Bildegalleri
Arne Garborg – Samlede verker
Til salgs
499 kr
Vi sender da en melding fra deg til selger om at du vil bruke Fiks ferdig for å kjøpe denne varen.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
Samling med bøker av Arne Garborg
Totalt 12 bind
Bøkene selges kun samlet.
Søkeord som kan være relevant; norge norsk kultur kulturhistorie lyrikk litteratur forfatter forfattere nasjonalskatt
Fra Wikipedia;
Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg; 1851–1924) var en norsk forfatter og intellektuell som skrev mest på landsmål (nynorsk).Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen hadde lagt grunnlaget for. Han skrev 2200 avisartikler og grunnla flere aviser.
Mot slutten av livet betraktet Garborg kristendommen som en politisk etikk der Jesus bare var en lærer om å gjøre det gode som ville gi menneskene gudsriket. I 1920 var det offentlig diskutert om Knut Hamsun eller Arne Garborg ville få Nobelprisen i litteratur; arkivene i Svenska akademien viser at det ble vurdert å dele prisen mellom de to. Da Nobelprisen gikk til Hamsun samlet Noregs Ungdomslag inn 104 000 kroner (tilsvarende omkring 3 millioner kroner i 2026) som ble overrakt Garborg. De to hadde kontakt fra 1880-tallet av og for eksempel ba Hamsun Garborg om kommentarer på manus.
Mens han bodde på Sandal ga han ut Lærerstandens avis, og fikk trykket sine første dikt i Aftenavisen Stavangeren.
Før samarbeidet med Mons Litleré begynte hadde Garborg bare gitt en roman på landsmål, Bondestudentar. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut Hos Mama (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som Hjå ho mor. Litleré avtalte med forlaget Philipsen i København at den danske versjonen skulle komme ut først, mens versjonen på nynorsk skulle være 50 øre billigere. De to versjonene er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. En ny versjon på nynorsk kom i 1922 og den avviker språklig fra 1890-utgaven. Samarbeidet med Garborg var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.
Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Det første bladet han gav ut, het «Seminaristen». Første nummer ble utgitt i Risør i oktober 1871. Bladet som var en avis for lærere endret senere navn til "Lærer-standens avis".Den ble lagt ned i 1873. I 1872 grunnla Garborg avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det georgistiske tidsskriftet Retfærd.
I 1899 la han fram språknormen midlandsnormalen sammen med Rasmus Flo. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans Skriftir i samling kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.
Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt. Garborg anså etter hvert kristendommen som en politisk etikk og tok til seg økonomisk teori om utjevning fra amerikaneren Henry George som ville begrense eiendomsretten.
Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman Mannfolk (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særlig kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens Gjengangere. I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til å bli redaktør av Dagbladet uten å lykkes.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 13.8.2026 kl. 16:33 ・ FINN-kode: 472917385




