Bildegalleri
(1/6)
Hovpleje. Beslagsmedens bog til hesteejeren.
Til salgs
210 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Hovpleje. Beslagsmedens bog til hesteejeren. Forebyggelse og behandling af hov- og benproblemer hos heste." Av Verner Kristoffersen. Trykket i 2003 (2. utgave). 229 sider.
Selges for 210,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
-------------------
Hestesko er beslag av smijern, formet etter nedre kant av hestens hover og festet på undersiden av hovene med jernsøm. Sømmen ble krøket på yttersiden av hoven. Hensikten med hesteskoen er dels å hindre slitasje på hoven, dels å gi hesten bedre feste mot grunnen.
Hesteskoen er formet som en bøyle. På armene som går bakover har de fleste hestesko haker eller pigger. Noen hestesko, særlig slike som blir brukt om vinteren, har et grev (hake) fremst på skoen. Det er hovslagerns oppgave å tilpasse hesteskoene etter hestens hover.
I forhistorisk tid ble det ikke brukt hestesko i Norge. Det ble imidlertid festet isbrodder til hestenes hover, om det vitner funn fra Osebergskipet og Gokstadskipet og flere steder i Norge, særlig på Østlandet. Disse broddene hadde nederst et jern med en pigg; jernets ender var bøyd oppover til feste.
Flere typer hestesko ble tatt i bruk i middelalderen. De eldste var lette og tynne. De fleste hadde haker. Noen mangler en hake, mens andre manglet den ene siden. Såkalte "spanske" hestesko hadde haker som skrånet fremover. Mot slutten av middelalderen kom de "gammeltyske" hesteskoene som var større og tyngre enn de tidligere modellene.
I følge folkelige forestillinger brakte hesteskoen lykke. Av den grunn har mange spikret en hestesko over inngangsdøren. Åpningen skal vende oppover, slik at lykken ikke renner ut.
- - - -
Hover er tykke, faste horndannelser som omgir det ytterste tåleddet hos hester og andre dyr i hesteslekten. Den svarer til neglen hos mennesket, kloen hos rovdyr og kloven hos svin og drøvtyggere.
Hoven er en solid fortykkelse av overhudens hornlag og omslutter følgende deler: hovbenet, hovleddet, hovsenebenet, den nederste ende av kronbenet, nederste parti av draktbruskene og de omkringliggende bløte vev, som er rike på blodårer og nerver. Den utvendige delen av hovkapselen vokser stadig ned fra kronen og må derfor, hvis hesten ikke går uskodd, beskjæres. Også om hestene ikke skal skos, må de beskjæres regelmessig, vanligvis hver 6–8 uke for hester som er i bruk. Ved skoing beskjæres alltid hovene.
Mange feil og sykdommer i ben og hover kan skyldes feil beskjæring eller skoing. Hovmekanismen eller hovspillet er betegnelse på at hoven vider seg ut i draktene når hesten trår på foten. Skoingen må ikke hindre hovspillet.
- - - -
Hest er et husdyr som tilhører ordenen hovdyr, og er en dyreart i familien hester. Hestefamilien består av sebra, esel og hest. Hestefamilien karakteriseres ved at den tredje tåa er utviklet og sammen med en velutviklet horndannelse utgjør hoven.
Alle dagens hesteraser antas å stamme fra den utdødde villhesten tarpan. Hest ble temmet for cirka 6500 år siden på de eurasiske steppeområdene, med ulike sentre for temming fra Mongolia til Ukraina. Nyere studier av hesterasenes Y-kromosom viser at de fleste av dagens raser, bortsett fra noen nordeuropeiske, stammer fra noen hingster fra Orienten, enten tyrkiske eller arabiske.
Hester har en enestående tilpasningsevne og finnes nå som husdyr i nesten alle land. Forvillede hester finnes i Nord- og Sør-Amerika samt Australia, hvor de som regel lever i mindre flokker. I verden er det over 60 millioner hester, fordelt på mange raser. Tidligere antok en at det fantes over 800 hesteraser, disse tallene er nå nedjustert til mellom 300 og 600 fordi raser er utdødd eller fordi samme rase finnes i mange land, men tidligere ble registrert som ulike raser. Mange raser er lokale/nasjonale, mens mer enn 70 er internasjonale.
Menneskene har avlet frem hester til ulike formål, og dette har gitt betydelig variasjon i størrelse og utseende. Opprinnelig ble tamhesten avlet for transport, trekkraft, kjøtt og/eller hud/skinn. I dag er hesterasene først og fremt avlet for sport- og fritidsformål, selv om hesten som trekkilde fortsatt er viktig i deler av verden. De ulike bruksområdene har ført til en ekstremt stor variasjon i type og størrelse. De argentinske falabellaene har for eksempel en mankehøyde på maksimalt 76 centimeter, mens engelske shirehester kan måle opp mot 200 cm ved manken og veie over 1000 kilo. Både forbena og bakbena har sener som avlaster muskulaturen under hvile. Hesten kan dermed stå uten å bli sliten og den sover gjerne stående.
Hannen hos hester kalles hingst og hunnen hoppe. En kastrert hingst kalles vallak.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 23.6.2026 kl. 12:25 ・ FINN-kode: 467860165
