Bildegalleri
(1/14)
Niognitti. Redigert av Stephan Tschudi-Madsen. Billedred.Sigrun Nygaard Moriggi
Til salgs500 kr
Niognitti. Redigert av Stephan Tschudi-Madsen. Billedredaktør: Sigrun Nygaard Moriggi. Oslo 1988. 104 s. Gjennomillustrert. Originalbind med vareomslag.
Det vakre huset i Drammensveien 99 i Oslo. (Aschehougs hus i Drammensveien 99) Opprinnelig bygd i 1875 og senere ombygd i 1903 av arkitekt Halfdan Berle og i 1910 av arkitekt Henrik Bull.Tjenestgjorde som hovedkvarter for den tyske organisasjonen Germanische Leitstelle fra 1941 til 1943 under andre verdenskrig.Brukes i dag til forlagets arrangementer, inkludert utdelingen av den prestisjetunge Aschehougprisen hver august
Forlagets over 100 år gamle, representative villa er fortsatt i aktiv bruk — og ikke bare til den årlige forlagshagefest.Villaen ligger i Drammensveien 99, tilbaketrukket på hjørnet av Hafrsfjords gate og Drammensveien i et fint hageanlegg med singelganger og ærverdige trær foran - som skapt for legendariske hagefester! I forlaget går den bare under tilnavnet "Drammensveien".
Sveitservilla.
Da forlagsbokhandler William Nygaard kjøpte eiendommen i 1894, lå det en villa i sveitserstil på tomten, oppført i 1875 av Louis Samson. Utover siste halvdel av 1800-tallet dukket det opp stadig flere helårsvillaer i strøket. Tomtene lå vakkert til, vendt mot sjøen og ettermiddagssolen. Praktisk var det også med toget som gikk rett nedenfor: kontortiden var delt, og mange tok toget tur-retur Vestbanen to ganger om dagen.William Nygaard hadde i 1887 begynt som lærling i H. Aschehoug & Co, en velrenommert bokhandel og forlag i Christiania. Han kjøpte bokhandelen allerede ett år etter, sammen med Thorstein Lambrechts. Da han i 1900 kjøpte ut Lambrechts og ble eneeier av forlagsbokhandelen Aschehoug, falt dette sammen med at familien sårt trengte mer plass. Før villaen sto ferdig, skulle ekteparet allerede ha fått sitt syvende barn. William Nygaard kontaktet en av samtidens dyktigste arkitekter, Halfdan Berle, for å få tegnet en utvidelse. Villaen gjenoppsto i 1903 i ny drakt; pusset og i italienskinspirert nyrenessanse, med typiske elementer som utsiktstårn og synlige bjelkeender under takutstikkene. Nyrenessansen hentet inspirasjon i antikken, det ser vi i den søylebårne tempelgavlen som markerer inngangspartiet mot Hafrsfjordgaten, og i det palladianske gavlmotivet mot Drammensveien.
Norske dyr.
Berle knyttet den gamle og nye delen sammen med vakre og dekorative relieffer. Slyngende ranker danner en gjennomgående rytme under dyre- og fuglefigurer, stort sett hentet fra norsk fauna. Dette var et utslag av nasjonalromantiske strømninger som preget tidsånden. Vi finner ørn og hare, røyskatt, rev, tiur, ugle og gås. Bare påfuglene representerer et mer eksotisk innslag. En guttefigur med og uten englevinger er et vakkert og sterkt uttrykk for kjærligheten til og sorgen over et barn som ikke fikk vokse opp. I dag er Berles dekorative relieffer kontrastmalte, og motivene kommer ekstra godt frem.Den romslige villaen har oppholdsrom i første etasje. Fra forgangen kommer man inn i en stor hall. Herfra er det adkomst til spisesal, bibliotek, stue, spisestue - og til annen etasje. Bak spisesalen ligger en romslig anretning og kjøkken. Interiørene fremstår med varierte og gjennomførte uttrykk. Hallen, som er åpen opp til annen etasje, er relativt mørk, med vakkert utformet mahognirekkverk i skotskpreget art nouveau, spesialtegnet møblement og et art nouveau-inspirert overlysfelt i himlingen.
Vakker spisesal.
Spisesalen er husets staseligste og mest forseggjorte rom. Her deles Aschehougprisen ut, og det holdes middager og generalforsamling. Berle utformet alt i nitid detalj, og inventaret er dekorert i hvitt og gull: Det forseggjorte kassettaket, veggene, dørene og all innredning - både løse stoler, manuskriptholder og veggfast innredning. Nette, plassbygde møbler springer ut av veggene: anretningshyller og sofaer med skap og konsollbord på siden. Stemningen i rommet skapes også av de 15 dekorerte veggfeltene, med scener fra den romantiske middelalderske balladen "Gujamars sang", malt av Eilif Peterssen. Syv år etter at villaen sto ferdig, ble arkitekt Henrik Bull engasjert til å tegne ombygging av biblioteket, stuen og kabinettet, vegg i vegg med stuen. De staselige portene og gjerdet, som fremdeles omgir eiendommen, tegnet han i 1918.
Restaurert.
Villaen var tidlig arena for store middager, musikkaftener og mottagelser. Broren til gamle William Nygaard bodde i huset frem til 1985, etter det gikk villaen ut av bruk som bolig for Nygaard-familien. Villaen ble restaurert året etter, under kyndig ledelse av daværende riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen. Huset ble omgjort til representasjonsvilla for forlaget, og annen etasje ble bygget om fra å være en soveromsetasje til å romme leilighet for bestyrer, hybel for besøkende forfattere, gjesteværelse og damegarderobe.I dag bestyres villaen av Guro Monsen, som bor sammen med sin mann i annen etasje. Hun er den eneste fast ansatte i huset, og leier inn hjelp når hun trenger det.
Alene hjemme.
Det er snart 20 år siden hun ble ansatt i Aschehoug. - Jeg fikk panikk ved tanken på å skulle jobbe alene i det store huset, sier hun. - Det endte med at jeg gikk på besøk i forlaget på Sehesteds plass hver dag. Bruken av villaen var den gangen begrenset til én hagefest og én generalforsamling i året, så jeg foreslo at huset ble tatt mer i bruk, forteller hun. - I dag er villaen i bruk hele tiden! Forlaget holder kurs, møter og seminarer her. Utenlandske forfattere blir invitert til å bo i huset, og vi holder middager for dem. I tillegg kommer andre middager og hagefester - hver avdeling i forlaget har sin egen. Den årlige generalforsamlingen er en familiesamling. De 65 aksjonærene består av familie og etterkommere. Familien feirer William Nygaards fødselsdag, og på sensommeren arrangeres "Barnas hagefest" for alle oldebarna. Det er alltid hyggelig med de små løpende rundt. Villaen er i dag en levende del av forlaget og et levende sted for familien, smiler hun.
KILDER:
"NIOGNITTI", Red. Stephan Tschudi-Madsen, Aschehoug, 1986.
"Skarpsno. Fra løkke til fasjonabelt strøk", Kirsten Heiberg m.fl. Skarpsno Vel 1998. artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berle.halfdan.html.
ARKITEKTURLEKSIKON, Arne Gunnarsjaa, Abstrakt Forlag 1999. Oslo Byleksikon.
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe og for å diskutere henting og sending.
Tilleggstjenester
Sist endret: 29.9.2026 kl. 08:37 ・ FINN-kode: 471318111
