Bildegalleri
(1/11)
"Stor-Oslo: Billeder og tekst" (utg. fra fotballkampen Baskerland-Norge i 1937)
Til salgs
310 kr
Vi sender da en melding fra deg til selger om at du vil bruke Fiks ferdig for å kjøpe denne varen.
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Stor-Oslo. Billeder og tekst" fra 1934. 127 sider. Blix forlag. Rikt illustrert. En godt slitt bok!
Spesialutgave merket med "Fotballandskampen Baskerne-Norge 1937" i regi av Arbeidernes Idrettforbund.
Innskrevet med "Erindring fra Baskerkampen 22. aug. 1937." Signert av Karsten Granli og Rolf Hofmo for Arbeidernes Idrettsforbund.
Selges for 310,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
------------------------
Baskerlands herrelandslag i fotball representerer Baskerland (Baskerland autonome region, Navarra og Iparralde (Fransk Baskerland)) i fotball på herresiden. Laget er ikke medlem i FIFA eller UEFA og er dermed begrenset til å spille treningskamper eller i mindre turneringer. Laget spiller blant annet rutinemessig kamper eller (vennskaps)turneringer mot Catalonia.
I løpet av den spanske borgerkrig ble det baskiske landslaget sendt rundt i Europa for å samle penger og øke bevisstheten om konflikten i Spania. I august 1937 besøkte de blant annet Norge, hvor de slo AIF-landslaget 3-1 foran 10.000 tilskuere på Bislett stadion, og AIF Østfolds kretslag 3-2 på Sarpsborg stadion.
- - - -
Rolf Halvdan Hofmo (1898–1966) var en norsk idrettsmann og politiker for Arbeiderpartiet. Han var en av initiativtakerne til dannelsen av Arbeidernes idrettsforbund i 1924, hvor han var sekretær fra 1931 og formann i året før krigen. Under krigen ble han arrestert og sendt til Sachsenhausen. Ved idrettssammenslutningen etter krigen ble han nestformann i det nye Norges idrettsforbund.
Hofmo ble i 1946 ansatt som kontorsjef (leder) ved det nyopprettede Statens idrettskontor (fra 1950 Statens ungdoms- og idrettskontor, STUI) og arbeidet der fram til sin død.
Rolf Hofmos grav på Vestre gravlund i Oslo
Ved hans død i 1966 ble en gate på Kampen i Oslo oppkalt etter ham. Øst for gata ble det 2009 ferdigstilt noen blokker som ble til Rolf Hofmos borettslag.[7] I 2011 ble et åpent areal mellom blokkene vedtatt hetende Rolf Hofmos plass. Rolf Hofmo var onkel til dikteren Gunvor Hofmo og bror av Ola Hofmo. I 1958 mottok han St. Hallvard-medaljen.
- - - -
Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) var et idrettsforbund som eksisterte mellom 1924 og 1946, da de gikk inn i Norges Idrettsforbund. Formålet for AIF var å utvikle masseidretten, og de strevde bevisst for å utvikle en form for idrett som sto i motsetning til den borgerlige konkurransementaliteten og elitedyrkingen. AIF-lagene ville dessuten utvikle hele mennesket, og arrangerte således studiesirkler om arbeiderbevegelsen og sosialismen, og klubbkvelder med foredrag, opplesning og underholdning. En annen svært viktig side av virksomheten til AIF var at de bevisst satset på å organisere de mange arbeidsløse ungdommene, gi dem noe konstruktivt å holde på med, og hjelpe dem å holde motet oppe. Logoen til AIF var en rød stjerne med bokstavene AIF i hvitt.
Den moderne idretten gjorde sitt inntog i Norge på annen halvdel av 1800-tallet, og i 1861 ble den første landsforeningen for idrett, Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaapenbrug, opprettet. Både Centralforeningen og dens etterfølgere var imidlertid i stor grad styrt av samfunnseliten, og ble derfor i økende grad sett på som en del av det bestående samfunnets strukturer av den fremvoksende og stadig mer radikaliserte arbeiderbevegelsen som vokste frem i Norge. I andre land eksisterte allerede egne arbeideridrettsforbund, ved utbruddet av første verdenskrig var for eksempel over 350 000 mennesker organisert i arbeideridrettsbevegelsen i Tyskland.
I 1918 satte Arbeiderpartiets ungdomsforbund ned et eget idrettsutvalg som to år senere resulterte i Idrettslaget Spartacus, et forbund som i formålsparagrafen slo fast at det skulle virke for kommunismens utbredelse blant idrettsfolk. Da Den kommunistiske internasjonale, der Arbeiderpartiet var medlem, tok initiativ til Den røde sportsinternasjonale (RSI) i 1921, ble arbeidet intensivert. Parallelt med dette, foregikk en utvikling der også den borgerlige idrettsbevegelsen ble politisert. I 1919 hadde Norges Landsforbund for Idrett blitt stiftet og underlagt Forsvarsdepartementet, noe som gjorde at idretten lett ble assosiert med militarismen, samtidig som den også ble brukt til å rekruttere streikebrytere og medlemmer til den høyreaktivistiske organisasjonen Samfundshjelpen.
Arbeidernes Idrettskomité ble stiftet i 1921. 28. mai 1922 ble Arbeidernes idrettsoposisjon dannet, med støtte fra 38 idrettsforeninger. Denne skulle organisere idrettslag både innenfor og utenfor Landsforbundet. En stor del av opposisjonens aktivister var tilknyttet ungdomsforbundet, og etter hvert som disse valgte side for Norges kommunistiske parti i splittelsen med Arbeiderpartiet, resulterte dette i en radikalisering av opposisjonen. RSI var en pådriver for dette. Den utløsende faktoren ble at 15 norske brytere ble utelukket fra alle internasjonale stevner i ett år etter å ha deltatt i et stevne med deltakere fra den svenske og finske idrettsopposisjonen i mars 1924. Som følge av dette, valgte Fagforeningenes Idrettsforening å melde seg inn i idrettsoposisjonen på vilkår av at det ble dannet et alternativt idrettsforbund.
Arbeidernes Idrettsforbund ble stiftet på en landskonferanse i Oslo 8. og 9. juni 1924, med Arbeidernes idrettsopposisjon som innbyder. Forslaget fikk overveldende støtte på kongressen, og det ble enstemmig vedtatt å melde forbundet inn i RSI. Vedtakene førte til at flere fremtredende representanter for Arbeiderpartiet trakk seg ut, men forbundet ble heller ikke et rent kommunistisk idrettsforbund, på tross av den internasjonale tilknytningen. Ved stiftelsen hadde forbundet 5.686 medlemmer, fordelt på 85 lag, ett år senere var det vokst til 6.608 medlemmer og 96 lag.
I 1928 var Oslo vertskap for den såkalte vinterspartakiaden, RSIs alternativ til De olympiske leker, med 426 deltakere fra 6 land, og i motsetning til i en del andre søsterforbund, opplevde AIF vekst, på tross av at den hadde blitt en kamparena mellom kommunister og sosialdemokrater. I 1929 hadde de sistnevnte også vunnet kontrollen, men valgt inntil videre å fortsette i RSI i stedet for å slutte seg til Den sosialistiske sportsinternasjonale (SASI). I 1931 vedtok imidlertid landsmøtet å stille seg utenfor de eksisterende idrettsinternasjonalene og heller samarbeide der det passet seg. Blant annet sendte de 42 deltakere til SASIs arbeiderolympiade i Wien sommeren samme år. Kommunistenes svar ble å danne Kampforbundet for Rød Sportsenhet, men dette ble aldri noen suksess og Kampforbundet ble nedlagt i 1935 og dets medlemmer gikk inn i AIF igjen. På sitt meste hadde de 4-5.000 medlemmer, mens AIF i 1933 hadde 36.602 medlemmer fordelt på 388 lag.
I 1936 stilte det «upolitiske» idrettsforbundet opp på Adolf Hitlers propaganda-olympiade, men AIF fulgte oppfordringen fra LO-kongressen i 1934 og boikottet Hitler-Tyskland. Arbeideridretten internasjonalt prøvde å få til en alternativ olympiade i Barcelona i Spania i 1936, men den kunne ikke gjennomføres da den spanske høyresiden under ledelse av general Franco samme år gikk til angrep på det spanske demokratiet og satte i gang den spanske borgerkrigen. Den ble i stedet holdt i Amsterdam samme år.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 4.7.2026 kl. 19:18 ・ FINN-kode: 468905682
