Innsbruck og ca. 10 km sør fra den tyske grensen. Landsbyen ligger 1180 moh. Innbyggertallet i kommunen per 1. januar 2023 var 3596.
I 1963 var Seefeld vertsby for VM i skiskyting. De nordiske øvelsene under vinter-OL både i 1964 og 1976 ble avviklet i Seefeld. I 1985 ble ski-VM arrangert her, og byen var vertskap for ski-VM 2019.
- - - -
Brød er et stekt eller bakt produkt med mel og vann som hovedingredienser. Brød er et av de viktigste næringsmidlene i store deler av verden.
I Norge bakes brød vanligvis med gjær, men surdeig er også i bruk.
Melets bakeevne henger sammen med hvor mye gluten det er i melet. Glutenet blir seigt og tøyelig ved tilsetning av vann. Hvete er den kornsorten som har mest gluten, og det gir de mest lettbakte og lettest fordøyelige brødene.
Brødbakingen kan deles i fire faser: deiglegging, heving, forming og steking.
Melet blandes med vann (eller melk), salt og et hevemiddel. Hvor mye vann som skal tilsettes, avhenger av melets proteininnhold. Gjennomsnittlig gir 100 gram hvetemel 160–170 gram deig, som etter steking gir omtrent 135–140 gram brød.
Til hevingen brukes vanligvis gjær eller surdeig, men det finnes også brødtyper som lages med bakepulver. Alt knas godt sammen slik at hevemiddelet kan spres til alle delene av deigen. Noe av melet går over til sukker.
Enten det brukes gjær eller surdeig, foregår det en alkoholisk gjæring: Sukkeret går over til karbondioksid (CO2) og alkohol. Karbondioksidet forsøker å forsvinne under varmeutviklingen, men holdes tilbake i deigen, som er blitt seig og tøyelig gjennom vannets innvirkning på glutenet. Alkoholen fordamper delvis. Ferskt brød kan likevel inneholde opp til ½ volumprosent alkohol eller rundt 5 cm3 per brød à 1000 gram. Halvparten forsvinner etter noen dager.
Det dannes også syrer i deigen, særlig eddiksyre og melkesyre. Disse oppstår især når man bruker surdeig, men også ved gjær, særlig hvis deigen gjærer for lenge. Da kan brødet få en for sur smak.
Etter heving formes brødet til ønsket fasong. Bakere kaller dette oppslag, og det kan gjøres med maskiner.
Stekingen skjer ved høy temperatur, 180–240 °C, avhengig av brødets størrelse. Inne i brødet stiger temperaturen langsomt, og når ikke over 100 °C. Allerede ved 50 °C stanser gjæringen. Skorpen får en brun farge fordi sukkeret her reagerer med proteiner. Alminnelig brød kan i kulden bli tørt og «gammelt» på noen få timer.
Næringsverdien til brødet er avhengig av melet. Grovbrød har beholdt mest av kornets mineralstoffer og vitaminer. Det utnyttes imidlertid ikke alltid så godt; så mye som 20 prosent kan gå ufordøyd bort, men det har likevel helseverdi og fremmer fordøyelse og tarmbevegelse.
Brød og andre kornvarer er den viktigste kilden til energi i Norge, hovedsakelig på grunn av et høyt innhold av karbohydratet stivelse. Av samme grunn er brød også en viktig kilde til næringsstoffer som protein, jern, kostfiber og B-vitaminer.
Det næringsrike ytre laget av kornet er fjernet i siktet mel (fint mel), mens denne delen er med i sammalt mel (fullkornsmel). Derfor er næringsinnholdet avhengig av grovheten til melet. Brød basert på siktet mel inneholder noe mer stivelse og mindre av fiber og andre næringsstoffer enn grovt brød.
Det finnes et bredt utvalg av brødtyper. I Norge har flatbrød vært bygdefolkets vanlige brød i århundrer, inntil bybrød begynte å få innpass opp igjennom bygdene i siste tredjedel av 1800-tallet. Flatbrød bakes uten gjæring, med sammalt eller siktet mel av bygg, rug, havre eller erter, ofte en blanding av flere melsorter. Deigen kjevles ut i runde leiver og stekes på takke. Det er svært lett fordøyelig.
Knekkebrød, Sveriges nasjonale brødsort, er gjæret rugbrød av sammalt rugmel med eller uten tilsetning av krydder.
Det norske tradisjonelle husholdningsbrødet er bakt av finsiktet rugmel eller av en blanding av rug- og hvetemel. Vestlandets husholdningsbrød og Bergens langebrød er mer firkantet og har bare stekeskorpe på over- og undersiden liksom det danske rugbrødet. På Østlandet og i Trøndelag bakes det rundstekt med skorpe helt rundt. Kneippbrød er en nyere grovbrødtype som blir mye brukt i dag.
snl.no
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Annonsens metadata
Sist endret: 15.8.2026 kl. 10:45 ・ FINN-kode: 473359288
