Bildegalleri
En svensk Bedømmelse af Johan Sverdrup som Taler og Statsmand (1883)
Til salgs
245 kr
Beskrivelse av varen
Trykksaken "En svensk Bedømmelse af Johan Sverdrup som Taler og Statsmand efter Gøteborgs Handels och Sjøfarts-Tidning". Med Forfatterens Tilladelse oversat og udgivet af E[rnst Sverdrup]" Kristiania. Dagbladets Bogtrykkeri, 1883. 39 sider. Skrevet av Beda Collett. Heftet. Noe slitasje.
Selges for 245,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev med Posten)
-----------------
Johan Sverdrup (1816-1892) var en norsk politiker fra 1850-årene og fram til 1889, og statsminister i Norge i perioden 1884–1889. Han er kjent som en av grunnleggerne av partiet Venstre i 1884 og som pådriver for et parlamentarisk styresett i Norge.
Sverdrup var Norges første heltidspolitiker, og ble oppfattet som en usedvanlig talentfull strateg og som en glimrende politisk taler. Han kom til å ha mange viktige posisjoner både i yrkeslivet og etter hvert også i politikken.
Som stortingsrepresentant gjennom mer enn 30 år var Sverdrup venstrebevegelsens ubestridte høvding i årene frem mot 1884. Det året ble han valgt til det nystiftede partiet Venstres første formann, og senere samme år ble han statsminister i Norges første parlamentariske regjering. Hans statsministertid ble problematisk, men også som regjeringssjef medvirket han til å gjennomføre viktige reformprosjekter.
Fra slutten av 1860-årene skjøt en utvikling fart som i løpet av noen år førte til grunnleggende endringer i det norske styresettet, og som det nåværende norske demokratiet i viktige henseender står som et resultat av. Økt makt til Stortinget, opprettelsen av politiske partier og allmenn stemmerett for menn og kvinner var viktige ledd i denne demokratiseringsprosessen, som Johan Sverdrups navn fremfor noe annet er knyttet til.
Etter at Riksretten senvinteren 1884 hadde fradømt statsminister Selmer og de fleste av hans kolleger deres embeter, fulgte en regjering ledet av Anton Martin Schweigaards sønn Christian H. Schweigaard. Dette såkalte «aprilministeriet» gikk imidlertid av etter bare to måneder, og Sverdrup støttet deretter tanken om et sentrumsministerium ledet av professor og tidligere statsråd Ole Jacob Broch. Etter at Broch hadde frasagt seg oppdraget, dannet Sverdrup sin regjering 26. juni 1884 (i tillegg til å bli statsminister i Kristiania overtok han Marinedepartementet). Det kan diskuteres om utnevnelsen innebar en definitiv innføring av et parlamentarisk styresett. Iallfall står vi her ved det avgjørende veiskillet i parlamentarismens utvikling i Norge.
Sverdrup var tidlig eldet og ved dårlig helse, og han var enda mer enn før en ensom mann – han måtte flytte inn i statsministerboligen Stiftsgården uten sin kone, som var gått bort ett år i forveien. Selv gav han uttrykk for at han ikke egentlig hadde ønsket å overta som regjeringssjef. Likevel gikk han til gjerningen med energi og ambisjoner, men det skulle snart vise seg hvor vanskelig det var å disiplinere og lede den uensartede venstrekoalisjonen som hadde brakt ham til makten.
De problemene Sverdrup nå fikk med den radikale delen av Venstre, skyldtes for en del regjeringens sammensetning. Ingen ytterliggående venstreledere kom med i den; derimot ble det gitt plass for en rekke politikere fra sentrum og den moderate delen av Venstre, blant dem Ole Richter, Ludvig Daae og Sverdrups egen brorsønn Jakob Sverdrup. For en del skyldtes dette at Sverdrup hadde måttet overta noen av de statsrådskandidater som hadde stått på Brochs liste.
Det ble forventet av regjeringens støttespillere at den snarest mulig skulle ta skritt til å få gjennomført Venstres sentrale merkesaker. Først gjaldt det å lose statsrådssaken i havn. For ikke å rippe opp i det kinkige vetospørsmålet ble det besluttet å legge til grunn og vedta et nytt forslag (det såkalte «Livius Smitt B»).
I 1889 avsluttet Sverdrup sin politiske karriere som en slagen mann etter å ha fått mange i venstrebevegelsen mot seg. Han fulgte opp sine bestrebelser for å få til en forsoning mellom de to venstrepartiene. I dette øyemed utgav han i 1890 skriftet Fra Venstremænd til Venstremænd, men forsøket førte ikke frem. Høsten 1891 ble han valgt til stortingsmann for Stavanger amt på Moderate Venstres liste. Han var imidlertid alvorlig syk og kom ikke til å delta i det nye Stortingets forhandlinger.
- - - -
Beata «Beda» Wilhelmina Collett (født Kihlbom 27. mai 1837 i Mariestad i Sverige, død 24. juli 1922 i Kristiania) var en norsk-svensk forfatter, journalist og filantrop.
Beda Collett var datter av kjøpmann Nils Elias Kihlbom og Beata Holmin. Hun ble første gang gift med provinsiallege Carl Henrik Sandelin (d. 1871), og fikk i dette ekteskapet datteren Ellen Beata Elisabeth Sandelin (1862-1907), som hadde legepraksis i Stockholm. Hun ble annen gang gift 26. januar 1879 med postmester og fogd William Collett (1840-1915) av slekten Collett.
Beda Collett arbeidet i yngre dager med journalistikk, først i svenske, og senere i norske aviser. Hun utga også fortellinger og småskrifter.
Fra 1890-årene engasjerte Collett seg i de samfunnsmessige anliggender i Larvik. Hun var i mange år leder for Larviks sanitetsforening, og beskjeftiget seg med de lokale sanitetsforholdene, og især tuberkulosesaken. Hun var ildsjelen bak Tuberkulosehjemmet i byen, et hjem som ble innviet på Colletts 79-årsdag, 27. mai 1917.
20. oktober 1915 ble hun ved amtmann Abraham Berge i Jarlsberg og Larviks amt overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år hadde hun etter sin ektemanns død flyttet til Kristiania, hvor hun ble boende sine siste leveår.
Bibliografi:
1883: En svensk Bedømmelse af Johan Sverdrup som Taler og Statsmand (etter Göteborgs Handels och Sjöfartstidning, oversatt og utgitt av Ernst Sverdrup, Kristiania
1883: Ikke En blandt Hundre (Idéen efter Frantz Hoffmann), Grøndahl, Kristiania
1887: Absolut Sikkerhed – en Fortælling
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 4.7.2026 kl. 15:47 ・ FINN-kode: 468896315
