Bildegalleri
(1/8)
The armed forces of the United Kingdom
Til salgs
90 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "The armed forces of the United Kingdom." Redaksjon ved Chris Chant. Utgitt i 1980. 80 sider. Rikt illustrert.
Selges for 90,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev)
-------------------
Det britiske forsvaret (British Armed Forces) er et av de største i NATO og samlet sett det sterkeste i Europa – etter Russland. Det har drøyt 180 000 soldater, hvorav rundt 150 000 i stående styrker i 2025. Storbritannia har et profesjonelt, vervet forsvar som med bakgrunn i britisk stormakts- og kolonihistorie fortsatt har en global tilstedeværelse.
Det britiske forsvaret er under oppbygging etter en periode med reduksjoner som fulgte den kalde krigen. I likhet med andre europeiske land har Storbritannia trappet opp moderniseringen av sitt forsvar etter Russlands fullskala-angrep på Ukraina i 2022.
Det britiske og norske forsvaret har, særlig fra og med andre verdenskrig, hatt et tett samarbeid. Storbritannia er en av Norges aller nærmeste, strategiske allierte, både innenfor NATO-alliansen og bilateralt.
Til og med andre verdenskrig var Storbritannia den ledende sjømakten, og britiske krigsskip deltok blant annet under slaget om Narvik i 1940.
Med sin bakgrunn som stormakt, med globale politiske og økonomiske interesser, har Storbritannia i flere hundreår vært engasjert i en lang rekke kriger over hele verden. Landet var tungt involvert i de to verdenskrigene og har i nyere tid deltatt i mange internasjonale operasjoner.
Storbritannia var med på å opprette NATO i 1949. Landet er en atommakt.
Statsoverhodet (monarken, kong Charles 3.) er formelt øverstkommanderende for det britiske forvaret. Reelt styres det av regjeringen gjennom forsvarsdepartementet (Ministry of Defence) ved forsvarsministeren (Secretary of State for Defence), mens parlamentet legger de politiske og økonomiske rammene.
På politisk nivå styres forsvaret gjennom flere komiteer, framfor alt Defence Council og Defence Board, som begge ledes av forsvarsministeren. Det er egne styrende organer (Admiralty Board, Army Board og Air Force Board) for de respektive forsvarsgrener
På fagmilitært nivå ledes forsvaret av en forsvarssjef (Chief of Defence Staff), gjennom en øverste forsvarsledelse (Chiefs of Staff Committee). Foruten å lede forsvaret, er forsvarssjefen den fremst militære rådgiver for forsvarsministeren og regjeringen.
Storbritannia har, som stormakt og historisk kolonimakt, flere tilnærminger til militært samarbeid, både på regional og bilateral basis. De politiske, strategiske rammene for utvikling og bruk av forsvaret legger stor vekt på alliansesamarbeid, primært gjennom NATO, men også andre konstellasjoner. Ett av dem er det trilaterale partnerskapet mellom Australia, Storbritannia og USA, AUKUS. Det ble inngått i 2021 med vekt på forsvarsindustrielt samarbeid, som svar på en opplevd økende trussel fra Kina i Indiahavet og Stillehavet. De samme tre statene, samt Canada og New Zealand, har opprettet et etterretningssamarbeid under betegnelsen Five Eyes. Med de fem som kjerne er det etablert utvidete grupper, inklusive en Nine Eyes og Fourteen Eyes, som også Norge er med i.
Storbritannia har også initiert, og er ledernasjon, i Joint Expeditionary Force (JEF), opprettet for innsats i Nord-Europa, med Norden og Baltikum, og med Norge som ett av deltakerlandene. JEF står utenfor både NATO og EU.
Et sikkerhetspolitisk samarbeid med EU er opprettholdt etter at Storbritannia forlot unionen i 2020, regulert gjennom et særskilt partnerskap – EU-UK Security and Defence Partnership.
NATO er blitt en enda viktigere ramme for britisk flernasjonalt sikkerhetspolitisk og militært samarbeid etter EU-exiten. Samtidig har krigen i Ukraina ført til et forsterket samarbeid med EU. Storbritannia deltar i det europeiske samarbeidet om støtte til Ukraina, blant annet gjennom kontaktgruppen Ukraine Defense Contact Group (UDCG), EU Military Assistance Mission (EUMAM) og treningsprogrammet Interflex, der Norge og Storbritannia har et tett samarbeid.
Storbritannia har et tett sikkerhetspolitisk og militært samarbeid med en rekke land. USA står i en særstilling, både av historiske og strategiske årsaker. Dette er, særlig fra britisk side, framholdt som et helt spesielt og nært forhold («special relationship»), mest som følge av samarbeidet i kampen mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
Foruten USA er Canada og Norge de nærmeste allierte i det nordatlantiske området; Frankrike, Italia, Tyskland, Polen og de baltiske stater, så vel som Ukraina, på det europeiske kontinentet. I Indo-Stillehavsområdet er Australia, India, Japan og Sør-Korea samt Taiwan nære samarbeidspartnere. Storbritannia har også, ikke minst gjennom eksport av forsvarsmateriell, et nært samarbeid med blant andre Saudi-Arabia.
Etter USA regnes gjerne Canada som den nærmeste bilaterale samarbeidspartneren, noe som både også skyldes en historisk tett tilknytning, og interessefellesskap i Nord-Atlanteren og Arktis. Som følge av Russlands invasjon i 2022 har Storbritannia blitt en av de fremste samarbeidspartnerne for Ukraina I 2024 var Storbritannia det første landet som inngikk en bilateral sikkerhetsforpliktelse overfor Ukraina.
Med Russlands tiltagende aggresjon på 2020-tallet er forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Tyskland styrket. Også i lys av den øke trusselen fra Russland inngikk Storbritannia i 2025 en forsvars- og sikkerhetspolitisk avtale med Polen.
Storbritannia er en av Norges fremste strategiske partnere, med et nært forsvarspolitisk og militært samarbeid som stammer fra andre verdenskrig. De to land har felles interesser særlig i det nordatlantiske og arktiske området, og samarbeider tett om maritim overvåking, med ubåter og patruljefly. Britiske avdelinger var under den kalde krigen øremerket for innsats i Norge, og enkelte, særlig fra Royal Marines, trener fortsatt regelmessig i Norge. Norske spesialstyrker, og den norske marinen, har lenge hatt et nært samarbeid med tilsvarende britiske. Den strategiske betydningen av det tosidige forholdet ble understreket i 2025, da Norge valgte å gå til anskaffelse av britiske fregatter, med en intensjon om felles utvikling og utnytting av fartøytypen, som også britene tar i bruk. Fregattanskaffelsen var ett element i den nye avtalen om utvidet forsvarssamarbeid inngått mellom Storbritannia og Norge, i desember 2025. Her legges det opp til en tettere integrering av norske og britiske styrker, også for hurtig forsterkning av Norge i krise og krig, så vel som felles droneprosjekter i nordområdene.
Storbritannia har ulike former for bilateralt militært samarbeid med en lang rekke stater, først og fremst gjennom bidrag til utdanning og trening, men også gjennom utplassering av britiske styrker.
Storbritannias forsvar har i nyere tid, ikke minst som følge av NATO-medlemskapet og det nære forsvarspolitiske samarbeidet med USA, og i likhet med andre allierte, endret hovedinnretting etter den kalde krigen. Med en antatt vedvarende avspenning i Europa ble også den britiske forsvarsmakten bygd ned på 1990-tallet, samtidig som deltakelse i flernasjonale operasjoner fortsatte, blant annet under Golfkrigen i 1990-1991, og under krigene på Balkan på 1990-tallet.
Storbritannia ble en hovedaktør i den globale krigen mot terror, initiert av USA etter terrorangrepene i 2001, med deltakelse blant annet i koalisjonsstyrkene i Afghanistan og Irak, og i kampen mot al-Qaida og Den islamske staten (IS). Med uttrekkingen av amerikanske og andre styrker, inklusive de britiske, fra Afghanistan i 2021, var fasen med krigen mot terror over. Deretter har fokuset også for det britiske forsvaret vært rettet mot trusselen fra Russland og krigen i Ukraina, samt Kinas styrkeoppbygging.
Hovedoppgaven til det britiske forsvaret i fredstid er til enhver tid å stille de styrker som anses nødvendige for Storbritannias sikkerhet, inklusive for evakuering av britiske borgere i utlandet, og å gi støtte til sivile myndigheter ved kriser hjemme. Forsvaret skal også være i stand til å håndtere sikkerhetsutfordringer i oversjøiske terroritorier, inklusive ved utplassering av styrker ved britiske baser. Videre skal det britiske forsvaret delta i internasjonale operasjoner, også humanitære.
Det britiske forsvaret består i hovedsak av tre forsvarsgrener (branches), der Marinen av historiske årsaker rangeres fremst og omtales som «Senior Service», mens Hæren er den største, med drøyt halvparten av alle tjenestegjørende. I 2025 besto British Armed Forces av i overkant av 180 000 soldater, med rundt 150 000 i stående styrker (regular forces); resten som reserver (reserve service). Storbritannia har ikke verneplikt, og styrkene består av vervede, profesjonelle soldater.
Kvinner tjenestegjør på lik linje med menn, i alle forsvarsgrener. Drøyt ti prosent av samlet personellstyrke er kvinner (2025).
Størstedelen av det britiske forsvaret har fast tilhold i Storbritannia. Mindre styrker er stasjonert, derunder ved egne baser, flere steder i verden.
British Armed Forces er organisert med forsvarsgrenene Hæren (British Army), Marinen (Royal Navy) og Luftforsvaret (Royal Air Force).
En egen avdeling med vervede soldater fra Nepal, ledet av britiske offiser, inngår i Hæren: The Royal Gurkha Rifles ble opprettet i 1994, men bruk av gurkhasoldater går helt tilbake til 1700-tallet.
Hæren har en personellstyrke på vel 80 000, inklusive gurkhasoldater og reservister, og er den største av forsvarsgrenene. Hæren er organisert med divisjoner og brigader som kjerne, og har – i tillegg til de regulære styrkene i Storbritannia – ansvar for enheter i britiske oversjøiske territorier. To spesialstyrker inngår i strukturen: Special Air Service (SAS) og Special Reconnaisance Regiment (SRR).
Den moderne britiske hæren ble opprettet i 1707 da England og Skottland ble forent, og de to lands landmilitære avdelinger gikk inn i én felles styrke. Den britiske hæren har deltatt i så godt som alle kriger Storbritannia har vært involvert i siden, og spilte en viktig rolle i å forsvare britiske interesser innenfor imperiet.
Marinen har en personellstyrke på circa 33 000 inklusive reservister, fordelt på Royal Navy og Royal Marines, som til sammen inngår i hva som offisielt benevnes His Majesty's Naval Service. Den tradisjonelle flåten, med overflatefartøy og undervannbåter, hører til Royal Navy. Etter den kalde krigen er flåten sterkt redusert, og prioritet ble gitt til ubåt-våpenet. Royal Marines er en amfibisk styrke med et marineinfanteri spesialisert for kamp i kystnære og arktiske strøk, samt innsats i fjellområder. En spesialstyrke, Special Boat Service (SBS), inngår i Marinen.
Den britiske marinen ble opprettet i 1546 og er den eldste av forsvarsgrenene. I 1707 ble den daværende engelske og skotske marine slått sammen til det som ble den moderne Royal Navy. Den deltok med avgjørende styrke i en rekke kriger, inklusive andre verdenskrig. Inntil da utgjorde Royal Navy verdens sterkeste sjøforsvar, og var avgjørende for å sikre Storbritannia et verdensomspennende imperium, som i sin tur gjorde landet til en dominerende stormakt.
Flyvåpenet har en personellstyrke på circa 32 000, inklusive reservister. Royal Air Force er organisert i luftkommandoer med tilhørende grupper (groups); skvadroner og luftvinger. I tillegg til flystasjoner i Storbritannia, bemanner RAF baser på Kypros, Falklandsøyene og Gibralter, samt Ascension-øyene.
Det britiske flyvåpenet ble opprettet i 1918, og er den yngste av forsvarsgrenene. Det ble til ved at de daværende flyavdelingene i hær og marine – Royal Flying Corps og Royal Naval Air Service – ble slått sammen. Royal Air Force ble sterkt utbygd under andre verdenskrig. RAF bidro i avgjørende grad til forsvaret av Storbritannia, blant annet under Battle of Britain.
Det britiske romforsvaret (UK Space Command) er stasjonert med flyvåpenet, men er en felleskommando bemannet med personell fra alle forsvarsgrener.
De britiske etterretningstjenestene tilhørende forsvarsgrenene og romkommandoen ble i 2025 besluttet samlet under en felleskommando; Military Intelligence Services (MIS).
Det britiske forsvaret er utrustet med en blanding av gammelt og nytt materiell, hvorav en stor del er britisk-produsert. Storbritannia har en betydelig forsvarsindustri. Som en del av styrkingen av det britiske forsvaret på 2020-tallet inngår modernisering av store deler av forsvaret, ikke minst Marinen.
Hæren er satt opp med blant annet 227 stridsvogner av typen Challenger 2; 338 stormpanservogner av typen Warrior; 89 selvdrevet artilleri; 796 pansrede personellkjøretøy, og tre landgangsfartøy. I tillegg har Hæren lavforsvars- og selvforsvarsluftvernmissiler, og middelstunge droner.
Marinen består av en flåte som omfatter ti atomdrevne undervannsbåter, hvorav fire strategiske av Vanguard-klassen; to hangarskip av Queen Elizabeth-klassen; to dokklandingsskip av Albion-klassen; så vel som seks jagere, tolv fregatter, 26 patruljefartøy, ni minesveipere og fire hjelpefartøy. Royal Marines har blant annet to patruljefartøy og 26 landgangsfartøy, samt lett artilleri og selvforsvarsluftvernmissiler.
Flyvåpenet er satt opp med 153 kampfly (127 Typhoon og 26 F-35B Lightning II); tre AWACS-fly og tre ELINT-fly; seks rekognoseringsfly, ti tank- og transportfly (Voyager); 44 transportfly og 144 treningsfly, hvorav 39 Hawk som også kan brukes som lette kampfly, fem helikoptre og elleve tunge kampdroner. Royal Air Force er, i likhet med det norske Luftforsvaret, tilført P–8 Poseidon maritime overvåkingsfly.
I helikopterstyrken Joint Helicopter Command inngår 50 Apache kamphelikoptre, 55 flerbrukshelikoptre og 114 transporthelikoptre.
Storbritannia har strategiske, kjernefysiske styrker som omfatter fire undervannsbåter av Vanguard-klassen og 48 Trident II ballistiske missiler, samt et varslingssystem for ballistiske missiler under Royal Air Force.
Det britiske forsvaret har deltatt i kriger over hele verden siden 1500- og 1600-tallet. Militærmakt ble brukt for å sikre handelsruter og etablere kolonier, særlig i Asia, Afrika og Nord-Amerika, ofte i konkurranse med andre europeiske makter og lokale herskere.
På 1700- og 1800-tallet deltok britiske styrker i blant annet kriger mot Spania og Nederland, Napoleonskrigene, konflikter i Afghanistan, Burma, Kina og Sør-Afrika, samt flere mindre kriger knyttet til imperiet.
På 1900-tallet dominerte første og andre verdenskrig, der Storbritannia var blant hovedaktørene og mistet store deler av sine styrker. Etter 1945 deltok britiske styrker i okkupasjonen av Tyskland og i en rekke konflikter under den kalde krigen, blant annet Koreakrigen og Suezkrisen. Senere har Storbritannia deltatt i Falklandskrigen, operasjoner i Nord-Irland og en rekke FN-, NATO- og koalisjonsoperasjoner, inkludert på Balkan, i Irak, Afghanistan, Libya og Baltikum, samt i flere FN-oppdrag i Afrika og Midtøsten.
Storbritannias moderne forsvar stammer fra 1500- og 1600-tallet da England var en maritim stormakt, og fra unionen mellom England og Skottland inngått i 1707, da de to lands militære styrker ble slått sammen til det som er blitt Royal Navy og British Army. Deretter, og særlig med etableringen av kolonier på 1800-tallet innenfor Det britiske imperiet, framskyndet av den industrielle revolusjon, ble Storbritannia verdens fremst stormakt – og militærmakt.
Under begge verdenskriger mobiliserte Storbritannia gjennom verneplikt en samlet styrke på fem millioner. Etter begge krigene ble forsvaret bygd ned til fredsdrift. En ny opprustning tok til fra midten av 1930-tallet, da krig igjen truet. Etter den kalde krigen ble det britiske forsvaret igjen bygd ned, før en oppbygging tok til som følge av krigen i Ukraina, fra 2014, og særlig etter den storstilte russiske invasjonen i 2022.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 12.6.2026 kl. 14:53 ・ FINN-kode: 466776371
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
